Hopp til innhold

Wikipedia:Sletting/Slettet/juli 2020

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
2024
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2023
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2022
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2021
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2020
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2019
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2018
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2017
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2016
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2015
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2014
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2013
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2012
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2011
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2010
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2009
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2008
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2007
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2006
1. kvartal • 2. kvartal
jul-sep • okt • nov • des
2005
1. halvår • 2. halvår
Bilder
2006 • 2005

Se også: Beholdt

Torill J. Sagerup (slettet)[rediger]

     Torill J. Sagerup (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkelen nomineres: personen har gitt ut bøker på eget forlag, kan ikke se at hun hører hjemme i leksikon. Annelingua (diskusjon) 4. jun. 2020 kl. 14:26 (CEST)

Har du kilde på at Publica er hennes eget forlag? --- Løken (diskusjon) 4. jun. 2020 kl. 14:36 (CEST)
Jeg var kanskje upresis - med "eget forlag" mente jeg at bøkene gis ut gjennom foretak som ikke er "vanlige forlag" slik vi vanligvis forstår dem - på Publicas hjemmesider står det f.eks. "Som forfatter hos Publica gis du muligheten til å investere i din egen bok, ved at du bidrar i salget av boken. Alle manus blir gjenstand for grundig vurdering av våre konsulenter, og dersom DIN bok blir antatt, nyter du godt av følgende goder: (---)" Og at de finner det nødvendig å spesifikt presisere at "Bokutgivelser hos Publica er IKKE en lettvint trykkeløsning hvor du sender inn ei word-fil og får to eller ti eller hundre bøker i retur. Hos oss vurderes hvert enkelt manus ut fra kvalitet og salgbarhet, så slett ikke alle manus går gjennom nåløyet. Og skulle det være slik at manuskriptet ditt blir refusert, så vil du som regel få innspill til hvordan du kan forbedre teksten" - viser i mine øyne det motsatte: dette er ikke et vanlig forlag. Det samme med de andre forlagene hun har gitt ut bøker på, se http://www.alphaforlag.no/ og http://kolofonshop.no/nettbutikk.aspx?docid=88&pid=3335. Jeg mener på ingen måte at det er noe galt i at personen gir ut bøker på denne måten - jeg mener bare at listen ligger så mye lavere for å få gitt ut bøker på denne måten, at dette i seg selv ikke kvalifiserer for leksikonplass. Mvh Annelingua (diskusjon) 4. jun. 2020 kl. 16:00 (CEST)
  •  Behold Jeg kan ikke skjønne at forlag skal være slettegrunn. Hvem skal være dommer over kvaliteten på utgivelsene til forfattere? Det vil i hvert fall ikke jeg. Ellen Engen (diskusjon) 4. jun. 2020 kl. 14:41 (CEST).
  •  Behold Publica er en Imprint av Forlagshuset Vest AS som er medlem i Den norske forleggerforening, Foreningen Les!, Hovedorganisasjonen Virke osv.. .så det skulle vel være et anerkjent forlag, og forfatteren ser jo ut til å ha gitt ut flere bøker. Mvh Pmt (diskusjon) 4. jun. 2020 kl. 15:49 (CEST)
  •  Slett - referanseløs artikkel opprettet 16. mar. 2017. Forfattere som har fått utgitt bøker på ett av de etablerte forlagene som Gyldendal (Norge), Aschehoug og Cappelen Damm som har kvalifiserte redaksjoner inkluderes. Medlemskap i Den norske Forleggerforening gjør ikke et forlag til etablert. Poenget med å bruke fått utgitt bok på ett av de etablerte forlagene er at vi da kan hvile på en faglig vurdering gjort av en kompetent redaksjon. Videre så satser de etablerte forlagene på forfatterne sine økonomisk og gir dem betalt i henhold til standardkontrakter. Forfattere som enten utgir bøkene selv eller kommer på et forlag som ikke kan regnes til de etablerte må fylle andre kriterier enn én bok for å inkluderes.
