Peter Stamm

Peter Stamms første litterære arbeider var hørespill og satirer (blant annet Schwester Erna 1994, Søster Erna, og Alles über den Mann 1995, Alt om mannen). Gjennombruddet som forfatter fikk han med romanen Agnes (1998, norsk oversettelse 2010), en bok som gjorde ham kjent også utover det tyskspråklige området.

Agnes, som består av 36 korte kapitler, fortelles av en mannlig jeg-forteller, en sveitser som er i Chicago for å samle stoff til en ny bok. I Chicago blir han kjent med en ung kvinne, Agnes, doktorgradsstipendiat i fysikk, og de to innleder et forhold. Historien fortelles retrospektivt. Når han skriver, er Agnes borte. «Agnes er død. En historie drepte henne»; slik begynner teksten. Om hun bare har forsvunnet, eller om hun faktisk har gjort det som han hadde skissert i sitt manuskript som skulle handle om forholdet mellom dem to, nemlig tatt sitt eget liv, forblir åpent. I Agnes tematiserer Stamm forfatterens dilemma: i hvilken grad er det legitimt å bruke levende mennesker og reelle hendelser som litterært materiale? Og hvilke følger får ubetenksom egoisme for andre menneskers liv?

Agnes ble filmatisert i 2016 regissert av Johannes Schmidt.

Romanen Omtrentlig landskap (Ungefähre Landschaft, 2001, norsk oversettelse 2016) utspiller seg på et lite tettsted i Nord-Norge. Hovedpersonen er Kathrine, 28 år, som arbeider som toller. Hun, som ikke reiser noen steder, men som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med mennesker fra andre land, blant annet den russiske kapteinen Alexander, fascineres av tanken på å reise.

Da hun bestemmer seg for å forlate ektemannen, bryter hun også opp fra sitt vanlige liv: hun tar hurtigruta Polarlys og reiser sørover, helt til Frankrike. Langt borte fra familie og hverdagen begynner Kathrine å lure på hva som virkelig er viktig for henne, i første rekke sønnen fra et tidligere ekteskap og moren. Kathrine våger oppbruddet, hun reiser ut for å finne det hun lengter etter, men velger til slutt å returnere hjem igjen. Om hun til slutt faktisk finner det hun søker, det lar forfatteren forbli åpent.

Hovedpersonen i An einem Tag wie diesem (2006, norsk oversettelse På en dag som denne, 2010) er sveitseren Andreas, som har slått seg ned i Paris som tysklærer. Andreas fører et tomt og ensomt liv, verken karrieren eller privatlivet er særlig vellykket, men utad ønsker han å framstå som en intellektuell bohem. Da han uventet blir syk, bestemmer han seg for å endre livet og bryter opp, og som mange av Stamms protagonister, legger han ut på en reise. Men oppbruddet viser seg ikke å være en virkelig begynnelse på noe nytt, men mer som en virkelighetsflukt. Apatien, målløsheten og motløsheten han reiser fra blir med i bagasjen.

Også Stamms neste roman, Sieben Jahre (2009, norsk oversettelse Sju år, 2012) har en mannlig protagonist, denne gangen en arkitekt. Sammen med ektefellen, Sonja, driver Alex sitt eget arkitektbyrå med suksess, men ingen av dem synes å være særlig tilfreds med tilværelsen. Retrospektivt rulles Alex' fortid opp, både hvordan han og Sonja fant hverandre, men også om hans hemmelige forhold til polske Iwona, et forhold basert på kombinasjon seksuell tiltrekning og avsky. Som protagonistene i Agnes og På en dag som denne er Alex, trass i all framgang, tom og usikker; menneskene rundt seg utnytter han til sin egen fordel. Gjennom sin mangel på viljestyrke og evne til å bestemme seg setter han ikke bare sitt eget liv på vent, men også andres. Hans ønske om å begynne på nytt mot slutten av romanen, framstår derfor som mer et tafatt og lite troverdig ønske enn en reell beslutning.

I Nacht ist der Tag (2013, Natten er dag) velger Stamm en kvinnelig protagonist, Gillian, en ung og vellykket fjernsynsmoderator som får ansiktet sterkt vansiret i en bilulykke. Etter ulykken forlater Gillian det tomme ekteskapet og kjendislivet i storbyen og trekker seg tilbake til et lite sted i fjellene hvor hun møysommelig bygger opp en ny tilværelse. Også i denne romanen tematiserer Peter Stamm tilværelsens tomhet og menneskets eksistensielle ensomhet, men i motsetning til de fleste andre av hans protagonister ser det ut til at Gillians oppvåkning ikke bare er en timeout fra hverdagen, men starten på noe nytt.

