Torill Kove

I 2007 vant Torill Kove Oscar-prisen i kategorien beste animerte kortfilm for Den danske dikteren (The Danish Poet, 2006), hvor Mikrofilm var hovedprodusent og det statlige produksjonsselskapet National Film Board of Canada var co-produsent. Ingen norsk film hadde vunnet Oskar etter at Kon-Tiki (1950) vant prisen for beste dokumentarfilm i 1951.

Kove har også blitt nominert til Oscar i kategorien beste animerte kortfilm for to andre kortfilmer. I 2000 ble Min bestemor strøk kongens skjorter (My Grandmother Ironed the King's Shirts, 1999) nominert, mens i 2015 ble Moulton og meg (Me and my Moulton, 2014) nominert. På den sistnevnte kortfilmen var Mikrofilm hovedprodusent, mens National Film Board of Canada var co-produsent.

Kove regisserte også tre små kortfilmer inspirert av kortfilmen Moulton og meg. Redesigning Christmas (2014), 5 Sure Signs Your Parents Were Architects (2014) og Party Time (2015). Sistnevnte ble laget for å feire Oscar-nominasjonen i 2015.

I 2000 vant Torill Koves kortfilm Min bestemor strøk kongens skjorter Amanda-prisen i kategorien beste norske kortfilm. Det samme året vant filmen også i kategorien Special Mention ved Zagreb World Festival of Animated Films, og juryens spesialpris ved Hiroshima Festival, som var to av «de fire store» animasjonsfestivalene i verden på dette tidspunktet. Filmen vant dessuten i kategoriene «Publikumsprisen» og «Hederlig omtale» ved Fredrikstad Animation Festival, Nordens største og eldste animasjonsfestival. Min bestemor strøk kongens skjorter ble også nominert til priser i flere ulike kategorier ved Barnefilmfestivalen i Mexico, Chicago International Children's Film Festival, Dresden Film Festival, Jutra Awards og Montréal World Film Festival.

I 2007 ble Den danske dikteren nominert til Amanda-prisen, og vant Genie Award for beste animerte kortfilm ved Filmfestivalen i Toronto. I 2007–2008 vant filmen også priser i flere ulike kategorier ved Animasjonsfilmfestivalen i Lucca, Anima Mundi i Rio de Janeiro, Fjernsynsfestivalen i Shanghai, Filmfestivalen i Yorkton, Filmfestivalen i Würzburg, Animasjonsfilmfestivalen i Teheran, Barne- og ungdomsfilmfestivalen i Malmö, Aspen ShortsFest, og Animadrid i Madrid.

I 2015 ble Torill Kove tildelt Anders Jahres Kulturpris for sitt virke som animasjonsfilmskaper.

I 2024 ble Torill Kove og Mikrofilms kortfilm Kanskje det var elefanter (2024), basert på regissør Torill Koves personlige historie, valgt ut til hovedkonkurransen til Annecy International Animation Film Festival.

Etter suksessen med Min bestemor strøk kongens skjorter, ble Torill Kove best kjent som regissør og animatør på egne filmprosjekter. Hun har også bidratt med animasjon på andre animerte kortfilmer. Eksempler er kortfilmen Sniler (Snails, 1999), regissert av Pjotr Sapegin, og kortfilmen Små varelser och stora (Creatures Big and Small, 1999), regissert av Stig Bergqvist.

Animasjonsstudioet Mikrofilm ble opprettet i 1996, og har siden starten hatt hovedfokus på å skape animerte kortfilmer. Etter noen år begynte studioet imidlertid å involvere seg i produksjon av spillefilmer.

I et samarbeid mellom Mikrofilm og det norske produksjonsselskapet Maipo AS, var Torill Kove regissør på den helaftens animerte spillefilmen Hokus pokus, Albert Åberg (Hocus Pocus, Alfie Atkins, 2013). Filmen var basert på bildeboken Hokus pokus, Alfons Åberg (1987) av Gunilla Bergström. Maipo var produsent på spillefilmen, mens Mikrofilm var leverandør av alt som var knyttet til figurdesign og bakgrunnsdesign, med mer.

Torill Kove har adaptert alle de tre Oscar-nominerte kortfilmene Min bestemor strøk kongens skjorter, Den danske dikteren og Moulton og meg til illustrerte barnebøker med samme navn. Kove har dessuten skrevet og illustrert en barnebok basert på sin animerte kortfilm Tråder (Threads, 2017).

Kove står også bak bildeboken Hvor skal kattene bo? (2018). Boken er en del av Gyldendal Norsk Forlags ordfrie bøker, et konsept som ble lansert i 2016. Bøkene inneholder ikke et eneste ord, men leses ved å følge handlingen gjennom illustrasjonene. Bøkene er særlig ment å gi lesesvake i målgruppen 6–9 år mestringsfølelse ved å klare å lese en hel bok.

Kove har også illustrert den kritikerroste barnebokserien Johannes Jensen, skrevet av Henrik Hovland, samt bildeboken Førstemann som pissa på månen (2009), skrevet av Endre Lund Eriksen.

Torill Kove flyttet til Canada i 1982. Der studerte hun først byplanlegging ved universitetene Concordia og McGill i Montréal i Canada, men byttet etter hvert over til animasjonsstudier.

Da hun studerte, jobbet hun som assistent for National Film Board of Canada. I ettertid har selskapet bidratt til å produsere Koves filmer. Min bestemor strøk kongens skjorter ble produsert med støtte fra National Film Board of Canada og det norske animasjonsstudioet Studio Magica. National Film Board of Canada har også støttet kortfilmene som Kove har skapt i samarbeid med Mikrofilm. I tillegg har noen av kortfilmene hennes hatt internasjonal premiere på filmfestivalen i Toronto.

Torill Kove er bosatt og arbeider i Montréal, men har beholdt en nær tilknytning til Norge gjennom Mikrofilm, og har etablert et enkeltpersonsforetak i Grimstad under navnet Kovestrek. Flere av kortfilmene hennes har hatt Norgespremiere på Kortfilmfestivalen i Grimstad.

• Animasjon
• Animasjonsfilm
• Animatør
• Barne- og ungdomslitteratur
• Fredrikstad Animation Festival
• Gunilla Bergström
• Henrik Hovland
• Illustratør
• Mikrofilm
• National Film Board of Canada
• Oscar
• Regissør

• Larsen, Endre Eidsaa (2017) «Jeg jobber på en litt rar planet» – et intervju med Torill Kove. Nordic Women in Film. (hentet 19. februar 2022).
• Norsk filminstitutt (uten dato). Oscar-vinner Torill Kove til Toronto med ny kortfilm. (hentet 19. februar 2022).
• Svendsen, Trond Olav (uten dato) Torill Kove. Nordic Women in Film. (hentet 20. februar 2022).