I Oslo er Schirmer særlig kjent for Botsfengselet i Grønlandsleiret 44 (1843–1851) og Gaustad sykehus (1847–1855) som begge har fasader av rødt tegl i nygotisk stil. Begge anleggene viste hans evne til å fange opp nye impulser, både i behandling av fanger og av psykiatriske pasienter.
Som innledning til oppdraget med Botsfengselet dro han, knapt 30 år gammel, i 1838 på studietur til England, Belgia og Tyskland og oppsøkte den mest avanserte kunnskapen som fantes på området. Bygningen hadde fløyer lagt ut i stjernemønster med åpne gallerier rundt sentrale observasjonsposter i hver etasje. Bak de upussede teglfasadene, som til da var lite brukt i landet, var til bygningene dels oppført i betong, dels med gallerier i støpejern for å nå de enkelte cellene. Videre var huset utstyrt med sentral oppvarming gjennom luftekanaler, flere matheiser og dampkokeapparat på kjøkkenet. Alt sammen nyvinninger i Norge.
Denne søkende og innovative holdningen preger også Gaustad sykehus som han oppførte i samarbeid med sin svoger, legen Herman Wedel-Jarlsberg. Pasientene ble ble bragt ut av fengselslignende institusjoner for å helbredes i grønne, landlige omgivelser. Stedet var forsynt med lukkede vann og kloakkrenner utført med jernrør. Også dette var nyvinninger. Sykehuset hadde plass for 200 pasienter: 44 av den dannede klasse, 128 fra allmueklassen, 92 besværlige og 36 plasser for urolige og voldsomme.
1 1853 innledet han samarbeid med den nyankomne landsmannen Wilhelm von Hanno, bestilte de første vannklosettene til Norge, samarbeidet med Jørgen Moe om en ny Krøderen kirke og vant to år senere den første arkitektkonkurransen om en bygning for Stortinget, som aldri ble realisert.
Kommentarer (2)
skrev Ole Petter Bjerkek
skrev Ole Petter Bjerkek
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.