tempel

I det gamle Midtøsten ble templene ansett for å være gudens eller gudinnens bolig. Mange av de eldste templene minner derfor om bolighus eller palasser i formen, og gudestatuene, som skulle representere gudene, måtte bli vekket, kledd på og gitt mat. Det hellige området omgis av en mur. Innenfor ligger en gårdsplass omgitt av en rekke rom. I det aller innerste rommet stod gudebildet.

I Det gamle riket i Det gamle Egypt var templene også knyttet til pyramidene. Disse har gjerne et såkalt daltempel et stykke fra pyramiden og et gravtempel like ved denne. Begge typene er karakterisert ved søylehaller og gårdsrom med tilliggende kapeller. I de nyere templene blir disse elementene stadig større, og templene kan få stor utstrekning og omfatte en rekke gårdsrom, søylehaller og kapeller som avløser hverandre med aksealitet.

I Mesopotamia hadde man en tradisjon for å plassere de helligste rommene på toppen av en trappepyramide, ziggurat, som symboliserte et fjell. Øverst lå det et lite rom der det ble utført ritualer som skulle sikre landets fruktbarhet.

I Det gamle Israel var det mange mindre templer rundt om i landet i tidlig tid. Hvordan disse så ut vet vi lite om, men ifølge bibeltekstene skal kisten som inneholdt lovtavlene fra Sinai, paktens ark, først ha stått i tempelet i Shilo. Det tempelet som er utførlig beskrevet i Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet er praktbygget som kong Salomo lot reise i Jerusalem.

Formen som beskrives, likner den vi kjenner fra fønikiske templer på samme tid. Selve bygningen besto av to rom, pluss en forhall. Det innerste rommet var det som ble kalt Det aller helligste. Siden gudebilder ikke var tillatt ifølge israelittisk tradisjon, sto det ingen statue av Jahve her, men Paktkisten representertehans nærvær (1. Kongebok, 6,19). Også dette tempelet ble oppfattet som Jahves bolig (1. Kongebok 8, 13).

Også de hetittiske og fønikiske templene bestod av én eller flere påfølgende haller eller gårdsrom omgitt av mindre rom. Det er funnet rundt tretti gamle templer i det tidligere Fønikia. Både proposjoner og byggematerialer er overensstemmende med beskrivelsene av kong Salomos tempel. Templene kunne være viet til alle de kanaaneiske og fønikiske gudene, og spesielt til Melkart og Astarte.

De gammelpersiske templene var mer beskjedne i format. Kulten utspant seg for det meste i friluft. Et bevart zoroastrisk tempel fra 500-tallet fvt. fremstår som en høy, tårnaktig bygning med kvadratisk grunnplan. Denne karakteriserer også senere persiske templer, skjønt noen av disse viser også inspirasjon fra greske og romerske templer.

Templer fra Den greske antikken er rektangulære i form og ligger ofte på en høyde i landskapet. Templene kunne være viet til både guder og gudinner. Gudinnen Athenes tempel i Athen er fremdeles et viktig landemerke i byen. Templer fra Romerriket ligger på et høyt podium, med adgang bare i fronten gjennom en trapp. Fronten blir derfor mer markert enn i et gresk tempel. Både grekerne og romerne har også rundtempler omgitt av søyler. (Vestalinnes tempel på Forum Romanum i Roma).

• Les mer: Det greske tempel
• Les mer: Det etruskiske og romerske tempel

Aztekerne og mayaene, som begge representerte høykuturer i Mellom-Amerika før europeerne ankomst på 1500-tallet, hadde en rik tempelarkitektur. Høydepunktet for disse kulturene strakte seg fra tiden rundt vår tidsregnings begynnelse til første del av 1500-tallet. Begge kulturene bygget enorme trappepyramider som minnet om fjell, der et lite hus på toppen var ansett som det egentlige tempelet. Her foregikk det rituelle ofringer, i noen tilfeller også av mennesker, for å opprettholde verdensordenen. Templene tjente også som astronomiske observatorier og var ofte knyttet til solen. Tempelpyramidene kunne også inneholde gravkamre for kongene.

Mange av disse, tildels enorme, tempelområdene er godt bevart. Aztekernes kjempepyramide, Teotihuacán, ikke langt fra Mexico City, er blant disse. Mange av Mayatemplene lå lenge skjult av tett jungel, men er nå under restaurering. Flere av dem er nå store turistattraksjoner, spesielt de som ligger på halvøya Yucatan, som Chichen Itza og Chaccoben.

Fra Sør-Amerika er det spesielt Inka-kulturen som har gitt oss innblikk i kultur og religion. Inkaene bygget ikke pyramider, men templer som var tilpasset fjelllandskapet og byens arkitektur. Mest kjent er soltempelet i Machu Picchu.