kinorhyncher

Kinorhynchenes kropp er dekket med en ringdelt kutikula. Hvert ledd har en serie med kitinplater, nesten som et panser. Kutikula skiftes flere ganger under utviklingen. Bakkroppen er ofte forsynt med lange børster, men uten flimmerhår. Forenden har flere kranser av torner, og kan trekkes inn i kroppen. Når de trekker hodet ut og inn av kroppen, beveger de seg forover ved hjelp av tornene. Rekkens vitenskapelige navn betyr «bevegelig snabel». Gjennom snabelen tar de opp næring til en tarm som strekker seg i hele dyrets lengde.

Kinorhynchene er særkjønnet, altså enten hann eller hunn. Forplantningen er lite kjent, men man vet at de bitte små eggene festes til sand eller partikler på bunnen. Larvene, som skifter hud flere ganger, ligner de voksne individene.

Det er kjent om lag 270 arter av kinorhyncher på verdensbasis. Alle lever i sedimenter på havbunnen, og er funnet fra tidevannssonen til flere tusen meters dyp. De kan være meget tallrike, og tettheter på mer enn 10 000 per kvadratmeter er observert. Kinorhynchene lever særlig av diatomeer og bakterier, og er av stor betydning for sedimentenes stoffomsetning.

Kinorhynchene har vært lite studert i Norge. Det er ikke lett å undersøke forekomst av så små dyr. I følge Artsdatabanken er det i 2016 påvist 16 arter av kinorhyncher langs våre kyster. Flere av disse artene tilhører slekten Pycnophyas.

• virvelløse dyr

• Lex: mudderkrager (dansk)