Overklasse er en vanlig betegnelse på den klassen eller det sjiktet som har den ledende stillingen i et lands sosiale og økonomiske liv, med den politiske makten som følger med det.
Opprinnelig fikk ordet mye av sin betydning gjennom motsetningen til «underklasse», men den kan også kontrasteres med middelklassen og arbeiderklassen.
Historisk sett var overklassen i Norge i stor grad dominert av adelen og embetsstanden, særlig på 1600- og 1700-tallet. Adelskapet bestod av personer som gjerne hadde store gods med tilhørende jord, og som ofte satt i viktige posisjoner i stat og kirke. Med innføringen av eneveldet i 1660 og adelskapets gradvise svekkelse, ble embetsstanden enda mer dominerende. De hadde en nøkkelrolle i styringen av landet, og deres innflytelse var betydelig både politisk og sosialt.
I det moderne Norge er begrepet overklasse mindre tydelig definert, men det kan fortsatt brukes om de mest økonomisk og sosialt privilegerte gruppene. Dette inkluderer ofte personer innen næringslivseliten, finanssektoren og enkelte med arvede formuer. Kjente familiedynastier som har hatt stor økonomisk og politisk innflytelse, som for eksempel familiene Andresen eller Reitan, kan i denne sammenhengen omtales som en del av overklassen.
Sosiologen Maren Toft ved Universitetet i Oslo har gjort betydelige bidrag innenfor eliteforskning i Norge. Hennes forskning fokuserer særlig på hvordan eliter i det norske samfunnet opprettholder og viderefører sine privilegier gjennom sosiale nettverk, familieforbindelser og økonomisk kapital.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.