Heinrich Ernst Schirmer

Schirmer ble utdannet ved i akademiene i Dresden og München i perioden 1831–1837. Han kom til Norge som assistent hos slottsarkitekt Linstow i 1838, etter anbefaling av maleren J. C. Dahl, som var professor i Dresden. Schirmer arbeidet hos Linstow frem til rundt 1849. Hans bidrag var til utsmykking og innredning av Slottet.

På denne tiden var det en gryende interesse for fortidsminner som kunne belyse eldre norsk historie og bidra til et styrket nasjonalt selvbilde. Fra 1841 satte han i gang undersøkelser av Nidarosdomen, som ennå lå i ruiner, og kom med forslag til restaurering. Schirmer utga sammen med historikeren P. A. Munch et stort illustrert verk om kirken (1859). Han ble så utnevnt som den første domkirkearkitekten ved Trondhjems Domkirkes Restaureringsarbeider (1869–1871) og arbeidet med de første restaureringsarbeidene. Dette arbeidet omfattet Skrudhuset og Det Angellske kapell. I kapellhuset anvendte han sandstein i fasaden, noe som ble kritisert. Schirmer ledet også restaureringsarbeider ved Gamle Aker kirke i Oslo (1856–1861).

I Oslo er Schirmer særlig kjent for Botsfengselet i Grønlandsleiret 44 (1843–1851) og Gaustad sykehus (1847–1855) som begge har fasader av rødt tegl i nygotisk stil. Begge anleggene viste hans evne til å fange opp nye impulser, både i behandling av fanger og av psykiatriske pasienter.

Som innledning til oppdraget med Botsfengselet dro han, knapt 30 år gammel, i 1838 på studietur til England, Belgia og Tyskland og oppsøkte den mest avanserte kunnskapen som fantes på området. Bygningen hadde fløyer lagt ut i stjernemønster med åpne gallerier rundt sentrale observasjonsposter i hver etasje. Bak de upussede teglfasadene, som til da var lite brukt i landet, var til bygningene dels oppført i betong, dels med gallerier i støpejern for å nå de enkelte cellene. Videre var huset utstyrt med sentral oppvarming gjennom luftekanaler, flere matheiser og dampkokeapparat på kjøkkenet. Alt sammen nyvinninger i Norge.

Denne søkende og innovative holdningen preger også Gaustad sykehus som han oppførte i samarbeid med sin svoger, legen Herman Wedel-Jarlsberg. Pasientene ble ble bragt ut av fengselslignende institusjoner for å helbredes i grønne, landlige omgivelser. Stedet var forsynt med lukkede vann og kloakkrenner utført med jernrør. Også dette var nyvinninger. Sykehuset hadde plass for 200 pasienter: 44 av den dannede klasse, 128 fra allmueklassen, 92 besværlige og 36 plasser for urolige og voldsomme.

1 1853 innledet han samarbeid med den nyankomne landsmannen Wilhelm von Hanno, bestilte de første vannklosettene til Norge, samarbeidet med Jørgen Moe om en ny Krøderen kirke og vant to år senere den første arkitektkonkurransen om en bygning for Stortinget, som aldri ble realisert.

• Botsfengselet på Grønland i Oslo, 1843–1853
• Vestre Aker kirke i Ullevålsveien 117, av rødt tegl i nygotikk, 1853–1855
• Gaustad sykehus i Sognsvannsveien 21, av rødt tegl i romantiserende stil med trekk fra sengotikk og renessanse, 1847–1855
• St. Olavs kirke i Akersveien 1, med fasader av rødt tegl i nygotikk, 1852–1856
• militære bygninger på Akershus, sammen med Wilhelm von Hanno, 1858–1870
• Rikshospitalet, sammen med Jacob Wilhelm Nordan, 1874–1883
• Nasjonalgalleriets midtbygning i Universitetsgata 13, av rødt tegl i nyromansk stil (sammen med sønnen Adolf Schirmer), 1879–1881

Flere av disse arbeidene utmerker seg ved rasjonelle løsninger som vakte oppmerksomhet også i utlandet. Schirmer var medlem av Fortidsminneforeningen fra 1851.

Sammen med Wilhelm von Hanno tegnet han alle stasjonsbygningene ved Hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll, som sto ferdig i 1854. Schirmer og von Hanno tegnet også stasjonsbygningene til Kongsvingerbanen, strekningen Lillestrøm–Kongsvinger, som sto ferdig 1862. Alle stasjonsbygningene, bortsett fra Hovedbanestasjonen i Christiania, var trebygninger i sveitserstil. Hovedbanestasjonsbygningen ved Jernbanetorget var en toetasjes murbygning i nederlandsk nyrenessansestil, lagt langs en toghall med et stort vindu mot bysiden.

• Havstein kirke i det daværende Strinda i bruddsteinsmur, med krysshvelv, 1857
• kjøkken/tjenerbolig og gartnerbolig ved Oscarshall, med fasader av rødt tegl, 1957
• Den norske Creditbank i Kirkegata 24, av pusset tegl med middelalderinspirerte detaljer, rundt 1860
• hovedbygning på Sollerud gård i Drammensveien 250, av pusset tegl i nyrenessanse, 1871
• «Eventyrgården» i Kristian IVs gate 8–10 (revet rundt 1984), av pusset tegl, 1873
• Vækerø gård i Drammensveien 230, av rødt tegl i nygotikk, 1880
• de første bygningene til Ullevål sykehus i Kirkeveien 166, av panelt tømmer, 1887
• rådhus og fengsel i Molde, av pusset mur i historisme, 1864
• Hamar kirke (interiør forandret av Arnstein Arneberg i 1954), 1866

• Heinrich Ernst Schirmer i Norsk biografisk leksikon
• Heinrich Ernst Schirmer i Norsk kunstnerleksikon
• arkitektur i Norge
• gotikk
• sveitserstil
• nyrenessanse

• Mari Hvattum: Heinrich Ernst Schirmer: kosmopolittenes arkitekt. Oslo: Pax forlag, 2014.
• Ole Petter Bjerkek, Nils Retterstøl: En reforms idealanlegg: Gaustad sykehus 1844-2000. Fortidsminneforeningens årbok 2000; 154: 137–55.
• Mari Hvattum: Major og Schirmers Gaustad. Tidsskrift for den norske legeforening 2016; 136: 1113-8.
• Ruth Hamran: Heinrich Ernst Schirmer og hans plass i norsk arkitekturhistorie, Fortidsminneforeningens årbok 1962 ss. 43– 84
• Fortidsminneforeningens årbok 1993.