- Denne forfatteren har utgitt fem bøker [[1]]. De to første på ett av forlagene i Commentum Forlag [[2]] som avgjort ikke er noen av de etablerte og det er nokså uvisst hva de betalte forfatterne sine før de gikk konkurs, se Wikipedia:Sletting/Jone Urdal. De to neste er utgitt på på Alpha Forlag [[3]] hvor man betaler for å få utgitt bøkene sine [[4]] og den siste har kommmet på Kolofon forlag hvor man også betaler for å få utgitt bøkene sine.
- Jeg har søkt i norske aviser på papir i Bokhylla (nb.no) og får 6 treff på forfatternavnet. Dette er rent for lite til å skape relevans pga pressedekning. Avisene er også lokale. Ingen av artiklene viser frem relevans for et leksikon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 4. jun. 2020 kl. 16:46 (CEST)
  •  Kommentar På nettsiden for Publica finner jeg ikke utgivelsene nevnt i biografien. Om Publica står det «Konseptet muliggjør utgivelse av selv "smale" skjønnlitterære verk. Forlag og forfatter samarbeider tett både om den litterære og den markedsføringsmessige delen av bokutgivelsen. Dermed oppnår man høy kvalitet over sluttproduktet, samtidig som opplaget justeres i takt med hva man kan forvente å selge.»... «Som forfatter hos Publica gis du muligheten til å investere i din egen bok, ved at du bidrar i salget av boken. Alle manus blir gjenstand for grundig vurdering av våre konsulenter, og dersom DIN bok blir antatt, nyter du godt av følgende goder:» For meg er det litt uklart, det ser ut til å være noe mellom egenutgivelse/vanity og ordinært forlag. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2020 kl. 17:06 (CEST)
Den Publica som hun publiserte på gikk konkurs i 2018, se Commentum Forlag og da forsvant forlaget. Det nytter ikke å lete etter en nettside her. Det som er litt pussig er at begge forlag hevdes å være fortsatt som imprints, men altså hos et nytt forlag. Det betyr vel helst at denne virksomheten ikke var viktige nok til at konkursboet sørget for å sikre rettighetene til navn. Bøkene kom i 2009 og 2012 og at dette gikk konkurs i 2018 betyr at nettsider som er aktive i dag dreier seg om noe annet.
@Dyveldi: Hvor finner jeg de kravene du ramser opp for å være relevant på Wikipedia som forfatter? Inkludert da hva som er etablerte forlag. Finnes det en egen liste over etablerte forlag? Hvilke andre kriterier er det som gjelder der et... forlag som ikke kan regnes til de etablerte må fylle andre kriterier enn én bok for å inkluderes, kan du spesifisere? Mvh Pmt (diskusjon) 4. jun. 2020 kl. 17:09 (CEST)
Ørten slettediskusjoner og vel et par andre steder hvor relevans for forfattere er diskutert. Forfatter av én bok på et etablert forlag er brukt som et vanlig inklusjonskriterium. NB et inklusjonskriterium og det er ikke automatisk slik at fylles ikke dette kriteriet så skal det ekskluderes, men da må man lete etter relevans av andre grunner. Det er ikke nok til å være etablert at noen kaller seg forlag og tar betalt for å trykke andres bøker. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 4. jun. 2020 kl. 18:37 (CEST)
Dyveldis poeng er viktig og riktig, men upresist formulert. Det vesentlige er ikke «etablert» men uavhengig. Det vesentlige er at forlaget gir ut bøker for egen regning og risiko, det betyr at forlaget må gjøre en selvstendig faglig og kommersiell vurdering. Hvem som helst kan gi ut bøker bare man har et manus og betaler for trykking etc., men det gir ikke relevans. Terskelen for å gi ut bøker har nok blitt lavere med moderne teknologi og derfor får vi en del slike gråsoner. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2020 kl. 18:49 (CEST)
De kriteriene vi har i listene med relevanskriterier ligger her Wikipedia:Relevanskriterier/kladd_fra_svensk_Wikipedia#Forfattere. Vi er imidlertid en god del romsligere og det kan sjelden dokumenteres opplag på en bok. Vi inkluderer alle forfattere som f eks har fått antatt skjønnlitterær bok de er aleneforfatter av på forlag som eksempelvis Gyldendal (Norge), Aschehoug og Cappelen Damm. Dette formulerer vi ofte som har fått utgitt bok på etablert forlag og vi har en langvarig praksis hvor vi bruker nettopp dette uttrykket. Uttrykket etablert forlag skaper innimellom problemer siden det ikke er nok å etablere en bedrift og kalle den et forlag. For eksempel vil forlag nummer 2 i denne diskusjonen Alpha Forlag Org nr 881 454 092 [[5]] som er et enkeltpersonforetak uten ansatte klart være utenfor hva vi mener med etablert forlag. Men som jeg sa "fått antatt bok på etablert forlag" er et inklusjonskriterium. Det betyr ikke at alle som ikke fyller kriteriet skal ekskluderes, men da må vi se etter andre grunner til relevans. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 4. jun. 2020 kl. 19:14 (CEST)

