Restaurasjonen er det store vendepunkt i Japans nyere historie. Den følgende tiden var preget av en rivende utvikling på det politiske, sosiale og økonomiske området. Lenene som utgjorde Tokugawa-styrets fundament ble avskaffet, og landet ble inndelt i ken (provinser) som skulle administreres av embetsmenn.
Forskjellen mellom klassene ble revidert, idet folket ble delt i tre kategorier: kizoku, adel, shizoku, etterkommere av tidligere samuraier, og heimin, allmuen. Til forskjell fra tidligere fikk allmuen rett til å velge arbeid og bosted under mottoet «alle samfunnsklasser har lik rett». Under parolene «et rikt land med sterk militærmakt» og «øk produksjonen, reis industrien» ble en gigantisk moderniseringsprosess satt i gang. Et industridepartement ble opprettet i 1870, to år senere forsvarsdepartement og undervisningsdepartement.
Statens inntekt ble sikret ved et nytt jordskattesystem, og statlige bedrifter reist. Myntvesenet og postvesenet ble opprettet i 1871, og alminnelig verneplikt innført i 1873. Den gamle shinto-læren ble erklært for statsreligion i 1869 og keiserideologien dermed styrket, mens buddhismen mistet sin beskyttede stilling. Utenlandske eksperter ble invitert og unge japanere sendt ut for å studere; under press fra utenlandske borgere i landet ble forbudet mot kristendommen opphevet i 1873.
Ulike idéstrømninger fra Vesten kom samtidig til landet. Liberale ideer som engelsk utilitarisme, fransk republikanisme og den amerikanske sosialismen med kristent grunndrag kom til å bety mye for landets intelligentsia.
Misnøyen hos den gamle krigerklassen var stor; de følte seg tilsidesatt. I 1877 brøt det ut en samurai-oppstand som ble ledet av Takamori Saigo. Oppstanden ble nedkjempet av regjeringshæren, som bestod av soldater fra ulike samfunnsjikt etter det nye militærsystemet.
Statsledelsen kom til å bli dominert mer og mer av en klikk rundt keiseren, rekruttert fra noen få lensområder. Som reaksjon på maktkonsentrasjonen ble bevegelsen for frihet og folkerett stiftet, anført av Taisuke Itagaki. Bevegelsen ble støttet av aviser som også startet i 1870-årene. Regjeringslederne med Hirobumi Ito i spissen måtte bøye seg for presset og lovet i 1881 å innføre parlamentarisk styresett innen ti år. Itagaki dannet straks et nytt politisk parti, Jiyu-to (liberale parti), og året etter ble et annet parti, Rikken kaishin to, stiftet av Shigenobu Okuma.
Grunnlovsutkastet ble formet etter prøyssisk mønster og behandlet av geheimerådet som ble opprettet i 1888, og året etter ble Meiji-konstitusjonen forkynt av keiseren. I 1890 ble landets første parlament åpnet. Grunnloven slo fast at regjeringen stod ansvarlig bare for keiseren som var hellig og ukrenkelig, men ikke overfor parlamentet, som hadde to kammer; det ene for adelen og det andre for de folkevalgte. Den reelle makt lå imidlertid fortsatt hos klikken rundt keiseren, som i geheimrådet dannet et selvsupplerende oligarki.
På det utenrikspolitiske området var det to hovedsiktemål: å oppnå full likestilling med andre makter, og å definere klart landets grenser mot nabostatene. Ved en traktat av 1875 ble Sakhalin erklært som russisk territorium, mens Kurilene ble anerkjent som japanske. I 1879 ble Ryukyuøyene innlemmet som Okinawa-ken.
En gryende japansk imperialisme rettet seg fra først av mot det kinesiske kontinent. I 1876 ble Korea, som til da hadde stått under kinesisk overhøyhet, tvunget til å åpne tre havner. Krig mellom Japan og Kina startet da begge land i 1894 sendte sin militærstyrke til Korea for å bekjempe en bondeoppstand. Japans moderne hær og flåte seiret med letthet i krigen.
Ved fredsforhandlingene i Shimonoseki i 1895 måtte Kina avstå Taiwan (Formosa), Liaodong-halvøya med Port Arthur, anerkjenne Koreas uavhengighet og betale krigserstatninger. Etter påtrykk fra Russland, Frankrike og Tyskland oppgav Japan imidlertid Liaodong, noe som førte til en antirussisk stemning blant folket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.