meridian

Ordet meridian kommer fra det greske ordet merides som betyr midt på dagen. Aniximander regnes som ordets opphavsmann. Han gjorde en rekke forsøk med solstråler. Blant annet plasserte han en staur (rett og tynn trestamme) vertikalt på en flat bakke. Da observerte han at sola kastet kortes skygge midt på dagen, og da gikk skyggen i en nord-sør-retning.

Geografiske koordinater måles mot vest eller øst i forhold til nullmeridianen, som går gjennom Royal Greenwich Observatory utenfor London. Et steds lengde angis innenfor intervallet 0 til 180 grader vest eller øst. Nullmeridianen kalles også Greenwich-meridianen og er også kjent som den internasjonale datolinjen.

Meridian danner en storsirkel gjennom Jordens poler. I streng forstand er en meridian ikke en linje på jordoverflaten, men på en rotasjonsellipsoide som utgjør en idealisert modell av Jorden. Som matematisk definert modell av Jorden er ellipsoiden WGS84 internasjonalt akseptert.

Innen astronomi er meridian en storsirkel på himmelkulen gjennom himmelens nordpol og observasjonsstedets senit (og derfor også gjennom himmelens sørpol og nadir). Den skjærer horisonten i nord- og sørpunktet og er den eneste sirkel som både er vertikalsirkel og deklinasjonssirkel.

I en videre betydning kan meridian brukes om alle skjæringslinjer mellom et meridianplan og overflaten av et legeme. Meridianplanet går ut fra en akse som skjærer overflaten i legemets poler. På en kule er meridianene sirkler og kalles også lengdesirkler.

• lengdegrad
• koordinatsystem
• astronomiske koordinater
• terrestrisk referanseramme
• navigasjon