Restaurantanmeldelse av Dapper Bistro: Tidsriktig

Mathias Steinbru

Publisert 22. april 2022

Lagre artikkel

Dapper Bistro er et frisk pust blant Oslos restauranter, og skiller seg ut med retter som er virkelig gode.

De siste tiårene har eiendomsbesitterne gjort seg fete på generiske kjedebutikker med sin raske mote (fast fashion). Det kveler livet ut av klimaet på planeten, og det dreper bylivet også. Det samme er i ferd med å skje med mattilbudet i byene også.

Hvem vil vel reise til et sted der tilbudet er generiske varianter av dårlig kvalitet? Pizza, sushi, burger. Det er vår egen monokultur av ting som er laget for å skape umiddelbar konfliktløsning innad i familiene. Derfor har vi de såkalte folkelige restaurantene. De som vet å utnytte seg av dårlig dømmekraft utløst av ubalanse i blodsukkeret.

Gubalari: Solid kost med en liten persillekvast på toppen

Restaurantene er folkelige først og fremst i kraft av beliggenhet og reklamebudsjett. Men de tjener haugevis av penger og klarer å skape en lydig tilhengerskare ved bonusprogram og tilbud. Og beliggenhet. For hvis du først er hekta på pommes frites, så trenger du ikke gå langt før du får deg neste skudd.

Men noen viser heldigvis tidvis litt fremsyn i denne monokultiveringen av gateplanet. Det er små perler som dukker opp her og der, med støtte og bedre betingelser av gårdeier. Det er de perlene man skal ta vare på.

Dapper startet som en sykkel- og klesbutikk, før de utvidet med kaffe- og vinbar. Nå har de blitt lokket ned til Bjørvika, der de har utvidet serveringen fra bakst til både lunsj og middag.

Maten på Dapper er kledelig moderne. Vinlisten er laget for de som liker ny vin og ikke er ute etter store kart med flere årganger av eksklusive viner.

Lokalet er delt i en restaurant- og en butikkdel. Et tungt teppe skiller delene, slik at man ikke skal bli fristet til å avbryte middagen for å titte på nye plagg. Det får man gjøre under lunsjen. Det faller meg som en langt mer behagelig måte å handle på, når turene i prøverommet kan belønnes med god kaffe, litt vin og god mat. Kjøkkenet ligger i enden av lokalet, og gir deg mulighet til å se deler av det som skjer når maten tillages, men uten at det er et forstyrrende show-element.

Menyen er kort og fristende. Du kan velge fritt fra kartet, eller bestille kokkens valg.

Måltidet starter med en brødservering. Focaccia på surdeig serveres med husets ricotta, det er luftig og fint, og ferskosten er kremet og syrlig.

Beter i røkt labneh, er en søtlig rett på linje med en dessert. Sødmen fra betene forsvinner litt i alt det søte, men smaken av jord og røtter er til stede. Det er litt friskt, men mest søtt.

En fritert kubbe av polenta med scamorza-ost er gylden og sprø, og den syrlige dippen bryter ned fettet, og bygger opp under det salte og søte fra det dampende innholdet.

To torskekjaker er pannestekt og kommer i følge med litt curry og en sennepsmajones. Det er godt, salt og har piff. En liten og fin rett.

En risotto med taleggio, squashblomster og gresskarkjerner er en fuktig og fin variant av risotto, selv om purister nok ville revet seg i håret. Men sånn er det ofte med italienere, det er ikke mye som skal endres før alt er feil.

Blåskjell, løk og ristet brød. En salat med romesco-saus i bunnen fremstår litt flat i smak, men blåskjellene er fine og smakfulle.

Et stykke stekt breiflabb kommer servert på bein med kryddersmør og bakte, søte løk. Den faste fisken er stekt til perfeksjon, det spruter ut god smak for hvert tygg. En salat ved siden av er sprø, grønn, rød, bitter og salt med smak av sennep og grønne urter. Et glass gamay hever og utdyper smaksbildet.

Servicen er behjelpelig, varm og oppmerksom under hele måltidet. Vinforslagene sitter godt som følge til alle de forskjellige smakene som kommer. Det er lett og grønt, men nabobordet hadde fått en rett med brokkoli jeg ikke rekker å prøve før jeg er mett. Ut ifra deres reaksjoner å dømme, er det en rett det er verdt å ta turen for i seg selv.

Kjøkkenet på Dapper er kompetente på sine smaker, og mikser og blander det hele på en måte som er mer rustikk enn raffinert. De er til stede i sin tid, og klarer også å skille seg ut fra andre restauranter. Noen retter manglet litt ekstra, litt mer av alt, men de rettene som virkelig gode, de har alt og fremstår komplette.

Speilsalen: Ren luksus

$$$$

Aquarie: Fisk uten smak av fisk

Egon Tårnet: Smakløst og fullt av merkelige teksturer