 Kommentar @Dyveldi: Så din slettebegrunnelse er basert på et udokumentert utsagn om Ørten slettediskusjoner og en ikke helt oversatt kladd fra Svensk wikipedia, sist redigert på wikipedia på norsk [ttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Relevanskriterier/kladd_fra_svensk_Wikipedia&action=history 16. mars 2013], samt et utsagn fra Bruker:Erik den yngre om upresis formulering. Jeg avstår nok fra videre diskusjon basert på slike påstander. Mvh Pmt (diskusjon) 4. jun. 2020 kl. 20:26 (CEST)

@Pmt: Her er 20 slettediskusjoner som ble avsluttet med slett på med «etablert forlag» eller lignende som viktig moment: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 (nyopprettet når forfatter fikk andre oppslag publisert på etablert forlag), 18, 19, 20. Å si at dette ikke er etablert praksis er tull. Vi har også tilsvarende praksis for musikere, at de skal ha gitt ut album på etablert label. Jeg kan godt finne praksis på det også hvis du vil. Her er også et par som landet på behold av samme grunn, men det er sikkert flere der ute: 1, 2, 3, 4. Telaneo (Diskusjonsside) 5. jun. 2020 kl. 11:07 (CEST)

Kathrine Nyhus (slettet)[rediger]

     Kathrine Nyhus (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Arkitekter er ikke automatisk relevant. Leder av lokallag gir heller ikke relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jan. 2020 kl. 03:30 (CET)

  • Heller mot  Behold. Totalvurdering: Hun har vært leder for Oslo Arkitektforening, direktør i CBRE (2017-2019) og utviklingsdirektør i Arcanum (2019-).--Ezzex (diskusjon) 19. jan. 2020 kl. 16:16 (CET)
  •  Slett - referanseløs artikkel opprettet 22. feb. 2008. Ble valgt til leder for Oslo Arkitektforening 2007 og var leder i et år. Det var 20 tilstede på årsmøtet hvor hun ble valgt. Ikke notabel lederrolle. Hun har engasjert seg i Oslo Byaksjon i mange år, men ingen notable roller i aksjonen. Aksjonen ble da heller aldri noen stor aksjon. Finner henne ikke i noen notable lederstillinger. Er nå tilsatt i en type rådgiverstilling i Oslo-avdelingen av w:en:CBRE Group. Selskapet er stort, men selv daglig leder i Norge er ikke automatisk notabel og slett ikke hans underordnede ansatte. Resumé her [[6]]. Klarte ikke å finne henne som arkitekt for notable prosjekt eller andre notable roller som arkitekt eller som politisk engasjert. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 22. jan. 2020 kl. 16:20 (CET)
  • Beholdt - ingen konsensus for sletting. --- Løken (diskusjon) 27. jan. 2020 kl. 17:49 (CET)
Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Nominerer denne på nytt. Behold basert på en nølende stemme. Leder av et lokallag i en ikke spesielt stor forening. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jun. 2020 kl. 18:31 (CEST)

Helle Bjerkan (slettet)[rediger]

     Helle Bjerkan (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Eget forlag: "Sophia Prezz er et forlag som tar sikte på å utgi Helle Maria Bjerkans bøker, og bare i sjelden grad andre bøker. Disse er i så fall relatert til samme tematikk som Sophianett inspireres av." http://www.sophianett.no/show.aspx?p=109 Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2020 kl. 15:22 (CEST)

Stian Bråthen (slettet)[rediger]

     Stian Bråthen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Kan ikke se noen notabilitet for oppføring slik artikkelen står for øyeblikket. KEN 10. des 2010 kl. 00:23 (CET)

