Mexico

Mexico har en variert geografi der omtrent tre fjerdedeler av landet består av høytliggende områder. Landets kystlinje mot Mexicogolfen består av en smal kystslette, og Yucatánhalvøya er også preget av lavland . Hovedstaden, Mexico by (Ciudad de México), ligger cirka 2500 meter over havet.

Den sentrale høysletta, Altiplanicia Méxicana, er omkranset av to fjellkjeder – Sierra Madre Occidental i vest og Sierra Madre Oriental i øst. Disse møtes sør for hovedstaden og danner den vulkanske fjellkjeden Sierra Volcanica Transversal, med Mexicos høyeste fjell, Citlaltépetl (Pico de Orizaba), på 5700 meter. Langs Californiahalvøya går det en fjellkjede fra nord til sør, hvor jordskjelv og vulkanutbrudd forekommer.

Høylandet faller brått mot lavlandsområdene på begge sider av landet. Ved Mexicogolfen strekker lavlandet seg 300 kilometer fra Santiago i nord til Yucatánhalvøya i sør og består av sumper og laguner samt regnskog og savanner.

I Stillehavet ligger Revillagigedo-øyene (158 km²), som også er en del av Mexico.

Landets lengste elv, Rio Grande, fungerer som grenseelv mot USA og strekker seg over 3034 kilometer. Chapalasjøen, som dekker 1100 km², er Mexicos største innsjø.

Mexico har et klima som varierer fra tropisk til subtropisk i lavlandet og temperert i høylandsområdene. Landets varierte topografi skaper ulike klimasoner:

• Tierra caliente (det varme landet) ligger fra 0 til 800 meter over havet, med temperaturer på 20–30 °C.
• Tierra templada (det tempererte landet) ligger fra 800 til 1900 meter, med temperaturer på 15–25 °C.
• Tierra fria (det kalde landet) ligger mellom 1900 og 3500 meter, med temperaturer på 10–20 °C.
• Tierra helada (det frosne landet) finnes i de høyeste fjellområdene, med temperaturer under 10 °C hele året.

Områdene i nord er tørre med under 100 millimeter nedbør i året enkelte steder. Mesteparten av høylandet og stillehavskysten har sesongnedbør, mest i mai–oktober. De østlige og sørøstlige områdene har 1000–4000 millimeter nedbør i året og tropiske orkaner i juli–oktober.

Mexico har en rik og variert vegetasjon. I nordvest, nordøst og det indre høylandet er det halvørken og steppe med blant annet agave, yucca og kaktus. Ved sørøstkysten er det tropisk regnskog og savanne, mens høyereliggende strøk har skoger med blant annet eikearter og nåletrær.

Dyrelivet preges av både nordamerikanske arter som puma, gaupe, ulv, hjort og rever, og søramerikanske arter som aper, jaguar, tapir, kondor, dovendyr og beltedyr. Det er mange øgle- og slangearter. Ved Yucatánhalvøya finnes korallrev.

• Les mer om Mexicos geografi, klima i Mexico, planteliv i Mexico og dyreliv i Mexico.

Mexico er Latin-Amerikas nest folkerikeste stat, med 131 millioner innbyggere i 2022 (Ved siste folketelling i 2020 var innbyggertallet 126 millioner). Det samles ikke inn statistikk på etniske grupper i Mexico, men det anslås at mestiser utgjør rundt 60 prosent av befolkningen, mens rundt 30 prosent har hovedsakelig eller fullstendig urfolksopphav. De resterende ti prosent av befolkningen er for det meste av europeisk avstamning (CIA World Factbook 2012). Rundt 80 prosent av befolkningen bor i byer (2015), og Mexico by har drøyt 21 millioner innbyggere (2018). Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 78,2 år for kvinner og 72,6 år for menn (2022).

Rundt 93 prosent av befolkningen snakker bare spansk, mens 6,1 prosent snakker spansk og ett urfolksspråk (INEGI 2020).

82,7 prosent av befolkningen sogner til den katolske kirke. Protestanter utgjør omkring seks prosent. Flere urfolksgrupper har en synkretistisk religion med trekk fra katolsk religion forbundet med tradisjonelle religioner.

• Les mer om Mexicos befolkning, den amerikanske urbefolkningen og delstater og byer i Mexico.

Mexico er en forbundsrepublikk. En president, som velges for seks år og ikke kan gjenvelges, er både stats- og regjeringsleder og har den utøvende makt. Presidenten utpeker selv regjeringen. Den nasjonale kongressen består av deputertkammeret med 500 medlemmer og senatet med 128 medlemmer. Kongressen velges for tre år, senatet for seks.

Mexico er inndelt i 31 delstater og én by. Hver delstat har en valgt guvernør og en lovgivende forsamling.

Førstegangs militærtjeneste er på tolv måneder og dekkes dels av frivillig rekruttering, dels av selektiv utvelgelse. I tillegg til styrker i hær, marine og flyvåpen finnes reserver og en halvmilitær styrke.

