Tradisjonell fulani-landsby i det sentrale Nigeria (Ejiba, Kogi State)
Fulani er en av de største folkegruppene i Vest-Afrika og holder til i skog- og savanneområdene fra Senegal i vest til Sudan i øst. De aller fleste er muslimer. Deres samlede antall kan anslås til i overkant av 20 millioner (2005), hvorav nærmere halvparten er nomader. Disse utgjør verdens største gruppe av nomader.
fulbe, peul
Fulani er først og fremst bosatt i Nigeria (cirka 12,5 millioner i 2000), Mali, Guinea, Kamerun, Senegal, Burkina Faso og Niger. De deles gjerne inn i flere undergrupper:
På 1000-tallet holdt fulaniene til ved Senegals nedre løp. I de følgende århundrer spredte de seg mot øst og sør i Sudanområdet helt til Wadai (øst for Tsjadsjøen). I tiden mellom 1400- og 1800-tallet grunnla de eller tok makten i store stater, særlig i mandingo-området (mellom øvre Senegal og Niger), i hausa-landene i Nord-Nigeria, hvor de kom til å danne det herskende aristokrati i mange av de islamske fyrstedømmene, og i Adamaoua i Kamerun. Over hele dette området lever de nå i større og mindre konsentrasjoner.
Fulani er tradisjonelt kvegnomader, med nære økonomiske og sosiale relasjoner med de bofaste, jorddyrkende folkene. De fleste har imidlertid etter hvert tatt opp jordbruk eller bosatt seg i byene, og har blandet seg med andre folkegrupper.
Fulanienes etniske stilling har vært mye diskutert. Mange av dem skiller seg ut fra den øvrige befolkningen, idet de har lysere hudfarge, stritt eller bølget hår, smal nese og tynne lepper. I fysisk utseende likner de derfor berberne, men språket, fulfulde, hører til den atlantiske gruppen av Niger–Kongospråkene. Det er ikke, som tidligere antatt, av hamittisk type.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.