Kommentar: (Gjelder også nominasjonen under.) Jeg er enig med KEN i at dette i seg sjølv er nokså tynne saker, og at det er lite som tyder på inklusjonsverdighet. Mot sletting taler imidlertid at artiklene gir merverdi til artikkelen om bladet KOnK. Det er en ganske bra artikkel, og det er å håpe at den med tida kan bli ytterligere forbedra. Jeg veit at dette er litt bakvendt argumentasjon og ikke heilt i samsvar med kutyme i slettediskusjoner, men jeg synes likevel det er verdt å tenke over. Hilsen GAD 10. des 2010 kl. 09:22 (CET)
  • Kommentar: Litt mer å hente i Bibsys ((no) sok). Dertil illustratør i VG (søk). Men jeg er ikke overbevist om at det holder, og jeg har dessverre ikke tid til å prøve en berging selv (desember-stress). — the Sidhekin (d) 11. des 2010 kl. 12:29 (CET)
  • kommentar muligens noe Bruker:Finn Bjørklid kan svare på. — Jeblad 13. des 2010 kl. 18:54 (CET)
  •  Behold – Stian Bråthen var fast bidragsyter i magasinet KoNK, som ble utgitt i et opplag på 20.000 ca 6 ganger pr år i 1983-1985. Ref: "Utgivelser (bøker eller annet) gjennom anerkjente publiseringskanaler kan gjøre en person relevant". Jeg kan evt supplere artiklene om Konk-tegnerne Stian Bråthen og Bjørn Petter Bikset med illustrasjoner de bidro med til magasinet Boyew 14. des 2010 kl. 12:44 (CET)
Tegnere som bidrar i et tegneserieblad blir jo ikke veldig annerledes enn journalister og fotografer som bidrar i f.eks. et ukeblad. Disse er ikke notable på det grunnlaget, så jeg er usikker på at tegnere som ikke har egne utgivelser, men bidrar i blader/hefter med flere bidragsytere er leksikonstoff? mvh, Apple farmer 16. des 2010 kl. 10:48 (CET)
Nå sier sitatet at publikasjoner kan gjøre «relevant», ikke nødvendigvis at de gjør det. En linje må trekkes ett eller annet sted. Det eneste faste punktet jeg kjenner til i relevanskriteriene, er at journalister med egne utgivelser (les: med egen ISBN) er artikkelverdige. Resten er praksis. Hvilket tilsier en enorm gråsone. Et annet problem er at disse KoNK-tegnerne var «aktive» før internett var utbredt, så det blir vanskeligere å finne omtale. Vrient. — the Sidhekin (d) 16. des 2010 kl. 11:03 (CET)
  • Kommentar: Denne artikkelen ligger vel an til å bli beholdt på grunnlag av manglende stemning for sletting. Det er jo litt skuffende med en artikkel uten kilder, men kanskje blir det minst galt slik? — the Sidhekin (d) 28. des 2010 kl. 20:30 (CET)
  •  Slett - Ingenting som sier HVOR mye han har tegnet, kan være minimalt, dessuten mangler referanser. En bør ha tegnet litt mer enn noen striper på 80-tallet for å få oppføring i et leksikon, lista må ligge høyere enn på gulvet. KEN 29. des 2010 kl. 00:07 (CET)
  •  Behold Det å produsere et verk er ikke knyttet til hvorvidt det er produsert på 80-tallet, det relaterer til hvorvidt noe har verkshøyde. Hvis noe ble publisert i et magasin så har det nok verkshøyde. Kan nok trenge mer innhold. — Jeblad 1. jan 2011 kl. 04:59 (CET)
  •  Behold Utgivelsene i KoNK bør i seg selv være tilstrekkelig til å gi relevans, i hvert fall for bladets faste bidragsytere som Bråthen og Bikset. Som Boyew er inne på (i diskusjonen om Bjørn Petter Bikset under) så var dette et kommersiell publikasjon via et større forlag (Bladkompaniet) hvor bidragene måtte gjennom en kvalitetsvurdering forut for utgivelse, noe som er lett å glemme nå hvor enmanns «kjøkkenbord-forlag» o.l. ser ut til være regelen for førstegangsutgivelser for forfattere og andre kunstnere (ref. mange tidligere slettediskusjoner). Og som Sidhekin er inne på er det også vanskeligere å finne referanser for utgivelser før internett. Skulle selvfølgelig gjerne sett mere «kjøtt på beinet» her, men det er ikke avgjørende for slettediskusjonen. Det virker dessuten som Bruker:Boyew er en person med gode kunnskaper på området og jeg håper h*n vil bidra til å forbedre og utfylle artiklene videre, for det fortjener de. Geanixx 1. jan 2011 kl. 18:50 (CET)

