stjerneanis

Stjerneanis er en slekt som omfatter 44 arter. De hører til familien Schisandraceae. Familien tilhører de basale blomsterplantene og har flere trekk som anses primitive eller opprinnelige blant blomsterplantene; blant annet stort antall blomsterblader der noen er bladlignende og frukt som er sammensatt av enkle fruktblad. Fruktene består av omkring seks til åtte belgkapsler som spriker som en stjerne eller tvare. Hver belgkapsel har ett frø. Artene i slekta finnes i Nord-Amerika og Øst-Asia.

Stjerneanistreet er et lite, eviggrønt tre, opptil åtte meter høyt. Bladene er blanke og mørkegrønne, elliptiske og om lag ti centimeter lange. Blomstene er tokjønnete, små og gulgrønne. Treet får stjerneformede, rustfargede frukter, opptil tre centimeter i diameter. Stjerneanistreet (Illicium verum) kommer fra Sør-Kina og Vietnam.

Tørkede frø og frøkapsler brukes i matlaging. Fruktene høstes før de er modne og tørkes. Smaken sitter i selve frøkapselen. Smaken er aromatisk, varm og søt med kraftig smak av lakris.

De stjerneforma fruktene hos Illicium verum inneholder cirka fem prosent av flyktige oljer, hvorav hovedbestanddelen er anetol. Disse fruktene brukes som krydder i hel eller oppmalt form. Stjerneanis er ikke nært beslekta med anis, som er en skjermplante, men krydderne inneholder noen av de samme aromatiske stoffene, blant annet anetol.

Stjerneanis brukes mest i Østen og India. Frøkapslene brukes gjerne hele og tilsettes i supper og kraft. Krydderet passer til egg, svin, kylling og and. I tillegg brukes det i en rekke krydderblandinger som for eksempel five spice powder og garam masala.

I Vesten brukes stjerneanis først og fremst til fisk og skalldyr, hermetisk frukt, kompotter, fruktsalater og bakverk som for eksempel vørterbrød og julekaker. Stjerneanis brukes også til å smaksette likører, te, drops og konfekt.

Av fruktene utvinnes olje som brukes i næringsmiddel- og legemiddelindustrien, samt innen aromaterapi og i parfymeprodukter. Stjerneanis dyrkes kommersielt i Kina, Vietnam og Laos. Fruktene høstes like før de er modne da innholdet av flyktige oljer er høyest. Høstingen foretas tradisjonelt av barn som tar ned fruktene ved hjelp av kroker festet til lange stenger.

Stjerneanis har vært kjent i Europa i hvert fall siden slutten av 1600-tallet. Krydderet kom hit enten landeveien gjennom Russland, hvor bruken er mer utbredt enn her i Vesten, eller sjøveien som de fleste andre krydder. I Kina har stjerneanis vært brukt som medisin og krydder i flere hundre år, men er ikke nevnt i de tidligste skrifter. Medisinsk har krydderet blitt brukt mot blant annet kolikk, tarmgass og kvalme. Tørkede frukter blir tygget mot dårlig ånde.

• basale blomsterplanter
• anis