Tupolev

TB-1 var et tomotors tungt bombefly. Det fløy første gang i 1925, og 216 fly ble produsert fra 1929 til 1932. Det ble tatt i bruk fra 1929, og første gang brukt i strid samme år under konflikten med Kina samme år, og senere under konfliktene med Japan på slutten av 1930-tallet, og under vinterkrigen mot Finland. Under andre verdenskrig ble det brukt som transportfly.

ANT-5 var et enmotors, enseters jagerfly (sesquiplan). Det var utviklet under ledelse av Pavel Sukhoj, og fløy første gang i 1927, og var i bruk i det sovjetiske flyvåpenet fra 1930 til midten av 1930-tallet som I-4. 369 ANT-5 skal ha blitt produsert. Det var utstyrt med en nisylindret stjernemotor med en ytelse på 420 hestekrefter, og var utrustet med to mitraljøser.

TB-3 var et firemotors tungt bombefly. Det fløy første gang i 1930, og ble tatt i bruk fra 1932. Over 800 TB-3 ble produsert, og det ble brukt under konfliktene med Japan på slutten av 1930-tallet, under invasjonen av Polen i 1939, under vinterkrigen mot Finland og under andre verdenskrig som bombefly frem til 1943, siste gang under slaget ved Kursk, og som transportfly helt frem til slutten av krigen.

SB-2 var et tomotors bombefly brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1934, ble tatt i bruk fra 1936, og over 6800 SB-2 ble produsert. Det ble første gang brukt i strid under den spanske borgerkrigen fra 1936, og brukt under konfliktene med Japan på slutten av 1930-tallet, av Kina under den andre kinesisk-japanske krig, under vinterkrigen mot Finland, og under andre verdenskrig som bombefly frem til 1943. Det ble også produsert en variant som stupbombefly som Ar-2 fra 1941, og SB-2 ble produsert på lisens i Tsjekkoslovakia som Avia B-71, sistnevnte brukt av Tsjekkoslovakia, Bulgaria, Tyskland og Finland.

Pe-8 var et tungt firemotors bombefly brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1936, og ble levert det sovjetiske flyvåpenet fra 1940. Opprinnelig var det produsert som TB-7, men betegnelsen ble endret til Pe-8 etter Vladimir Petljakov i 1942 av politiske grunner. Det ble brukt til å bombe mål i Tyskland, blant annet Berlin i august 1942, men på grunn av krigsforholdene brukte det sovjetiske flyvåpenet det mest som et taktisk bombefly.

Su-2 var et toseters, enmotors lett bombefly brukt under andre verdenskrig. Det var utviklet under ledelse av Pavel Sukhoj, og fløy første gang i 1937. I alt ble 877 fly produsert, både som BB-1, som var Tupolevs offisielle betegnelse, og Su-2 etter Pavel Sukhoj.

Tu-2 var et tomotors taktisk bombefly, brukt under andre verdenskrig. Det fløy første gang i 1941, men ble ikke satt i produksjon og levert før fra 1943 på grunn av at produksjonen av jagerfly var prioritert. Tu-2 hadde NATO-kodenavnet Bat.

• Les mer om Tu-2

Tu-4 var et firemotors strategisk bombefly. Det var en kopi av det amerikanske B-29 Superfortress.

Andre verdenskrig hadde ført til at flyindustrien i Sovjetunionen ble liggende etter i utvikling på mange områder, og dette førte til at man besluttet å kopiere det amerikanske bombeflyet B-29 Superfortress, hvorav flere hadde måttet nødlande på sovjetisk territorium etter tokt mot Japan. I utgangspunktet skilte Tu-4 seg fra originalen bare i detaljer som blant annet motorer og bestykning, men var en stor utfordring da amerikansk teknologi på de fleste områder lå langt foran.

Tu-4 fløy første gang 19. mai 1947 og ble tatt i bruk fra 1949. Som bombefly ble det begynt faset ut fra 1954 og på begynnelsen av 1960-tallet var det ikke lenger i bruk. Et antall Tu-4 ble også eksportert til Kina på 1950-tallet, de gjenværende av disse ble på 1970-tallet utstyrt med turbopropmotorer, og noen få var i bruk i det kinesiske flyvåpenet opp til 1990-tallet.

Det finnes ingen sikre kilder på antall Tu-4 totalt, men i perioden 1947 til 1952 ble det trolig produsert omkring 1200 fly. Tu-4 hadde NATO-kodenavnet Bull.

Tu-14 var et tomotors jetdrevet torpedofly. Det fløy første gang i 1949, og ble tatt i bruk fra 1952. Det ble produsert 150 Tu-14, og det var i bruk i den sovjetiske marinen frem til 1959. Tu-14 hadde NATO-kodenavnet Bosun.

Tu-16 er et tomotors jetdrevet bombefly. Det fløy første gang i 1952, og ble tatt i bruk i 1955. Det ble også produsert på lisens i Kina under betegnelsen H-6, og H-6 var ved utgangen av 2022 fremdeles i bruk i Kina. Tu-16 har NATO-kodenavnet Badger.

• Les mer om Tu-16

Tu-22 var et tomotors supersonisk bombe- og rekognoseringsfly. Det fløy første gang i 1958, og ble tatt i bruk fra 1963. Tu-22 hadde NATO-kodenavnet Blinder.

• Les mer om Tu-22

Tu-22M er et tomotors supersonisk bombefly med svingbare vinger. Det fløy første gang i 1969, og ble levert fra 1975. Det er fremdeles brukt av det russiske flyvåpenet, og har fra 2022 vært brukt under krigen i Ukraina. Tu-22M har NATO-kodenavnet Backfire.