Beholdt – håper de får referanser etterhvert, men det er etterhvert klart at det ikke er stemning for sletting. — the Sidhekin (d) 1. jan 2011 kl. 19:54 (CET)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.
Blant dem som stemte for «behold» forrige gang, ble det gitt uttrykk for håp om forbedring og utfylling, at det skulle komme referanser, og at artikkelen kunne trenge mer innhold. En uttrykte at h*n kunne «evt supplere artiklene om Konk-tegnerne». Ingen av delene ser ut til å ha skjedd. Relevans er etter mitt syn ikke oppnådd. Hebue (diskusjon) 8. jun. 2020 kl. 20:18 (CEST)
- Av artikkelen fremgår «Bråthen tegnet på begynnelsen av 1980-tallet i vittighetsbladet KoNK, som ble gitt ut av Bladkompaniet. Han var på 1990-tallet med å starte Deville Designstudio i Oslo. Siden 2007 har han vært ansatt i VG og fra 2014 VGTV.»
- Har søkt i norske aviser, tidsskrift og bøker i Bokhylla og klarte ikke å finne grunnlag for relevans der.
- Klarte ikke å verifisere at han har tegnet for KoNK. Uansett skal vil det ikke være nok med noen tegninger, det skal være ganske mye og ha fått vesentlig omtale. Har ikke undersøkt ansettelse i VG, det skaper uansett ikke relevans. Kan bekrefte at han er illustratør for Deville, se Norsk illustrasjon 1997. Oslo: GRAFILL. 1997. , Norsk illustrasjon 1990. Norsk illustratørforbund. 1990.  og satt i juryen for Gullblyanten, se Grafisk design. Oslo: Norske grafiske designere. 1992. . Kan ikke se at oppføringene i to nummer av Norsk illustrasjon og en gang jurymedlem for Gullblyanten er nok til relevans. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jun. 2020 kl. 11:28 (CEST)
Slettet Sam Vimes (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 14:21 (CEST)

Knut-Ivar Berglund (slettet)[rediger]

     Knut-Ivar Berglund (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
CV-aktig biografi. Å være på listen til et valg gir ikke relevans, det bør være på relativt sikker plass. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2020 kl. 19:04 (CEST)

  •  Slett, stoff for Lokalhistoriewiki. Geschichte (diskusjon) 11. jun. 2020 kl. 13:43 (CEST)
  •  Slett - referanseløs artikkel om lege opprettet 27. mar. 2014. Tilsynelatende en selvbiografi [[7]]. Fødselsdato stemmer [[8]], styreleder i AS stiftet 2006 som driver med legetjenester [[9]][[10]], fastlege 2011 [[11]], på intektstoppen i Nordreisa i 2011 [[12]], nr 11 (nest siste plass) på stortingsvalglista til Høyre i 2013 [[13]], fungerende fylkeslege 2014 [[14]] fant ham som det også i 2015.
- Ifølge artikkelen skal han i 2016 ha blitt ansatt i Helsedirektoratet og skal "nå" være seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Skal også ha hatt tillitsverv i lokal legeforening og Leger i Samfunnsmedisinsk Arbeid som jeg får så lite treff på i avisene at jeg ikke tror foreningen er notabel.
- Leger er vanligvis ikke relevante for et leksikon heller ikke fungerende/assisterende fylkeslege. Nest siste plass på stortingsvalgliste fyller ikke kravene i Hjelp:Politikere. Ansettelse i et direktorat skaper ikke relevans og heller ikke en stilling som seniorrådgiver verken i et departement eller andre steder i forvaltningen. Det er en svært vanlig stillingsbetegnelse.
- Har søkt i Bokhylla (nb.no) og kunne ikke finne andre grunnlag for egen biografi i et leksikon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jun. 2020 kl. 17:41 (CEST)
Slettet – M14 (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 20:27 (CEST)

Arne Hvidsten (1970) (slettet)[rediger]

     Arne Hvidsten (1970) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkel som bestod av mye fjas (som nå er fjernet). Men fjaset samt mangelen på referanser gjør at man blir tvilende til relevansen av det som står igjen. Her mener jeg relevans bør klargjøres med referanser, eller artikkel slettes. --2A02:587:C42F:8C76:DD39:6CAE:4AFE:DEC6 8. jun. 2020 kl. 22:39 (CEST)

