Fruktbarhetskult er rituelle handlinger som har som formål å sikre jordens, menneskenes og husdyrenes fruktbarhet. Ritualene bygger på en forestilling om at alle naturfenomener og alt liv på jorden skyldes guders eller andre overjordiske eller underjordiske veseners vilje og inngripen. Innenfor mange kulturer har det oppstått myter som beskriver disse maktenes vesen, ønsker og krav, men ikke alle ritualer kan forklares gjennom kjente myter.
Relasjonen mellom guder og mennesker oppfattes i mange kulturer som et gjensidig forhold, der gudene sørger for liv og fruktbarhet, men hvor de også trenger menneskenes tilbedelse og ofringer. Tekster fra det gamle Mesopotamia forteller for eksempel at gudene samler seg rundt røyken fra offerbålene. Når gudene har hørt bønnene og ønskene er gått i oppfyllelse, forventer de gjerne både takkeritualer og takkebønner. Høsttakkefest, der man takker sin gud for årets avling, er også et eksempel på dette.
Fruktbarhetskulten kan være både offisiell og statlig, ledet av religiøse spesialiser (prester) eller konger og statsledere, eller mer lokal, folkelig og privat. Kulten har ofte vært knyttet til de store templene eller andre hellige steder, men små husaltere viet gudene har også vært en viktig bestanddel i mange hjem rundt om i verden opp gjennom historien. Omfattende og faste fruktbarhetsritualer har vært mest utbredt i jordbrukskulturer, men elementer av fruktbarhetskult kan spores i de fleste kjente religioner gjennom tidene og helt frem til i dag.
Fruktbarhetsritualer kan bestå av mange ulike handlinger. Det kan være offisielle eller private dyreofringer (såkalte brennoffer), ofringer av røkelse, mat og drikke (vin, haoma), deler av årets avlinger (førstegrøden). Handlingene kan også være rituelle foreninger mellom en gud og en gudinne, som akitu-festen i det gamle Mesopotamia, eller innvielse i mysterier som elevsinske mysterier i Den greske antikken. Ved dyreofring er tanken oftest at guden eller gudene skulle ha blodet og fettet, men at menneskene kunne spise kjøttet i et rituelt festmåltid. I dag er dyreofringer gjerne erstattet med gaver (røkelse, mat, blomster, penger) og bønner rettet til én eller flere guder eller hellige personer (helgener).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.