gomlere

Gomlerne er delt i to hovedgrupper:

1. Orden Cingulata, som inkludere alle beltedyr. Disse har et ryggskjold bestående av benplater.
2. Orden Pilosa, som inkludere maurslukere og dovendyr. Pilosa betyr hårete, og alle dyrene i denne ordenen har kraftig pels. Det er to underordner: Vermilingua (som betyr ormetunger), bestående av maurslukere, og Folivora (som betyr løvspisere), bestående av dovendyr.

Funn av fossiler viser at mangfoldet var mye større tidligere og omfattet arter som kjempedovendyr og kjempebeltedyr.

Utseendemessig er gomlerne temmelig ulike, men de deler flere særegne fysiologiske trekk. Leddene som forbinder knoklene i den nedre delen av ryggraden er utypiske i forhold til de hos andre pattedyr (det latinske navnet Xenarthra betyr 'fremmede ledd'). Dette bidrar til å forsterke forbindelsen mellom ryggsøylen og bekkenbenet, noe som er antatt å være en fordel når dyrene graver med forbena.

Gomlerne ble tidligere kalt «Edentata», som betyr tannløs, men det er bare maurslukerne som fullstendig mangler tenner. Beltedyr og dovendyr kan ha ulikt antall tenner som mangler emalje, men som vokser hele livet. Sammenlignet med andre pattedyr på samme størrelse har gomlerne usedvanlig lavt stoffskifte. Dette gjør at de har lav kroppstemperatur og er lite energiske.

Gomlerne har sin opprinnelse i Sør-Amerika, der mesteparten av både nålevende og utdødde arter finnes. Man har funnet fossiler fra mer enn 200 utdødde slekter, der de eldste er datert tilbake til tidsepoken paleocene (65,5–55,8 millioner år siden).

Den eneste gomlerarten som finnes utenfor Latin-Amerika er nibåndbeltedyr, Dasypus novemcinctus, som også finnes i sørlige deler av USA. De utdødde artene hadde et langt større utbredelsesområde som strakk seg nord til Alaska.

• dovendyr
• maursluker
• beltedyr

• IUCN Anteater, Sloth and Armadillo Specialist Group