Kalsiumoksid er en kjemisk forbindelse av kalsium og oksygen. I ren tilstand er det et snøhvitt stoff som fremstilles ved å varme opp kalsiumkarbonat til sterk rødglød. Det har kjemisk formel CaO. Kalsiumoksid er et etsende stoff som på huden fremkaller sår; det kalles derfor også «etskalk». I luft trekker kalsiumoksid til seg karbondioksid og vann.
Teknisk fremstilles kalsiumoksid i stor målestokk ved å varme opp kalkstein, CaCO3, til temperaturer på 1200–1300 °C i høye sjaktovner, i roterende ovner eller i ringovner. Reaksjonen kan beskrives med følgende reaksjonsligning:
CaCO3 → CaO + CO2
Denne prosessen kalles kalkbrenning. Produktet går derfor gjerne under navn av «brent kalk», og på grunn av forurensninger er denne kalken mer eller mindre grå- eller brunfarget. Kalkbrenning har i lang tid vært utført med henblikk på å fremstille «lesket kalk», kalsiumhydroksid.
I tillegg til fremstilling av lesket kalk for anvendelse i bygningsindustrien (mørtel), blir kalsiumoksid anvendt i kjemisk industri for fremstilling av alkalihydroksider, klorkalk, kalsiumkarbid, sement, glass, keramikk med mer.
I jern- og stålindustrien brukes store mengder kalsiumoksid til å fjerne sure oksider i form av smelter av slagg og som avsvovlingsmiddel, og videre i celluloseindustrien for fremstilling av sulfittlut, i glass og keramisk industri, i sukkerindustrien, i garverier med mer.
I landbruket blir oksidet brukt både for å tilføre plantene kalsium og for å nøytralisere syrer som finnes i jorda (se kalking). Kalsiumoksid blir også brukt som fôrkalk for dyr, for desinfeksjonsformål, for rensing av vann, og som middel mot skadeinsekter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.