Døden i sykeværelset, tempera og fettstift på lerret, 152,5x169,5 cm., malt av Edvard Munch, 1893. Eksempel på kunst som uttrykk for følelser (og etterligning).
Kunst er en visuell gjenstand eller en annen type sansbart fenomen som er laget ved hjelp av kunnskap, ferdighet og fantasi.
visuell kunst, billedkunst, bildende kunst, de skjønne kunster (etter fransk les beaux arts)
Kunst kan påvirke og utfordre publikums følelser, intellektuelle innsikt og estetiske sensitivitet.
Opplevelsen av en visuell gjenstand blir særlig utløst av betrakterens syn. Men det finnes kunst som bare består av lukt som spres ut i rommet, og som oppfattes av luktesansen (olfaktorisk kunst), og eventuelt smakssansen. Videre lages det kunst som er beregnet til å tas på, og som dermed aktiverer berøringssansen. Lydkunst og lydskulptur er basert på at lyder fordeles i rommet eller omgivelsen. Hørselen er i denne typen kunst det sentrale sanseorganet.
Kunst i vår egen samtid omfatter derfor ikke bare synlige, fysiske gjenstander. Kunst kan bokstavelig talt være usynlig, men kan bli oppfattet gjennom andre sanser enn synet.
Betegnelsen kunst inkluderer mange forskjellige kunstformer. Blant de eldste kunstformene finner man tegning, maleri og skulptur. De har vært nærværende helt siden antikken, men kan i flere tilfeller spores helt tilbake til forhistorisk tid.
Fra og med renessansen har tegning, maleri og skulptur blitt supplert med flere andre kunstformer. Det store gjennombruddet for nye kunstformer skjedde i løpet av 1800- og 1900-tallet, og skyldes utviklingen av ny teknologi. Det gjelder fotokunst og videokunst.
Kunstformer som er basert på iscenesettelse og teatrale metoder ble også introdusert på 1900-tallet, eksempelvis installasjonskunst og performance.
I våre dager medregnes dessuten gjenstander som springer ut av produktdesign og industridesign, samt kunsthåndverk, tekstilkunst og haute couture, i en åpen og pragmatisk definisjon av hva kunst kan være.
Det tradisjonelle skillet mellom anvendt kunst, det vil si gjenstander med praktisk nyttefunksjon, og annen kunst er dempet eller opphevet.
Graphisme nr. 19, antrekk av Per Spook fra 1990 – et eksempel fra Spooks internasjonale karriere som designer og moteskaper. Eksempel på haute couture.
Fra og med opplysningstiden på 1700-tallet er det i filosofi og kunsthistorie foreslått definisjoner som prøver å svare på spørsmålet «hva er kunst?». Dette spørsmålet melder seg ofte når man møter og opplever en gjenstand (for eksempel maleri, skulptur, fotografi, installasjon, readymade, konseptkunst), en teatral iscenesettelse (for eksempel performance), en lukt (olfaktorisk kunst) eller en lyd (for eksempel lydkunst, lydskulptur) som påstås eller antas å være kunst.
Siden kunsten de siste 250 årene fortløpende har endret materiell form, tematisk innhold og sosial virkemåte prøver filosofer og kunsthistorikere å fange opp disse forandringene i en felles definisjon.
Likevel har det mange ganger vært manglende samsvar mellom eksisterende, faktisk kunst og definisjonen av kunst. Dessuten sirkulerer det både blant publikum og utøvere flere definisjoner av kunst samtidig.
En definisjon av kunst er tradisjonelt basert på felles kjennetegn eller egenskaper.
Et felles kjennetegn eller egenskap har lenge vært at kunsten etterligner eller utgjør en troverdig representasjon av virkeligheten. Johan Christian Dahls maleri Fredriksberg fortifikasjoner på Nordnes i Bergen (1834) skildrer og identifiserer et kjent sted i Bergen. I maleriet fastholder Dahl stedets naturgitte egenart.
Etterligning, også kalt mimesis, som kjennetegn eller egenskap ved kunst går tilbake til den greske antikken og gjør seg fremdeles gjeldende.
Et annet kjennetegn eller egenskap som supplerer eller erstatter etterligning, er kunstens evne til å gi uttrykke for noe, spesielt følelser. Denne tankegangen ble tatt opp i romantikken, men er fremdeles aktuell både i figurativ og abstrakt kunst.
I første rekke er det kunstnerens følelser som uttrykkes. På et subjektivt nivå uttrykker for eksempel Edvard Munch i maleriet Døden i sykeværelset (1893) sine følelser i sammenheng med at et nært familiemedlem gikk bort. Samtidig kan disse følelsene bli forstått av publikum, fordi livets forgjengelighet omfatter alle.
The Artist Is Present, performance ved Marina Abramović og en publikummer ved Museum of Modern Art i 2010. En performance er en temporær og teatral handling som (i henhold til fagterminologien) blir fremført på en kunstscene (art scene), det vil si i et lokale i et museum eller kunstgalleri for en tidsavgrenset periode. Med kunstscenen menes også mangfoldet av kunstutstillinger i en bestemt by, for eksempel kunstscenen i Oslo. Postmoderne kunst er i mindre grad et fysisk objekt enn en reaksjon hos publikum.
De senere årene har man i definisjonen av kunst flyttet fokus fra verk til kontekst.
Denne konteksten kalles ofte kunstverdenen (på engelsk art world, etter den amerikanske sosiologen Howard S. Becker). Kunstverdenen dreier seg om en skiftende krets av individer, organisasjoner og institusjoner, blant annet kolleger, utdannelse, interesseorganisasjoner, stipend, utstillinger, offentlig omtale, innkjøp til kunstsamlinger og ikke minst publikum.
Kunstverdenen råder over og kan tildele status og legitimitet.
I en samtid preget av kulturelt mangfold, er grensene mellom kunst og ikke-kunst flytende.
Normative synspunkter, det vil si at ikke alt er kunst som gir seg ut for å være kunst, brytes mot den relative definisjonen som inkluderer de kunstnere og kunstformer som er omfattet av status og legitimitet.
Kø foran Eric Ericsonhallen, Stockholm, i anledning av en performance fremført av Marina Abramović, 2017. Publikum er en vesentlig del av kunstverdenen (art world). Kunstverdenen inkluderer alle som deltar i produksjonen og mottagelsen av et kunstverk. Betegnelsen det visuelle kunstfeltet gjelder kunstnere, kunstinstitusjoner og arrangører av kunstutstillinger som mottar økonomisk støtte fra statlige, kommunale eller private ordninger, eller felt i den betydningen sosiologen Pierre Bourdieu har lagt frem, det vil si et "sosialt rom" hvor deltagende kunstnere, byråkrater, kunstsamlere og kunsthistorikere driver interessekamp når det gjelder hva som skal gjelde som kunst og hvem som skal ha status som kunstnere.
Sissel Tolaas er en norsk kunstner som arbeider med lukt og dufter som kjennetegner mennesker og omgivelser. Luktene spres ut i rommet som en slag installasjoner eller består av gjenstander som kan luktes på. Eksempel på olfaktorisk kunst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.