Shimon Peres var en israelsk politiker og nobelprisvinner. Han var Israels statsminister i periodene 1984–1986 og 1995–1996, utenriksminister i periodene 1986–1988, 1992–1995 og 2001–2002, og president i perioden 2007–2014.
Shimon Peres
Faktaboks
Shimon Peres
Szymon Perski
- Uttale
- pˈeres
- Født
- 15. august 1923, Wiszniew, Polen (nå Vishnyeva, Belarus)
- Død
- 28. september 2016, Ramat Gan, Israel
Shimon Peres
To ruvende skikkelser i Israels historie: Shimon Peres (til venstre) og David Ben-Gurion (i midten) under en spasertur i kibbutzen Sde Boker i mars 1969, samme år som Peres ble valgt til minister for første gang. Ben-Gurion var Israels første statsminister, Peres ble statsminister i 1984.
Jan Egeland, Mona Juul og Terje Rød-Larsen var sentrale tiltretteleggere i forhandlingene mellom Israel og PLO som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993. Her er hovedaktørene bak Oslo-avtalen samlet ved den hemmelige signeringen i Parkveien 45 i Oslo. I midten ved bordet sitter daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst, og rett bak seg har han Israels daværende utenriksminister Shimon Peres. Holst er flankert av den israelske forhandlingslederen Uri Savir (til høyre) og hans palestinske motpart Ahmed Qurie.
Politisk karriere
Peres var aktiv i Hagana-geriljaen fra 1947, sjef for Israels marine 1948 og direktør i Forsvarsdepartementet i perioden 1953–1959, da han blant annet etablerte Israels kjernefysiske program. Han ble innvalgt i nasjonalforsamlingen Knesset fra 1959. Peres hadde deretter flere ministerposter fra 1969, blant annet som forsvarsminister fra 1974 til 1977. Han var med på å danne Israels Arbeiderparti i 1968, og virket deretter som dets leder i periodene 1977–1992 og 1995–1997.
Shimon Peres var statsminister i en nasjonal samlingsregjering med Likud fra 1984 til 1986, visestatsminister og utenriksminister fra 1986 til 1988, visestatsminister og finansminister fra 1988 til 1990, og deretter utenriksminister igjen 1992–1995.
Peres var en av drivkreftene i fredsforhandlingene med PLO og mottok 1994 Nobels fredspris for sin innsats. Etter mordet på Yitzhak Rabin i 1995 ble Peres igjen statsminister, men måtte gå av etter valget i 1996, da Israel for første gang valgte statsminister direkte. Peres fikk 49,6 prosent av stemmene og tapte knepent for Benjamin Netanyahu. Han gikk året etter også av som partileder.
I Ehud Baraks regjering fra 1999 til 2001 var Peres minister for regionalt samarbeid. Etter at Barak trakk seg som partileder etter valgnederlaget 2001, og mens Israel befant seg i en uoversiktlig politisk situasjon, ble Peres utenriksminister i samlingsregjeringen. Høsten 2002 trakk Arbeiderpartiet seg ut av regjeringen, og Peres gikk av som utenriksminister. I lederkrisen som oppsto etter partiets dårlige valg i 2003, ble den 80-årige Peres nok en gang fungerende leder for partiet, en posisjon han hadde til 2005, da han tapte ledervalget for Amir Peretz.
Shimon Peres var visestatsminister i Ariel Sharons regjering i 2005, og han meldte seg ut av Arbeiderpartiet da han tapte ledervalget. Peres sluttet seg senere til det nye sentrumspartiet Kadima. I 2006–2007 var han minister for utvikling av Negevørkenen og Galilea i Ehud Olmerts regjering. Fra 2007 til 2014 var Peres Israels president.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.