stormflo

Stormflo kan gjøre stor skade på lavtliggende land, sjøhus og kaianlegg. For eksempel ble bebyggelsen på øya Grip ødelagt og mange mennesker omkom under stormflo i cirka 1650 og igjen i 1797. Under en storm 16. oktober 1987 var vannstanden 1,5 meter over normalt høyvann i Oslofjorden, noe som sammen med sterk nedbør forårsaket store ødeleggelser, særlig innerst i fjorden.

Spesielt store ødeleggelser kan forekomme når stormflo opptrer samtidig med maksimalt høyt tidevann (springflo). I tillegg kommer effekten av høye bølger forårsaket av stormen.

Ved pålandsvind vil vannmasser stues opp mot kysten. På grunn av jordrotasjonen vil transporten av de øverste vannlagene dreies til høyre for vindretningen på den nordlige halvkulen. (På den sørlige halvkulen dreies transporten til venstre.) Dette kalles Ekman-transport, etter den svenske fysikeren Vagn Walfrid Ekman som utledet teorien. Vinden drar da på overflatelaget, som igjen drar på vannlaget like under overflaten, som igjen drar på vannlaget under, og så videre. Jordrotasjonen fører til dreiningen i retning, den såkalte coriolisakselerasjonen. Dermed stues vann opp for eksempel langs kysten av Vestlandet ved sønnavind, og langs den engelske Nordsjø-kysten ved nordavind.

Stormfloen blir særlig stor i grunne havbukter og områder med brei kontinentalsokkel, som for eksempel sør i Nordsjøen eller i Bengalbukta. Traktformete bukter som for eksempel munningen av Elbe er svært utsatt for stormflo.

En annen mekanisme er at lavere lufttrykk forbundet med stormen gir høyere vannstand (en centimeter svarer til en hektopascal). Men denne mekanismen er av mindre betydning for stormflo.

• storm
• orkan
• ekstremvær
• tidevann
• Ekman
• Ekman-transport
• geostrofi