neopaganisme

I Norge er Åsatrufellesskapet Bifrost og Foreningen Forn Sed eksempler på neopaganistiske, organiserte trossamfunn basert på norrøn religion (se også moderne åsatru og norrøn mytologi). Andre nyhedenske retninger er mindre formelt organisert, selv om for eksempel wicca også kan forstås som en ny religion basert på blant annet keltisk førkristen religion.

Gudinnebevegelsen er en enda løsere organisert bevegelse, med fokus på Gudinnen. Hun har mange former og identifiseres også med Moder Jord. Gudinnen er også sentral i wicca, så vel som i den mer kommersielle delen av alternativbevegelsen, i enkelte feministiske miljøer og så videre.

Nysjamanismen kan, i likhet med gudinnebevegelsen, forstås både som en religiøs strømning (se for eksempel indiansk eller samisk religion og noaider eller sjamaner) og som en teknikk innenfor healing og selvutvikling: bruk av rytme og andre virkemidler for å oppnå transe og gjennomføre trommereiser.

Neopaganistiske miljøer holdes gjerne sammen av felles praksis, ikke av felles tro. Praksis kan være ritualer i tilknytning til rytmer i naturen, for eksempel blot. Selv om det påkalles guder under ritualene, står medlemmene fritt når det gjelder hvordan gudene skal forstås: som psykologiske symbolsystemer (jamfør arketyper, Carl Gustav Jung), som okkulte referansesystemer, som uttrykk for krefter i naturen eller som entiteter.

Et viktig skille går mellom en nasjonalistisk og fremmedfiendtlig form for nyhedendom på den ene siden, for eksempel nazitidens Deutsche Glaubensbewegung (Den tyske trosbevegelsen), og på den andre siden naturmystisk og åndelig nyhedendom, som stort sett er blottet for slikt. Eksempler på nyhedenske bevegelser med nasjonalistisk eller fremmedfiendtlig innhold og norrønt tilsnitt er Det norske åsatrosamfunnet og Vigrid.

• moderne åsatru
• norrøn mytologi
• nyreligiøsitet