Dødehavet

Saltløsningen i Dødehavet er dannet av magnesium-, kalsium-, kalium- og natriumklorid. Både på israelsk og jordansk side utvinnes det mineraler fra sjøen, henholdsvis av firmaene Dead Sea Works Ltd. og Arab Potash Company. Begge er blant verdens største produsenter av kaliumgjødsel.

Det utvinnes også salt fra sjøen, og flere kosmetikkprodusenter bruker den mineralholdige leira i spa- og hudpleieprodukter.

Turisme har lenge vært en viktig næring langs både den jordanske og den israelsk/palestinske delen av kysten. Det høye saltinnholdet i Dødehavet gjør at man flyter i vannet uten å trenge å svømme. Mange har sett bilde av noen som leser avisen mens de flyter på ryggen i Dødehavet. Dette gjør Dødehavet til en populær turistattraksjon, og en rekke hoteller og rekreasjonssteder er etablert på begge sider av kysten.

Både turismen og annen næringsvirksomhet trues imidlertid av et stort antall større og mindre synkehull som har oppstått de siste tiårene. Ettersom vannstanden i Dødehavet har sunket, har de store saltmengdene i bakken forvitret eller blitt vasket vekk av ferskvann. Dette har resultert i at grunnen plutselig har forsvunnet under hus, veier og jordbruksområder.

Dødehavet ligger i en senkning der en strimmel av jordskorpen har sunket ned mellom to bruddlinjer. Den fortsetter nordover mot foten av Hermonfjellene på grensen mellom Israel, Libanon og Syria. Sørover fortsetter den ut i Rødehavet og strekker seg videre innover i det østlige Afrika.

I eem-tiden var temperaturene omtrent som i dag eller marginalt høyere, og da var Dødehavet helt eller delvis uttørket. Gamle strandlinjer i Jordandalen viser imidlertid at vannet også har stått mer enn 450 meter over det nåværende vannspeilet.

Langs Jordandalen på øst- og vestsiden av sjøen rager fjell opptil 800 meter over havet. Fjellene er gjennomfuret av tallrike dalfører med sparsom plantevekst. Dyrelivet i fjellene, oasene og naturreservatene på begge sider av Dødehavet inkluderer klippegrevlinger, steinbukk og mange fuglearter.

Referanser til Dødehavet er å finne helt tilbake til Det gamle testamentet. Sodoma og Gomorra skal ha ligget ved havets sørende (Første Mosebok 13, 14 og 18, 19), og kong David skal ha søkt tilflukt fra Saul i ødemarka nær Dødehavet. Sjøen har også lenge vært kjent som et helsebringende sted, og det har vært utvunnet salt fra Dødehavet i hvert fall siden antikken. Nubierne i Det gamle Egypt brukte bitumen fra Dødehavet til ulike formål, blant annet til balsamering, mer enn tusen år fvt.

Det pågår arkeologiske utgravninger i området, blant annet ved Qumran, der Dødehavsrullene ble funnet.

På grunn av det barske ørkenklimaet har det historisk vært lite fast bosetting i området. Det er også i dag få og sparsomt befolkede bosettinger rundt Dødehavskysten, hovedsakelig konsentrert i mindre oppdyrkede områder samt en håndfull kibbutzer på vestsida av sjøen. Jeriko, som ligger i Jordandalen rundt tolv kilometer nordvest for Dødehavet, er jordas lavestliggende by (258 meter under havnivået).

• Israels geografi
• Jordans geografi