bjørkebeltet

Bjørkebeltet er ikke statisk, det har over tid flyttet seg ettersom klimaet har endret seg. Når klimaet nå blir varmere, kryper bjørkebeltet oppover i fjellet samtidig som barskogen følger på nedenfra.

Bjørkebeltet tjener til å beskytte skog og bebyggelse mot kalde vinder og snøfokk fra snaufjellet. Fjellbjørka er det treslaget i Norge som best tåler slike påkjenninger, og bjørkebeltet fungerer med det som vernskog. Vernskog er underlagt bestemte forvaltningsregler.

Bjørkebeltet utgjør en sone mellom barskog og snaufjell. Her møter barskogens skyggetålende og frostsvake planter de vindherdige og frosttålende plantene fra snaufjellet. Vanlige barskogsarter som blåbær, gullris, skogstjerne, maiblom og tyrihjelm vokser her sammen med fjellets dvergbjørk, rypebær, fjellkrekling, blålyng, finnskjegg og reinlaver.

Der skogen viker plass for det åpne snaufjellet, skapes en kantsone som er viktig leveområde for mange av fjellets dyr og fugler. Hare og rype trekker gjerne ned i bjørkebeltet for å søke ly når det er vind og ruskevær, og sommerstid beiter rein og elg på unge, friske skudd av vier og rogn.

Setre har gjerne blitt anlagt i bjørkebeltet der det er kort vei til fjellbeitene, samtidig som barskogen gir ly for uvær. Mange steder har seterdrift ført til at bjørkebeltet har blitt åpnet. Det har både vært på grunn av beiting, og av at trær har blitt felt for å bli brukt til bygningsmateriale og brensel. Nå som seterdrift og husdyrbeiting har avtatt, gror bjørkebeltet til med ungskog og vierkratt. Dette, sammen med et varmere klima, fører til at skogen kryper oppover mot fjellet.

Bjørkebeltet er også et populært område for fritidsboliger, fordi det er kort vei til fjell og turterreng. Mange steder er bjørkebeltet delvis erstatta av store hyttefelt eller turistanlegg med veier, skiløyper og alpinbakker.

• bjørk
• fjell
• fjellbjørk
• fjellbjørkeskog
• skoggrense
• tregrense