globalisering

Nesten ingen samfunn har eksistert uten kontakt med andre, men nettverkene som knytter ulike deler av verden sammen har blitt mer omfattende og vidstrakte over tid. Migrasjon og mobilitet over store avstander kan spores tilbake til steinalderen gjennom arkeologi, genetikk og språkvitenskap. Fra slutten av steinalderen og gjennom bronsealderen drev de tidligste statsdannelsene i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia handel med metaller og luksusvarer, og knyttet diplomatiske bånd til hverandre og til sine naboer. Lignende regionale prosesser skjedde i Øst-Asia og Mellom-Amerika.

I første årtusen før vår tidsregning (fvt.) ble de tettest befolkede delene av den såkalte gamle verden; Europa, Asia og Nord-Afrika samlet i en håndfull store imperier. Med dette fulgte utbygging av veinett, byråkratiske og juridiske rammeverk, folkeforflytninger og varebytte. Handelsfolk og soldater skapte nettverk mellom imperiene og folk som levde i randsonene. Havområder, særlig Middelhavet og Det indiske hav, samt de store steppe- og ørkenområdene i Asia, lot handelsfolk og nomader opprettholde forbindelser mellom de store imperiene. Med på lasset fulgte de første pandemiene, det vil si smittsomme sykdommer som spredte seg over store områder. Når politiske strukturer ble endret eller oppløst, slik det skjedde med Han-Kina på 200-tallet evt. og Romerriket på 400-tallet, etterlot de varige nettverk innenfor områdene de hadde styrt.

I middelalderen vokste disse nettverkene ytterligere som følge av arabiske og mongolske erobringer samt islamsk og buddhistisk misjon. Europeiske stater ekspanderte mot øst og sør i prosesser som kombinerte handel, væpnet ekspansjon og kristen misjon. Oppdagelsen av Amerika (Kristoffer Columbus), sjøveien fra Europa til India (Vasco da Gama) og etableringen av europeiske handelsstasjoner og kolonier fra slutten av 1400-tallet skapte nettverk på Atlanterhavet og Stillehavet som for første gang bandt sammen mesteparten av jordkloden. Handel med asiatiske krydder og tekstiler, afrikanske slaver, amerikanske kolonialvarer og europeiske ferdigvarer skapte globale produktkjeder og integrerte markeder for første gang i historien.

I takt med europeisk imperialisme på 1800- og tidlig 1900-tall ble det utviklet juridisk, institusjonell og fysisk infrastruktur for global overføring av varer, informasjon og penger, og det begynner å gi mening å snakke om en verdensøkonomi. Dette skjøt fart etter andre verdenskrig, og særlig etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, da så godt som hele verden ble integrert i dette systemet.

Et kjennetegn ved denne formen for globalisering er utviklingen av gjensidig avhengighet. Det betyr at endringer i en del av et system fører til endringer i andre deler. Et eksempel på dette kan være at endringer i økonomisk utvikling i en del av verden kan ha globale ringvirkninger, som i sin tur virker tilbake på økonomien der utviklingen startet.

Helt tilbake til steinalderen kan vi se at kulturuttrykk sprer seg og tas i bruk over store områder. Et tidlig eksempel er matkultur i ulike deler av verden, med utgangspunkt i spredningen av det første landbruket. Deler av språkfamiliene som fortsatt dominerer verden i dag spredte seg over Asia, Europa og Nord-Afrika alt i stein- og bronsealderen. De store imperiene i jernalderen skapte kulturelle pakker som har fortsatt å prege verden, med spor blant annet i språk, filosofi, rettssystemer, klesdrakt og kjønnsroller. Aller tydeligst er dette kanskje med hensyn til religion, som spredte seg over store avstander og på tvers av statsgrenser. Dette var ikke enveisprosesser, men førte likevel til mer ensartede kulturuttrykk over store regioner.

Europeisk ekspansjon fra slutten av 1400-tallet og særlig imperialismen på 1800- og 1900-tallet, brakte vestlig språk, kultur og institusjoner til store deler av verden, men satte også i gang folkeforflytninger gjennom slavehandel, deportasjoner, kontraktsarbeid og frivillig migrasjon, som førte til gjensidig kulturutveksling mellom alle kontinenter.

