Økonomisk historie

For økonomisk utvikling, se: Økonomi.
For utviklingen av økonomisk teori, se: Økonomisk idehistorie.
For utviklingen av økonomi som fagdisiplin, se: Økonomifagets historie

Økonomisk historie er historiefaglig analyse av økonomien og dens utvikling. Betegnelsen brukes både om økonomers forskning på økonomisk utvikling i et historisk perspektiv, og (villedende) om studiet av økonomiske tankeretninger (idehistorie). I enkelte land er økonomisk historie en underdisiplin av samfunnsøkonomi (USA), i andre land en underdisiplin av historiefaget (Norge), og i atter andre land regnet som et eget fag (Storbritannia).

Fagfeltet kan oppdeles flere måter:

(Tradisjonell) økonomisk historie

Se Internasjonal handelshistorie for kronologisk gjennomgang.

Narrativ historieskrivning med bruk av standard historiske metoder, men med økonomiske emner som objekt for studiet. I Storbritannia hadde den politiske historie så stor dominans at økonomisk historie ble et eget fag med Economic History Review som diskusjonsarena. I Norge ble økonomiske forklaringsmodeller tidlig integrert i generell historie.

Marxistisk økonomisk historie

Ettersom marxismen er bygd på en økonomisk forståelse av samfunnet, er marxistiske og marxistisk inspirert historieforskning sterkt preget av økonomiske forklaringer. Det sentrale analyseverktøy er å studere kampen om kontroll over produksjonsmidlene. Historien forstås ut fra overganger mellom produksjonsformer, klassekamp og myndighetenes forsøk på å presse ut arbeidere for produksjonsoverskudd gjennom skatt.

Ny økonomisk historie

På 1960-tallet begynte økonomer å anvende økonometri og kontrafaktiske analyser for å regne eksakt betydning av visse økonomiske fenomen. New economic history, også kalt kliometri, ble den rådende form for økonomisk historie i USA. Hovedverk i denne skolen var Robert Fogels "Railroads and American Economic Growth: Essays in Econometric History" som forsøkte å regne ut USAs økonomiske vekst om jernbanen hypotetiske sett ikke hadde blitt oppfunnet.

Chandler-skolen

Alfred D. Chandler analyserte innovasjon i bedrifters organisering. Utviklingen av profesjonell ledelse og stab- linjefunksjoner var en forutsetning for veksten. Historikere innen Chandler-skolen legger ofte vekt på organisasjonsteori istedenfor å fokusere på kapital, teknologi eller gründernes liv.

Underdisipliner

• Bedriftshistorie
• Kliometri som er anvendelse av skonometrise metode på lengre tidsepoker
• Pris- og konjunkturhistorie

Relaterte fagfelt

• Historisk demografi
• Teknologihistorie teknologihistorikerne er spesielt opptatt av å forstå ny teknologis betydning for økonomisk vekst og samfunnsmessige endringer, istedenfor kun å se på teknologien i snever forstand.
• Økonomisk idehistorie
• Totalhistorie
• Arbeiderhistorie

Litteratur

• Amdam, Rolv Petter, Knutsen, Sverre, Thue, Lars Bedrift og samfunn Bedriftes utvikling i moderne tid og teorier skoleretninger innen analyse av bedrifters utvikling ISBN 82-7674-407-9
• Galbraith, John Kenneth Usikkerhetens tidsalder Bokatisering av en TV-serie om økonomiens (ide-)historie av en av Nord-Amerikas mest kjente Keynesianske økonomer. ISBN 82-09-01544-3
• Hodne, Fritz og Grytten, Ola Honningdal Norsk økonomi i det tyvende århundre NHH-forskernes syntese av økonomisk utvikling i et sosialøkonomisk perspektiv. ISBN 82-7674-739-6
• Sejersted, Francis Historisk introduksjon til økonomien Drøfter samviket mellom økonomisk teori, økonomisk styring og økonomiens utvikling ISBN 82-02-02895-7
• Sejersted, Francis Demokratisk Kapitalisme. Artikkelsamling om et bredt felt økonomihistoriske emner. ISBN 82-00-21657-8
• Robinson, Joan Økonomisk filosofi drøfter paradigmene arbeidsverditeorien, markedsverditeorien og Keynesiansimen i idéhistorisk perspektiv. ISBN 87-7230-709-9

Eksterne lenker

• Palgrave Dictionary of Economics.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.