Mexico er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdens handelsorganisasjon. Landet er med i blant annet OAS (Organisasjonen av amerikanske stater) og NAFTA (Den nordamerikanske frihandelsavtalen).

• Les mer om Mexicos politiske system og Mexicos forsvar.

I prekolumbisk tid hadde Mexico flere urfolkssamfunn på høye kulturnivåer: olmeckulturen fra cirka 1200 til 400 før vår tidsregning (fvt.), zapotekkulturen fra cirka 500 fvt. til 900 etter vår tidsregning (evt.), mayakulturen fra cirka 300 til 1524 evt., toltekkulturen fra cirka 900 til 1250 og aztekkulturen fra cirka 1345 til 1521.

Hernán Cortés og hans lille spanske hær ødela i 1521 aztekernes hovedstad Tenochtitlán og bygde Mexico by på ruinene. Urbefolkning jobbet som slaver i sølv- og gullgruvene, og kirken og adelen dominerte jordbruket fra store gods; haciendas.

I 1824, tre år etter selvstendigheten, ble Mexico en føderal republikk. De første 50 årene som selvstendig republikk var en urolig tid, preget av væpnede konflikter og hyppige regjeringsskifter. Fra 1846 til 1848 var landet i krig med USA. Det endte med nederlag og Mexico måtte avstå blant annet California og Texas til USA. Mexico hadde da mistet rundt 55 prosent av det landarealet de hadde i 1836.

Industrialisering og modernisering under general Porfirio Diaz fra 1877 til 1911 ga økonomisk vekst. Men Díaz utviklet seg til å bli en diktator. Da han ved valget i 1910 for første gang hadde en reell motkandidat i Francisco Madero, svarte han med å fengsle Madero. Dette var opptakten til den meksikanske revolusjon, som varte til omtrent 1920.

Revolusjonen førte til utvidede sosiale rettigheter, nedfelt i den nye grunnloven av 1917. Lederne for revolusjonen samlet seg etter hvert i partiet PRI (Partido Revolucionario Institucional), som beholdt makten i landet fram til årtusenskiftet. I følge grunnloven var landet et pluralistisk demokrati, men i praksis var landet en ettpartistat, siden PRI hadde så stor makt at de vant alle valg.

I 1930-årene gjennomførte landet en jordreform, satset på importsubstituerende industrialisering og nasjonaliserte oljeindustrien. Relativt høy og stabil økonomisk vekst tillot innføring av viktige velferdsordninger, men de store sosiale ulikhetene i landet vedvarte. De økonomiske og politiske problemene hopet seg opp på 1970-tallet, og store oljefunn i Mexicogolfen var ikke nok til å redde landet fra gjeldskrisen i 1982.

Diverse hendelser i 1994 tydet på at partiet PRIs dominans gikk mot slutten. Landet gjennomgikk en økonomisk krise, frihandelsavtalen NAFTA med USA og Canada trådte i kraft, PRIs presidentkandidat ble drept og EZLN startet et væpnet opprør sør i landet.

I 2000 tapte PRI for første gang et presidentvalg, for Vicente Fox Quesada fra partiet PAN. Han innledet gransking av tortur og drap på opposisjonelle i 1960- og 1970-årene. Mexico har nå et demokratisk system, hvor tre ulike partier har vunnet presidentvalg siden år 2000, men sliter med fattigdom, stor tilflytting til byene, korrupsjon og omfattende organisert kriminalitet, blant annet narkotikarelaterte drap.

• Les mer om Mexicos historie og Mesoamerika.

Jordbruket omfatter blant annet produksjon av kaffe, bomull, mais, bønner, ris, hvete, sukker, tomater, frukt og honning. Husdyrholdet er omfattende med mye storfe og fjærkre. Det er omfattende fiske etter blant annet sardiner, tunfisk og reker. Jordbruk, fiske og skogbruk utgjør 3,6 prosent av bruttonasjonalproduktet, BNP, per 2015.

Mexico har noen av verdens rikeste mineralforekomster. I Mexicogolfen utvinnes store mengder olje og naturgass, og landet er verdens største produsent av sølv og grafitt. Andre viktige mineraler er blant annet gull, uran, bly, mangan, kobber, kvikksølv, kull og jernmalm.

Disse naturressursene gjør Mexico til et av Latin-Amerikas mest industrialiserte land. Industri med tyngdepunkter i de store byene produserer blant annet tekstiler, jern og stål, kjemikalier, næringsmidler, maskiner, biler og elektrotekniske produkter. Industrien står for 32,8 prosent av BNP (2015).

Tjenestenæringene utgjør 63,6 prosent av BNP. Turisme er Mexicos største valutakilde etter inntektene fra olje og naturgass. De viktigste turistmålene er badebyer som Cancun og Acapulco, minnesmerker fra prekolumbiske kulturer og hovedstaden.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Mexico og mynt, mål og vekt i Mexico.

Det er offisielt ti års obligatorisk skolegang for barna i alderen 5–15 år. Barneskolen er seksårig, ungdomsskolen treårig og videregående skole treårig. Landet har mer enn 1500 videregående utdanningsinstitusjoner. Nasjonaluniversitetet i Mexico by ble grunnlagt i 1551 som Nord-Amerikas første universitet.

