Den internasjonale domstol (ICJ)

Hovedoppgaven til domstolen er å avgjøre rettslige tvister som oppstår mellom to stater. De fleste sakene ICJ behandler handler om grenser mellom land. Domstolen kan også komme med rådgivende uttalelser til Sikkerhetsrådet, Generalforsamlingen eller andre av FNs organisasjoner eller organer. Det er den eneste domstolen som har myndighet til å avsi dommer på alle folkerettslige områder.

Domstolen kan bare dømme dersom partene i saken har samtykket. Et slikt samtykke kan enten gis på forhånd i en traktat (en internasjonal avtale) eller gjennom en ensidig forhåndsgodkjenning.

Det er flere hundre traktater som inneholder samtykke til å bringe tvister inn for domstolen. 73 stater hadde i 2023 avgitt ensidig samtykke til domstolens myndighet overfor andre stater som har gitt en tilsvarende godkjennelse. Samtykke kan også gis i forbindelse med den enkelte sak.

Statene har plikt til å etterleve domstolens beslutninger.

Den internasjonale domstolen, som ligger i Haag i Nederland, består av 15 dommere. De er valgt av FNs Generalforsamling og Sikkerhetsrådet for en periode på ni år. Dommerne er uavhengige og skal ikke opptre som representanter for sine land. Dersom landene i saken ikke har en dommer av sin nasjonalitet i dommerpanelet, kan de oppnevne en dommer for den konkrete saken.

Domstolen har bidratt til å avklare mange folkerettslige spørsmål og løse mange rettslige tvister. Dette gjelder alt fra omfanget av FNs myndighet til reglene om bruk av militær makt og avgrensning av havområdene mellom tilgrensende stater.

Av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd er det i dag bare Storbritannia som ensidig har godkjent domstolens myndighet. Russland og Kina har aldri gitt sitt samtykke. Frankrike trakk seg etter at domstolen behandlet en sak om franske atomprøvesprengninger i Stillehavet, og USA gjorde det samme etter at domstolen behandlet saken om de amerikanskstøttede contras i Nicaragua. Disse statene kan likevel bli brakt inn for domstolen på grunnlag av forhåndssamtykke i traktater de allerede har inngått.

I hvilken grad domstolen blir brukt, har sammenheng med om statene anser den som egnet til å løse tvister, og hvordan de bedømmer domstolens praksis. Utviklingslandene var svært skeptiske til Den internasjonale domstolen etter en dom i 1966 hvor domstolen ikke aksepterte at Liberia og Etiopia hadde rett til å reise sak mot Sør-Afrika om praktisering av apartheid i Namibia (som Sør-Afrika kontrollerte). Da domstolen endret syn i 1971, resulterte dette i at utviklingsland brakte flere saker inn til avgjørelse.

I de siste tiårene har Den internasjonale domstolen vært brukt av stater i ulike deler av verden, slik at den har vært fullt beskjeftiget. I 2023 behandlet domstolen blant annet tvister om USAs frysing av iranske bankkonti, folkemord i Myanmar og Russlands invasjon i Ukraina, i tillegg til rådgivende uttalelser om lovligheten av Israels handlinger på den okkuperte Vestbredden og statenes klimaforpliktelser.

• FN
• folkerett

• ICJs nettsider
• FN.no: Den internasjonale domstolen