Siden 1800-tallet og især med massemedier, populærkultur, reklame og siden 1990-tallet også internett, har kulturuttrykk kunnet spre seg svært raskt og over store områder. På den ene siden har denne typen globalisering medført det vi kan kalle kulturell standardisering, i det for eksempel amerikansk, kinesisk eller arabisk kultur spres til nye grupper. Konsumenter har likevel vist seg å ikke passivt overta uttrykk utenfra, men å passe dem inn i eksisterende praksiser og avvise elementer de ikke ønsker. Slik har verden blitt likere i stort, men samtidig også mer mangfoldig for den enkelte forbruker, som bevisst eller ubevisst kan velge, vrake og sette sammen kulturuttrykk.

Fram til rundt 1800 kunne ikke informasjon bevege seg raskere enn mennesker, og mennesker og varer kunne ikke flytte seg raskere enn det de selv var i stand til, ved hjelp av dyr eller med seilskip. Kommunikasjon var også sterkt påvirket av årstidene, som bestemte om veier var farbare og om det var trygt å seile. På slutten av 1500-tallet var således responstiden mellom senteret i det habsburgske koloniriket, Sevilla i Sør-Spania, og den mest fjerntliggende utposten, Manila på Filippinene ca. to år – under gunstige forhold og hvis alt gikk bra underveis.

Med jernbaner, nye seilskip, dampskip og telegraf ble det i løpet av 1800-tallet mulig å nå alle deler av Jorda i løpet av et par måneder, og informasjon kunne spre seg i løpet av få timer eller dager. I løpet av første del av 1900-tallet kom telefon og radio i bruk, noe som muliggjorde sanntidskommunikasjon. I etterkrigstiden fulgte TV, satellittkommunikasjon og så internett. Store jetfly har gjort det praktisk mulig å flytte mennesker og varer over hele jordkloden i løpet av et par døgn. Fallende priser og økte inntekter har gjort dette tilgjengelig for store deler av verdens befolkning. Denne prosessen beskrives gjerne som kompresjon av tid og rom.

Globaliseringsprosessene har ikke skjedd uavbrutt, eller uten motstand og tilbakeslag. Langdistansenettverk i Eurasia brøt for eksempel sammen i overgangen mellom bronsealder og jernalder. Sammenbrudd i jernalderimperiene og de ulike kolonirikene i nyere historie førte til svakere regional integrasjon. Covid 19, vestlige sanksjoner mot Russland og Kina, og tendenser til økt økonomisk proteksjonisme og strengere immigrasjonskontroll har bremset globaliseringsprosessene på 2000-tallet.

Gjennom hele historien kan vi også se reaksjoner på globaliseringsprosesser. Innvandring har ofte skapt motstand. Fremmede kulturuttrykk har blitt avvist av mange og ført til bevissthet om egen identitet, og politiske myndigheter har på ulike vis forsøkt å begrense fri bevegelse av ideer, mennesker og varer. Over tid er tendensen i retning av stadig sterkere integrasjon likevel ikke til å ta feil av, og motreaksjonene mot globalisering kan av og til sies å være et produkt av og en del av globaliseringen, for eksempel i tilfeller der globaliseringsmotstandere tar i bruk sosiale medier for å organisere seg effektivt.

Mens det er lett å finne prosesser i fortida som minner om og leder fram til globaliseringsprosesser i dag, er det omstridt når det gir mening å snakke om at verden ble globalisert. Enkelte vil gjøre fenomenet allmennmenneskelig og føre starten tilbake til steinalderen, bronsealderen eller antikken. I disse periodene var ikke hele verden integrert i samme nettverk, og det er i så fall snakk om globaliseringsprosesser heller enn om en globalisert verden. Historikere som setter starten fra slutten av 1400-tallet og fram til 1800-tallet legger vekt på at hele jordkloden ble trukket inn i samme nettverk i denne perioden som følge av europeisk ekspansjon.

Historikere og samfunnsvitere som setter starten til 1800-tallet, har gjerne lagt vekt på det vi har kalt kompresjon av tid og rom. De, primært samfunnsvitere, som har argumentert for at globaliseringen først tok til etter andre verdenskrig, etter 1980 eller omkring år 2000, har lagt vekt på internasjonale institusjoner, integrerte finansmarkeder, den kalde krigens slutt eller utviklingen av internett. I tillegg har de lagt vekt på at omfanget og graden av integrasjon er kvalitativt annerledes enn i tidligere perioder.

• verdens historie

• Osterhammel, Jürgen og Petersson, Niels P. (2005). Globalization: A Short History. Princeton NJ: Princeton University Press.
• Scholte, Jan Aart (2005). Globalization: A Critical Introduction, andre utgave. Basingstoke: Palgrave Macmillan.
• Aase, Andreas (2021). En kort introduksjon til globaliseringens historie før 1800. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.