Når det gjelder massemedier spiller internett og sosiale medier en viktig rolle. Rundt 83 prosent av befolkningen har tilgang til internett, og rundt 70 prosent er på sosiale medier (2024). Men TV og radio er fortsatt viktige kanaler for informasjon. Mexico har over 20 nasjonale TV-nettverk, og de største kringkasterne er Televisa og TV Azteca. I tillegg finnes det mange TV-kanaler på delstatsnivå. Særlig på landsbygda er radio fortsatt populært. Rundt 40 prosent av befolkningen lytter jevnlig på radio, og det er over 1800 radiokanaler i landet (2023).

Tradisjonelt har aviser som El Universal og La Journada stått sterkt. Og selv om lesertallene har gått ned, spiller de fortsatt en viktig rolle i den offentlige samtalen.

Vold mot journalister er et alvorlig problem som begrenser pressefriheten i Mexico. Kriminelle karteller og korrupte politiske aktører utfører jevnlig drap og kidnappinger av journalister som setter søkelys på aktivitetene deres. Mexico regnes som et av de farligste i verden for journalister.

Meksikansk litteratur er omfattende. Litteratur fra førkolumbisk tid er bevart. Etter erobringen skrev prester oppbyggelige bøker på det uto-aztekiske språket nahuatl. José Fernández de Lizardi (1776–1827) regnes som Mexicos første romanforfatter. Tre sentrale forfattere er nobelprisvinneren, romanforfatteren og poeten Octavio Paz (1914–1998), romanforfatteren og essayisten Carlos Fuentes (1928–2012) og roman-, skuespill- og filmmanusforfatteren Laura Esquivel (født 1950).

Prekolumbisk musikk var rituell, og bruk av instrumenter som trommer og fløyter ble ledsaget av sang. Tidlig ble områdets opprinnelige befolkning opplært i europeisk musikkpraksis, spesielt kirkemusikk. Også verdslig spansk musikk utfoldet seg. Meksikansk kunstmusikk oppsto på 1800-tallet. Komponisten Carlos Chávez (1899–1978) skapte original meksikansk musikk. Mariachi er folkloristisk musikk og består blant annet av fioliner, gitarer og trompeter.

Meksikanske dansetradisjoner har elementer fra opprinnelig, afroamerikansk og spansk kultur. Det er mange profesjonelle meksikanske dansekompanier, blant annet Ballet Folklórico de México med scenisk fremføring bygd på folkedans.

Meksikansk kunsthistorie inndeles ofte i tre hovedavsnitt: de historiske, lokale høykulturene, spansketiden og den nasjonale tiden etter Mexicos uavhengighet. Olmeckulturen hadde steinhoggere som laget flere tonn tunge naturalistiske steinhoder. De etterfølgende prekolumbiske kulturene reiste blant annet templer og pyramider.

Etter den spanske erobringen ble kirkene bygd i renessansestil. Barokk preger 1600-tallets arkitektur. Katedralen i Mexico by som ble bygd på ruinene av et aztektempel i 1573–1667, er Nord-Amerikas største kirkebygning. 1700- og 1800-tallet var preget av neoklassisistiske bygninger. 1920-årene ble preget av en fornyelse av meksikansk arkitektur. Etter andre verdenskrig har arkitekturen i stor grad vært preget av en sammensmelting av vestlig modernisme og prekolumbisk tradisjon.

Mexicos mest originale bidrag til billedkunst er monumentale freskomalerier fra 1920-årene og senere, med Diego Rivera (1886–1957) som et sentralt navn. Hans hustru Frida Kahlo (1907–1954) er spesielt kjent for selvportretter. En annen berømt maler var Jesus Enrique Helguera (1910–1971). Rufino Tamayo (1889–1991) og Francisco Toledo (født 1940) er kjente navn innen grafikk.

Den første meksikanske lydfilmen ble vist i 1931. I dag produseres det årlig et stort antall spille- og dokumentarfilmer.

• Les mer om skole og utdanning i Mexico, Mexicos litteratur, musikk i Mexico, dans i Mexico, teater i Mexico, kunst i Mexico, arkitektur i Mexico, meksikansk mat og film i Mexico.

Norges diplomatiske forbindelser med Mexico ble opprettet i 1906. Norge har ambassade i Mexico by og Mexico har ambassade i Oslo.

Stadig flere norske utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører søker mot olje- og gassvirksomheten i landet. Equinor fikk i 2016, sammen med to andre oljeselskaper, konsesjon på to oljefelter på dypt vann i Mexicogolfen.

Siden 1930 har Norge samarbeidet med Mexico om forbedring av landets kompetanse på tropisk skog.

• Latin-Amerika
• Mexico by

• Utenriksdepartements landsider om Mexico
• FN-sambandet om Mexico
• BBC landside om Mexico
• CIA World Factbook om Mexico
• Ancient History Encyclopedia