Generasjonsregnskap er en oppstilling som viser offentlige inntekter og utgifter på lang sikt som følger av politiske beslutninger som allerede er truffet og av andre forhold som kan forutsies.
Begrepet har fra 1990-årene fått stor aktualitet på grunn av de forpliktelsene til alderspensjoner som staten har påtatt seg gjennom folketrygden.
Denne delen av generasjonsregnskapet bygger på befolkningsprognoser: Man kan med stor sikkerhet forutsi hvor mange personer som vil være i pensjonsalder én generasjon frem i tiden, og hvor store tilleggspensjoner disse har krav på. Videre kan man lage forholdsvis sikre anslag for innbetalingene til folketrygden.
Trygdeforpliktelsene spiller en sentral rolle i generasjonsregnskapet i alle land. I Norge har også statens inntekter fra petroleumsvirksomheten blitt tillagt stor betydning, fordi man forutser en bestemt utvikling av disse. De vil reduseres etter at uttellingene til alderspensjoner har begynt å stige vesentlig.
For å hindre at pensjonsuttellingene skal gjøre det nødvendig med en dramatisk skjerping av skattene, ble Statens petroleumsfond (nå Statens pensjonsfond - Utland) opprettet i 1990 og tilført midler fra 1996. Det la også grunnlaget for en ny alderspensjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.