Foto fra Pinsk, der elvene Pina og Pripyat møtes.
Pinsk er en by i Belarus og ligger 225 kilometer sørvest for Minsk, ved elvene Pina, som byen har sitt navn etter, og Pripjat. Byen har 130 777 innbyggere (2020).
Pinsk er en betydelig elvehavn. De viktigste næringsvirksomhetene er skipsverft, trevare- og bekledningsindustri.
Langs elven ligger Himmelfartskatedralen fra 1712–1730, jesuittkollegiet fra 1635–1648 og Butrymowicz-palasset fra 1784–1790. St. Charles Borromeo-kirken og St. Barbara-katedralen, i klosteret til St. Bernard-ordenen, ligger i nærheten av det historiske sentrum i den tidligere forstaden Karolin som nå er en del av Pinsk. Den ortodokse katedralen St. Theodore med svart kuppel er den fremste moderne bygningen.
Hovedgaten i Pinsk, Leningaten, er populær og har mange butikker og restauranter. Byens kanskje mest kjente innbygger er forfatteren Ryszard Kapuściński. Åpningskapittelet i hans bok Imperium skildrer tiden i hans barndom og skolegang etter at Sovjetunionen invaderte byen.
Pinsk ble først omtalt i 1097 og er en av de eldste slaviske bosetningene i Belarus. Byen kom under Litauen i 1318 og Polen i 1521 (se Polen-Litauen). På grunn av sin viktige strategiske beliggenhet gjorde Polen-Litauen Pinsk til administrasjonssenter for Brest-regionen. Byens status ble ytterligere styrket da byen fikk selvstyre under Magdeburgloven. Den eneste viktigere byen var samveldets hovedstad Wilno (Vilnius).
Perioden fra 1640-1706 var en periode preget av elendighet for byen. Flere invasjoner fra kosakker, polakker, ukrainere og russere utryddet mye av byens befolkning og ødela mye av dens arkitektur og infrastruktur. Pinsk blomstret opp igjen i perioden 1793–1939. Byen kom etter Polens andre deling mellom Preussen, Russland og Østerrike først under russisk og deretter under polsk herredømme. I 1939 ble byen innlemmet i Sovjetunionen som resultat av Molotov–Ribbentrop-pakten.
Etter den tyske okkupasjonen av Pinsk 4. juli 1941 ble cirka 11 000 jøder likvidert. I mai 1942 ble de gjenværende 10 000 jødene internert i en ghetto, hvor de ble drept i perioden fra 29. oktober til 1. november 1942. Da Pinsk ble frigjort 14. juli 1944, var det 17 jøder igjen i byen. Den israelske statsministeren Golda Meir bodde i Pinsk fra hun var 7 år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.