konformer – Store norske leksikon

Konformer er et molekyl med en bestemt tredimensjonal struktur. Når et molekyl kan eksistere med flere stabile strukturer, kalles hver av dem en konformer.

Faktaboks

Uttale: konform'er
Etymologi: Konform (latin) av samme form.

I en løsning eller en gass kan det være flere konformere av en forbindelse. Hvor mye det er av hver avhenger av energiforskjellen mellom dem. I en krystall er det bare én konformer, men i en gass eller væske kan det være flere. Det ble oppdaget av Otto Bastiansen og Odd Hassel i en sykloheksan-forbindelse i 1950 som beskrevet nærmere nedenfor.

Begrepet konformer har noe til felles med isomer, men en overgang mellom to konformerer foregår uten at noen bindinger brytes, de representerer alle samme forbindelse. Det er ikke tilfelle for to isomerer, som er to ulike forbindelser.

Skillet mellom isomer og konformer var viktigere i eldre tider hvor man gjerne ville isolere en ny forbindelse i fast form, men i dag har man flere metoder hvor man kan studere den enkelte konformer/isomer i løsning eller i en gass ved forskjellige temperaturer.

Ordet konformer ble brukt første gang allerede i 1929 av Walther Norman Haworth i en bok om karbohydrater, men kom først i alminnelig bruk i 1960-årene. Det brukes forskjellig av forskjellige forskere. Noen mener alle mulige tredimensjonale strukturer av et molekyl er en konformer, mens andre mener bare de strukturer som svarer til et energiminimum. Her brukes den siste betydningen.

Molekyler er kontinuerlig i bevegelse

Alle molekyler roterer og vibrerer, noen fort og andre langsommere. Hastigheten avhenger av temperaturen. Ved lavere temperatur er det flere molekyler med mindre bevegelser, og ved høyere temperatur er det flere med større bevegelser. Temperatur er et mål for molekylenes midlere energi. Strukturen av et molekyl som er bestemt eksperimentelt er midlet over noen av de bevegelsene molekylene utfører ved den temperaturen strukturen er bestemt. Hvordan den er midlet, avhenger av metoden som er brukt.

I en samling av molekyler vil noen bevege seg lite og noen mye. De som beveger seg mye, behøver ikke å ha samme struktur som de som beveger seg lite. Det avhenger av energibarrierene i molekylet.

Oppdaget i Oslo

Det har vist seg at energibarrierene for dreining om en enkeltbinding er lave slik at en forbindelse normalt vil foreligge som flere ulike konformerer i blanding. Dette ble først oppdaget i 1950 i professor Odd Hassels gruppe ved Universitetet i Oslo. For denne oppdagelsen fikk Odd Hassel og Derek Barton Nobelprisen i 1969.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kjemi

Einar Skarstad Egeland

Førsteamanuensis, Nord universitet