Marit Tusvik

Persongalleriet i dramatikken er rik og variert. I scenedebuten Mugg (urpremiere på Den Nationale Scene i Bergen i 1991) handlar det om to kvinner i sekstiåra som er på pakkereise saman til Moskva. I Etter William 1993 (urpremiere same hausten ved Intimteatret på prøvesalen til Det Norske Teatret i Oslo og på Den Nationale Scene i Bergen) møtest tre gamle bridgekameratar for første gong etter at fjerdemann er død og ein ny spelar skal ta plassen hans. I Alle vakre jenters hambo 1994 (urpremiere ved Den Nationale Scene i Bergen 1994) er tre unge kvinner på hyttetur og snakkar om det dei har felles: utanlandske kjærastar. I Angerhøy 2005 (urpremiere på Scene 2, Det Norske Teatret i Oslo i oktober 2005) møter vi folket i ein avblomstra industriby på Vestlandet.

Marit Tusvik skriv friskt og upretensiøst om store spørsmål. Ho hentar inn det uhøyrde og uskrivne, det som ligg og dirrar mellom orda, og tonen er ofte sorgmunter. Ho dveler ved det vesle, snur på stoffet og lyfter det fram i nye vinklar.

Romanane er formsikre og mangstemte, vittige og såre på same tid, og dei er blitt svært godt mottekne av kritikarar og lesarar. Forfattaren forskar i ulike mellommenneskelege forhold. I romanen Ishuset (1991) går ho inn i sinnet til eit sårbart og musikalsk barn, og den samstundes vare, nøkterne og humoristiske stilen gjer boka spesiell. Bell (1995) er ein oppvekstroman i fin balanse mellom humor og alvor, der ei yngre og ei litt eldre kvinne fortel sine ulike versjonar av eit tett forhold. Stille og fint (2002) er ein elegant kunstnarroman om tapt kjærleik, lengt og sjalusi. Deilig er jorden (2009) er ei reise i tid og liv og ei barndomsskildring, der hovudpersonen er på sporet av si eiga tapte tid. I hans armar (2017) handlar om kjærleik som snur og utforskar grensene mellom forelsking og nedbryting.

I fleire av bøkene er kulturskilnader mellom kjønn og kulturar underliggjande konflikttema. I debutboka Reisa til mandarinlandet (1979) skildrar Tusvik norsk og nordafrikansk miljø i dikt og prosa. I ørkenromanen Nord (1999) er norsk vestland og arabisk miljø vovne saman. Fleur (2014) er ei kjærleikshistorie og ei forteljing om ei norsk jente sitt møte med nordafrikansk kultur.

Det er eit tett forhold mellom stoff og sjanger i Tusvik sine bøker. For kvar bok leitar forfattaren etter det rette uttrykket for nett dette stoffet, og resultatet er originale og personlege sjangervariantar. Sigrid Finne (2007) er eit morsportrett og ei krigshistorie der skriveprosessen er innarbeidd som ein handlingstråd. Dottera vil skrive ned det siste mora fortalde før ho døydde, og reiser bort for å få dette til, først til Island, så til Sicilia, og så heim att – før ho greier det. Dette metagrepet skaper stemning og forventning og gjer komposisjonen elegant og original.

26 små romanar (2011) er ei kortprosasamling som utfordrar sjangeromgrepa. Boka innheld 26 forteljingar og eigne illustrasjonar.

Fabulerande dikt og bøker for barn er eit anna særmerke. Ho har skrive ei rekkje bøker for barn, dei fleste med eigne illustrasjonar. Ho har også skrive diktsamlingar for barn, i tillegg til diktsamlingar for vaksne.