  •  Slett - referanseløs artikkel om «en norsk forretningsmann, sanger og tidligere topphåndballspiller for Refstad-Veitvet Idrettslag og Nit-Hak» opprettet 5. jun. 2013. Han skal også være «backing-vokalist til det norske bandet «To kule karer»» og «salgsdirektør i Mobile2020 i 2013»
- Har ikke klart å finne noen bedrift som heter Mobile2020 verken i proff.no eller brreg.no (verken aktive eller slettede foretak [[15]]). Klarte heller ikke å finne noen slik bedrift i norske aviser på web og papir i Retriever Norge. Har forsøkt å søke både på Mobile2020 og "Mobile 2020". Det ble opprinnelig opplyst i artikkelen at «Han har som salgsdirektør sikret at Mobile2020 har etablert seg som markedsleder innen distribusjon av mobiltelefoner i Norge. Etter at Hvidsten kom inn i selskapet, har selskapet utviklet seg fra å være et lite nisjeselskap, til å bli ledende i Norge.»
- Har ikke klart å finne noen forbindelse til bandet «To kule karer». Klarte ikke å finne at det eksisterer.
- Har ikke klart å finne fødselsår eller fødselsdato og langt mindre verifisere det som nå er oppgitt i artikkelen. Han har mange navnebrødre i tillegg til Arne Hvidsten. Dette kompliserer søk og det kan være ting jeg ikke har funnet.
- Finner ham som håndballspiller i både Refstad-Veitvet Idrettslag og Nit-Hak
- Nit-Hak Håndballklubb ser ut til å ha spilt i øvre divisjoner, men artikkelen er noe mangelfull. Det var også tynnt med informasjon hos Norges Håndballforbund [[16]] og på klubbens hjemmeside [[17]]. Finner ham som spiller for NIT/HAK 2 i 2000 [[18]], 1997 [[19]] og 2008 i 2. divisjon [[20]], 2000 [[21]], veteranlag 2012 [[22]] og 2019 [[23]]. Har ikke klart å verifisere at han har spilt for Nit-Hak Håndballklubb mens de spilte i øvre divisjoner.
- Refstad-Veitvet Idrettslag er nedlagt og artikkelen tåler vel også utvidelse. Finner ham i 3.div. menn i 1997 for Nit-Hak og som tidligere spiller for Refstad-Veitvedt [[24]]
- Artikkeoppretter har ett bidrag. Oppretting av denne artikkelen [[25]].
- Vanskelig å se at det jeg klarer å verifisere av spill i 2. divisjon og nedover er tilstrekkelig til egen biografi i et leksikon. Forøvrig kan ikke noe av det som stod eller nå står i artikkelen verifiseres. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 9. jun. 2020 kl. 11:15 (CEST)

Erling Hisdal (slettet)[rediger]

     Erling Hisdal (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Usikker om motbakkeløp er en gren som forsvarer biografi om enkeltutøvere. Biografien er uansett veldig på siden av dette (mye handler om studier osv.), så synes den trenger en relevansvurdering. --2A02:587:C42F:8C76:7936:4F70:3ABC:6B7 8. jun. 2020 kl. 17:32 (CEST)

  • Nøytral CV-aktig biografi. Vinner av Norgescupen et år og andreplassen et annet år er antakelig tilstrekkelig, men dette er jo en lite etablert disiplin så det er vanskelig å si umiddelbart (hva er egentlig Norgescupen i motbakkeløp?). Omtale i uavhengige medier av vedkommende kan kompensere for objektive kriterier. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2020 kl. 18:02 (CEST)
  •  Behold - referanseløs artikkel opprettet 24. jun. 2019. Biografien trenger referanse og omskriving, men da jeg fant 3. plass i NM sluttet jeg å lete. Regner med at pallplass i NM holder til relevans.
  • «NM bronse til Erling». Vaksdalposten 2019.10.24. Vaksdal. s. 10. «Erling Hisdal, vaksdølingen som representerer Tjalve i Oslo, sprang inn til 3.-plass og bronsemedalje i klasse 35-39 år under NM i terrengløp i Frognerparken i Oslo siste helg. Tida hans på 10 km vart 36,43, noko som var 20 sekund bak sølvvinnaren i klassen»  --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 8. jun. 2020 kl. 18:21 (CEST)

Nytallerken (slettet)[rediger]