• Les mer om Tu-22M

Tu-95 er et firemotors turbopropdrevet strategisk bombefly. Det fløy første gang i 1952, og ble levert til det sovjetiske flyvåpenet fra 1955. Det er fremdeles brukt av det russiske flyvåpenet. Tu-95 har NATO-kodenavnet Bear.

• Les mer om Tu-95

Tu-104 var et tomotors jetdrevet passasjerfly. Det fløy første gang i 1955 og ble tatt i bruk fra 1956. Det var det første sovjetiske jetdrevne passasjerflyet som ble tatt i bruk, og det andre i verden etter det britiske Comet. Tu-104 hadde NATO-kodenavnet Camel.

• Les mer om Tu-104

Tu-114 var et langdistanse firemotors turbopropdrevet passasjerfly. Tu-114 var basert på bombeflyet Tu-95, og fløy første gang 15. november 1956. Tu-114 foretok sin første regulære ruteflygning med Aeroflot 24. april 1961 på ruten Moskva-Khabarovsk og var i regulær trafikk frem til 1976. I alt ble 31 serieproduserte Tu-114 bygget frem til 1965. Tu-114 var utstyrt med fire turbopropmotorer med kontraroterende propeller og en ytelse på opptil 11 185 kilowatt hver, og flyet hadde kapasitet for opptil 224 passasjerer. Tu-114 hadde NATO-kodenavnet Cleat.

Tu-124 var et tomotors jetdrevet regionalt passasjerfly. Det var det første sovjetiske serieproduserte passasjerfly med turbofanmotorer (se flymotor). Tu-124 fløy første gang 29. mars 1960, og foretok sin første regulære ruteflygning med Aeroflot 2. oktober 1962 på ruten Moskva–Tallinn. I alt ble omkring 110 Tu-124 produsert frem til 1966, og i tillegg ble 55 fly produsert for det sovjetiske flyvåpenet fra 1962 til 1968. Hos Aeroflot var flytypen i regulær trafikk frem til første halvdel av 1980-tallet. Flyet hadde normalt kapasitet for 44 til 56 passasjerer. Tu-124 hadde NATO-kodenavnet Cookpot.

Tu-126 var et firemotors turbopropdrevet AWACS-fly. Tu-126 var basert på passasjerflyet Tu-114. Det ble bygget i alt ni Tu-126, og disse var i bruk i det sovjetiske flyvåpenet fra 1965 til 1980-tallet. Tu-126 hadde NATO-kodenavnet Moss.

Tu-128 var en tomotors, toseters avskjæringsjager, og er det største jagerflyet i verden som har vært i bruk. Det fløy første gang i 1961, og ble levert det sovjetiske flyvåpenet fra 1966. Tu-114 hadde NATO-kodenavnet Fiddler. I Vesten var flyet opprinnelig kjent som Tu-28.

• Les mer om Tu-128

Tu-134 er et tomotors jetdrevet regionalt passasjerfly, i utgangspunktet en videreutvikling av Tu-124 med forlenget skrog, større vingespenn og blant annet ble motorene flyttet til halepartiet. Tu-134 fløy første gang i 1963, og ble tatt i bruk fra 1967. Tu-134 har NATO-kodenavnet Crusty.

• Les mer om Tu-134

Tu-142 er et maritimt patruljefly og antiubåtfly, og en variant av bombeflyet Tu-95. Tu-142 fløy første gang 18. juni 1968, og ble levert fra 1970. Den russiske marinen hadde ved utgangen av 2022 22 Tu-142. Tu-142 ble også eksportert til India, hvor det var i bruk fra 1988 til 2017. Tu-142 har NATO-kodenavnet Bear.

Tu-143 er en enmotors turbojetdrevet rekognoseringsdrone. Det fløy første gang i 1970, og ble akseptert for bruk av det sovjetiske flyvåpenet i 1976. I alt ble 950 Tu-143 produsert. Den har vært brukt av Ukraina under krigen i Ukraina fra 2022.

Tu-144 var et firemotors supersonisk passasjerfly. Det regnes som det første supersoniske passasjerfly som ble satt i trafikk, og er det eneste supersoniske passasjerfly som har vært i bruk utenom Concorde. Tu-144 fløy første gang i 1968, og var i trafikk fra 1975 til 1978. Tu-144 hadde NATO-kodenavnet Charger.

• Les mer om Tu-144

Tu-154 er et tremotors passasjerfly. Det fløy første gang i 1968, og ble tatt i bruk fra 1971. Tu-154 har NATO-kodenavnet Careless.

• Les mer om Tu-154

Tu-160 er et firemotors supersonisk strategisk bombefly med dreibare vinger. Det fløy første gang i 1982, og ble levert det sovjetiske flyvåpenet fra 1987. Tu-134 har NATO-kodenavnet Blackjack.

• Les mer om Tu-160

Tu-204 er et tomotors passasjerfly. Tu-204 fløy første gang 2. januar 1989, og fløy første gang i regulær rutetrafikk med passasjerer 23. februar 1996 med flyselskapet Vnukovo Airlines på ruten Moskva–Mineralnyje Vody. Tu-204 ble ingen kommersiell suksess, og bare 52 fly ble produsert av Aviastar-SP. I tillegg er 22 av varianten Tu-214 produsert av KAPO.

Den første varianten av Tu-204 var utstyrt med to turbofanmotorer (se flymotor), hver med en skyvkraft på 158,3 kilonewton. Flyet har kapasitet for opptil 214 passasjerer.