Karl Davydov

Davydov ble født i en musikalsk familie, med en far som var amatør-fiolinist, og begynte å spille klaver fem år gammel. Da han ble tolv år gammel skiftet han til cello og begynte studier med Heinrich Schmidt, solocellist ved Moskva-teatret. Foreldrene krevde av sønnen at han skulle ta en ikke-musikalsk utdannelse før han fikk egne seg helt og holdent til celloen og musikken. Han gjennomførte derfor et matematikkstudium ved universitetet i St. Petersburg for så å fullføre sine cello-studier i St. Petersburg med cellisten Carl Schuberth. Deretter ble han ansatt i Gewandhausorkestret i Leipzig. Her studerte han også en tid komposisjon med Mortitz Hauptmann.

Hans plan etter dette var å bli komponist, men etter på kort varsel å ha vikariert for Friedrich Grützmacher med stor suksess, valgte han celloen fremfor komponist-banen. Da Grützmacher flyttet til Dresden, overtok den 22-årige Davydov Grützmachers plassen som cello-professor ved Leipzig-konservatoriet. Med dette fulgte også omfattende turnéer i Europa.

Etter tre sesonger i Leipzig vendte Davydov tilbake til St. Petersburg der han ble utnevnt til solocellist ved den Keiserlige Italienske Opera og ble også medlem av det russiske musikkselskaps strykekvartett, med Leopold Auer som primarius.

I 1863 overtok Davydov professoratet ved konservatoriet i St. Petersburg etter Carl Schuberth som hadde avgått ved døden. Davydov ble konservatoriets direktør i 1876. Hans stilling som direktør for konservatoriet forløp uanstrengt i omtrent ti år, men i 1887 ble han offer for intriger samt en skandale med en vakker ung student ved konservatoriet og måtte flykte fra Russland. Han vendte tilbake året etter og begynte å konsertere igjen. I januar 1889, 50 år gammel, ble han plutselig syk mitt under en fremførelse av en Beethoven-sonate.

Davydov møtte betydelige vanskeligheter i å etablere seg som komponist. Ikke desto mindre komponerte han rundt 40 verk med opusnummer.

I 1870 fikk Davydov av kunstmesenen Grev Wilhorsky en Stradivarius-cello bygd i 1712. Celloen er blitt kjent som Davydov-celloen og var i Jacqueline du Prés eie frem til hennes død. Nå for tiden er celloen utlånt til cellisten Yo-Yo Ma.

Konsert for cello og orkester nr. 1 i h-moll, op. 5 (1859)

”Souvenir de Zarizino”: 2 salongstykker, op. 6 for cello og klaver

Fantasi over en russik folkesang for cello og orkester, op. 7

”Pièces caractéristiques”, op. 9 (1861)

Allegro i a-moll for cello og orkester/cello og klaver, op 11

Konsert for cello og orkester nr. 2 i a-moll, op. 14 (1863)

Tre salongstykker for cello og klaver, op. 16

”Souvenirs d'Oranienbaum”, op. 17 (1864/1868)

Konsert for cello og orkester nr. 3 i D-dur, op. 18 (1868)

Fire stykker for cello og klaver op. 20 (1869)

Romanse, op. 22

”Romance sans Paroles”, op. 23, for cello og klaver (1861)

Ballade for cello og orkester (eller klaver) i G-dur, op. 25 (1875)

Tre salongstykker, op. 30 (1877)

Konsert for cello og orkester nr. 4 i e-moll, op. 31 (1878)

Strykesekstett, op. 35

Strykekvartett, op. 38

Kvintett for klaver og strykere, op. 40

Silhouetten, op. 41 (1887)

• musikk i romantikken