I Weit über das Land (2016, norsk oversettelse Langt av sted, 2019) er det tobarnsfaren og ektemannen Thomas som bryter opp fra det han oppfatter som en tom og meningsløs tilværelse. Tilbake blir Astrid, uforstående, men som forsøker å skape et videre liv for seg og barna. Thomas sletter alle spor etter sin tidligere tilværelse som familiefar og revisor og lever videre som en omstreifer. Også i denne romanen er grensen mellom virkelighet og fantasi uklar, sentralt står det eksistensielle spørsmålet om hvordan livet hadde vært om man hadde tatt andre valg.

I Die sanfte Gleichgültigkeit der Welt (2018) varierer Stamm motiver fra tidligere verk, ikke minst fra Agnes: en mann som ønsker å bli forfatter, begynner å skrive på en roman som beskriver kvinnen han lever sammen med og deres forhold. Samtidig videreutvikler forfatteren identitetstematikken gjennom en komplisert dobbeltgjengerhistorie. Selv om romanen ble tildelt Den sveitsiske bokprisen for 2018, var mottakelsen blandet. Stamm roses for å turnere eksistensielle spørsmål på en stilistisk virtuos måte, men kritiseres blant annet for en forutsigbar figurkonstellasjon som har mange fellestrekk med Max Frisch' Montauk (1975).

Romanen Archiv der Gefühle (2021) tematiserer ensomhet, inspirert av COVID-19-pandemiens innvirkninger på den menneskelige psyke. Romanen In einer dunkelblauen Stunde (2023) handler om to filmskapere som skal lage en film om en forfatter; romanen ble skrevet samtidig med Georg Isenmann und Arne Kohlweyer arbeidet med en dokumentarfilm som gir innblikk i hvordan Stamm arbeider: Wechselspiel. Wenn Peter Stamm schreibt (2023).

Stamm har skrevet flere samlinger med kortprosa, blant annet Blitzeis (1999, Underkjølt regn), In fremden Gärten (2003, I fremmede hager), Wir fliegen (2008, Vi flyr), Seerücken (2011, Bølgeryggen) og Wenn es dunkel wird. Erzählungen (2020, Når det mørkner). I 2014 kom hans til da samlede fortellinger ut under tittelen Der Lauf der Dinge. Gesammelte Erzählungen (Tingenes gang. Samlede fortellinger). Stamm har også markert seg som forfatter av teaterstykker, blant annet Après Soleil (2003), Der Kuß des Kohaku (2004, Kohakuens kyss) og Die Töchter von Taubenhain (2004, Taubenhains døtre). Også i disse sjangrene er hans hovedtematikk og stilistiske særpreg gjenkjennelig. Videre har Stamm gitt ut flere bøker om Sveits, blant annet Gotthard. Die steinerne Seele der Schweiz (1997, St. Gotthardtunnelen. Sveits' sjel av stein), Diensttage. Schweizer Schriftsteller und ihr Militär (2003, Tjenestedager. Sveitsiske forfattere og militæret deres) og Die Schweiz von oben (2004, Sveits ovenfra).

I 2020 kom Stamms første barnebok, Warum wir vor der Stadt wohnen, illustrert av Jutta Bauer. I 2023–2024 skrev han serien om Theo und Marlen, illustrert av Susanne Göhlich, 2024 barneromanen Otto von Irgendwas, illustrert av Ole Könnecke.

I 2014 innehadde Stamm poetikkdosenturet ved Universitetet i Bamberg. Poetikkforelesningene er publisert i Die Vertreibung aus dem Paradies. Bamberger Vorlesungen und verstreute Texte (2014, Fordrivelsen fra Paradis. Poetikkforelesninger og spredte tekster). I 2018 holdt han poetikkforelesninger ved Universitetet i Essen: Schreiben ist Nebensache (Å skrive er en bisak) og innehadde Friedrich Dürrenmatts gjesteprofessorat i Bern. Poetikkforelesningene ved Universitetetet i Zürich, forelesninger som gir innblikk i arbeidet med romanen In einer dunkelblauen Stunde (2023), ble utgitt i 2024 under tittelen Eine Fantasie der Zeit.