     Nytallerken (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Referanseløs artikkel om nettsted opprettet 25. jul. 2006. Av artikkelen fremgår «norsk litteraturtidsskrift som ble publisert på Internett i perioden 2000 til 2003» Artikkelen har en ekstern lenke til en arkivert side hos kunst.no «nytallerkens nettside» og den lenker videre til «Oversikt over samtlige tekster som er blitt publisert på nytallerken.com siden nettstedet ble etablert 1. februar 2000.» [[26]]. Oversikten inneholder poesi (15 stk), kortprosa (2 stk), bokomtale (12 stk), kommentar (6 stk), essay (6 stk) og anbefalt nettsted (8 stk). Det ble med andre ord ikke publisert særlig mye på nettstedet.
- nettstedet kunst.no ble opprettet 2013-04-30 [[27]] og eies nå av NOTAM Norsk senter for teknologi i musikk og kunst Org nr 983 502 083. Hvem som eide nettstedet før det er ukjent. Den ene arkiverte kopien viser til utgiver nytallerken.com som i dag er eierløst [[28]].
- Har søkt i norske aviser på web og papir i Retriever Norge og får null treff.
- Har søkt i Bokhylla (nb.no) og finner at nettstedet er nevnt i en liste over «Fora og medier» i boka [[29]]. I Vinduet. Oslo: Gyldendal. 2001.  finner jeg en liste over «Noen undergrunnsaktører og - utgivelser» som avsluttes med kommentaren: «I tillegg kommer diverse nettsider, fanziner og andre small press-utgivelser, som Algernon, Bleep, Klasserampen, Libri Seclvsi, Licentia Poetica, Nytallerken, Sol og helt sikker andre som vi på grunn av sakens natur ikke har oversikt over.» Jeg finner noen tilsvarende lister i aviser for 2002 samt en kort omtale i Morgenbladet 2000.05.05.  hvor det står lite mer enn at nettstedet er lansert.
- Har ikke klart å finne grunnlag for omtale av dette nettstedet i et leksikon. Nettstedet var kortvarig og lite kjent. Se forøvrig Wikipedia:Sletting/Jens Wabø om redaktøren for nettstedet. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jun. 2020 kl. 10:28 (CEST)

Tom Solstad (slettet)[rediger]

     Tom Solstad (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Konsulent/forfatter med egenutgitt bok, lagt til  Hurtigslett. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2020 kl. 17:45 (CEST)

- Solstad er daglig leder av sitt eget enkeltpersonsforetak, utdannet BA og master og skal ha mer enn 20 års erfaring, bla fra Telenor og Simon-Kucher & Partners samt altså utgitt sin egen bok. Ingen ting i artikkelen som viser frem hvorfor personen skal ha egen biografi i et leksikon.
- Artikkeloppretter Bruker:Tomsolstad har også opprettet Megatrender som jeg har omdirigert til John Naisbitt siden han er den kjente megatrendskribenten. Boka hans har kommet på norsk i 1984, 1987 og 1989, i 1985 hadde den solgt i mer enn 6 millioner eksemplarer ifølge Morgenbladet 1985.07.17.  og Naisbitt omtales som «verdens ledende trendforsker» i Morgenbladet 1990.12.20.  og som guru da han besøkte Norge i 2006 Stavanger Aftenblad 2006.03.02.  Det fantes heller ikke noen artikkel om megatrender på engelsk WP, forsøket på norsk var ikke vellykket og hadde endt som referanseløst essay med noen lenker ut av Wikipedia til bedriftssider som ikke kunne brukes som referanse. Skulle den skjæres ned ville vi stå igjen med et ordboksoppslag. Skal vi ha en artikkel må det bli mer generelt om trendanalyser, men da med pålitelige referanser. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jun. 2020 kl. 19:43 (CEST)
Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Kildeløs biografi. TIdligere slettet. Alle bøkene han har gitt ut ser ut til å være selvutgitt. Telaneo (Diskusjonsside) 29. feb. 2024 kl. 14:22 (CET)

