Hebei

Hebei omfatter rundt en tredjedel sletteland, som er en del av den nordkinesiske slette (Huabei Pingyuan), og resten fjellområder i nord og mot vest. Haielva (Hai He) drenerer to tredjedeler av provinsen, og lavlandet preges av vassdragets mange grener. Store strekninger ligger bare få meter over havets nivå, og hyppige flomkatastrofer opp gjennom historien har nødvendiggjort store dikeanlegg og kanaler. Jordbunnen består av løss og elveavsetninger, og slettelandet er veldyrket og tett bebygd. Mot nord avgrenses slettelandet av Yanfjellene (Yan Shan), hvor den kinesiske mur følger de høyeste kammene, mens det mot vest avgrenses av Taihangfjellene (Taihang Shan). Randfjellene når flere steder over 1500 meter over havet, høyest er Xiaowutai Shan (2870 meter over havet) i Taihangfjellene, om lag 100 kilometer vest for Beijing.

Provinsen har et kontinentalt monsunklima, med tørre, kalde vintrer og varme, fuktige somrer. Middeltemperaturen i januar varierer fra –21 til –2 °C fra nord til sør, i juli tilsvarende fra 18 til 27 °C. Årlig nedbørmengde varierer mellom 350 og 750 millimeter med størst konsentrasjon til sommermånedene. Naturfenomener som sandstormer, tørke og flom hefter jordbruksproduksjonen. Relativt dårlige vannreserver er et vedvarende problem for utviklingen av området og skaper økologiske problemer.

Han-kineserne teller 98 prosent av befolkningen. Den største minoriteten, hui (muslimer), lever hovedsakelig i to autonome fylker hvorav den ene ligger som en enklave mellom Beijing og Tianjin. Nær Chengde lever noen små samfunn med mongoler og mandsjuer. Den største befolkningstettheten finnes på det flate slettelandet. De største byene er Tangshan, hovedstaden Shijiazhuang og Handan.

Hebei er en av Kinas største produsent av hvete, mais, bomull og jordnøtter (peanøtter). Ellers dyrkes mais, durra, hirse, poteter og grønnsaker. Hebei er ellers kjent for sine kastanjer, valnøtter, dadler, brystbær, mandler, hagtornbær, druer, fersken og pærer. Mye av fruktdyrkingen foregår i skråningene mot Taihang- og Yan-fjellene og i fjelldalene. Husdyrholdet er omfattende, og de viktigste husdyrene er hest, sau, storfe, esler, svin og fjærkre.

Det utvinnes større mengder kull og jernmalm samt olje, kobber, bly og sink. Det utvinnes også mangan, gull, asbest, fosfor, kalk og marmor. Langs kysten utvinnes en betydelig mengde salt. De rike mineralske forekomstene danner grunnlaget for en betydelig industri i et område som omfatter Tangshan og havnebyen Qinhuangdao i nordøst, og Baoding og Shijiazhuang i sørvest, foruten Beijing og Tianjin.

Hebei tilhører det industrialiserte nordøstre Kina med høy andel statlige industribedrifter. Industrien omfatter store jern- og stålverk (Tangshan og Handan), petrokjemisk industri (Shijiazhuang, Tangshan og Cangzhou) maskinindustri (blant annet Zhangjiakou), tekstilindustri (Shijiazhuang, Handan og Tangshan), sement- og keramikkindustri med mer.

Hebei med Beijing har en strategisk beliggenhet. Flere travle jernbanelinjer går gjennom Hebei og forbinder Nord-Kina med det sentrale slettelandet og de resterende delene av Kina. En øst–vest-linje frakter kull fra store kullgruver i Datong i Shanxi til den isfrie havnebyen Qinhuangdao som er en av Kinas største utskipningshavner. Byen er også en viktig fiskehavn. Chengde, Baoding og Qinhuangdao utvikles som turistsentra.

Med åpningen av den kinesiske økonomien ble det i 1980-årene opprettet en 'Hovedstadsregion' hvor et av målene er via regionalt samarbeid å avlaste Beijing for dens storbyproblemer. Foruten Beijing og Tianjin omfatter regionen Tangshan, Langfang, Qinhuangdao, Chengde, Zhangjiakou, Baoding og Cangzhou. I alt omfatter området 52 000 kvadratkilometer og har over 50 millioner innbyggere. Langs kystbeltet er det bygd opp ny tungindustri med blant annet jern- og stålverk som vil forsyne lettindustrien og næringslivet ellers i Beijing og Tianjin. Nye samferdselsårer som veier, jernbaner, nye havner og flyplasser er bygget ut. Regionen har sammen med Shanghai-regionen og Guangzhou-Hongkong-regionen utviklet seg til å bli de viktigste økonomiske regionene i Kina.

I byen Chengde hadde Qing-dynastiet sin sommerresidens. Palasskomplekset står på UNESCOs verdensarvliste.

• Kina
• Kinas geografi
• Kinas befolkning
• økonomi og næringsliv i Kina
• Kinas historie