  •  Slett Egenutgitte bøker. Hilsen Erik d.y. 29. feb. 2024 kl. 16:55 (CET)
    Forlaget er eget, men redaktør er ekstern (Lise Lahn-Johannesen). I søknaden til Kulturdirektoratet viser jeg også til to uavhengige fagpersoner: forfatter Tarjei Skirbekk og rådgiver i Civita, Skjalg Stokke Hougen. Kulturrådet fant boken av god nok kvalitet til at den var en av de få som ble kjøpt inn til bibliotekene i 2023. Tomsolstad (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 20:37 (CET)
  •  Slett Znuddel (diskusjon) 29. feb. 2024 kl. 18:20 (CET)
    Vurderingen av hvilke titler som prioriteres for innkjøp, gjøres særlig ut fra tre hensyn: • Kvalitet. Herunder formidlingskvaliteter, språklige- og håndverksmessige kvaliteter, hvorvidt utgivelsen kan leses som et helhetlig verk og om det har det vært underlagt et tilstrekkelig redaksjonelt arbeid. • Relevans. Under relevans vurderes blant annet verdien utgivelsen vil kunne ha i offentligheten gjennom utlån i folkebiblioteket, om den bidrar til samfunnsdebatt, tilfører kunnskap og/eller stimulerer til faglig interesse og refleksjon. • Originalitet. Her vurderes blant annet om utgivelsen tilbyr nyskapning i tankeinnhold eller litterær form, eller behandler temaer som i liten grad er tatt opp i bokform tidligere. Kilde: b287df04-8b95-4684-9c2d-d35a9926bb06 (kulturdirektoratet.no) Tomsolstad (diskusjon) 1. mar. 2024 kl. 20:32 (CET)
  •  Behold Jeg mener at det å få ei bok gjennom innkjøpsordninga for sakprosa er nokså jamgodt (minst) med å få den gjennom kvalitetsvurderinga i et forlag. Vurderingsutvalget skal se på kvalitet, relevans og originalitet. Hilsen GAD (diskusjon) 29. feb. 2024 kl. 18:53 (CET)
  •  Behold Som GAD. Innkjøpet er en opplysning som bør formidles. Artikkelen er for øvrig uten referanser, så det gjør jo at disse opplysningene «lever litt farlig». Det er vel karakteren av selvbiografi som gjør at den stadig blir foreslått slettet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. feb. 2024 kl. 19:36 (CET)
Jeg har laget et oppslag på Wikidata for det tilfellet at denne artikkelen skulle bli strippet til intet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. feb. 2024 kl. 21:19 (CET)
  •  Slett. Boka har ikke fått en eneste anmeldelse i noen avis eller noe tidsskrift, verken på NB.no eller på internett for øvrig, så da er det ikke nok å ha blitt innkjøpt. Wikipedia kan ikke synse om hva innkjøpet betyr, ei heller "automatisk" gå ut ifra hva et innkjøp betyr. Bøker må vurderes i dybden på en måte som det går an for allmennheten å gå inn i, før et leksikon som er en tertiærkilde kan skrive om det. Uansett trengs det også flere slike vurderinger enn én. Geschichte (diskusjon) 4. mar. 2024 kl. 09:39 (CET)
    Innkjøpsordningen omfatter såvidt jeg forstår GADs innlegg en faglig vurdering, og ordningen er en måte å støtte norske utgivelser. Såvidt jeg kan se omfatter den et par hundre titler årlig. Jeg er vel på glid til å mene at "bokkriteriet" er for raust, altså en enkelt bok på forlag (eller via innkjøpsordningen) uten uavhengig omtale, særlig for sakprosa jfr Wikipedia:Sletting/Johan Fredrik Urnes. Hilsen Erik d.y. 4. mar. 2024 kl. 10:41 (CET)
Slettet 12u (diskusjon) 11. mar. 2024 kl. 02:08 (CET)

Oslo Turnforenings Historie 1855–1930 (slettet)[rediger]

     Oslo Turnforenings Historie 1855–1930 (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ikke sikker på om vi har noen klare relevanskriterier for bøker, men en vanlig jubileumsberetning fra et norsk idrettslag skal vel ikke ha en egen artikkel? Wikipedia er, blant mange andre ting, heller ikke en bibliotekskatalog. Slangore (diskusjon) 15. jun. 2020 kl. 20:53 (CEST)

Hei bidragsyter fra Hellas. Ingen vits i å slette bidrag når oppslaget fungerer greit som omdirigering. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jun. 2020 kl. 19:27 (CEST)
Det er vel en smakssak om man foretrekker å fjerne/beholde ting som hverken gjør direkte nytte eller skade. Jeg heller mot å fjerne slikt, da jeg anser det som ryddigst; andre kan selvfølgelig se annerledes på det. Brukernes lokalitet er for øvrig irrelevant i en slik diskusjon. --Humusgenie (diskusjon) 19. jun. 2020 kl. 19:35 (CEST)

Stian Drake (slettet)[rediger]

     Stian Drake (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Del av lag som vant junior-NM og dommer i 3. divisjon fotball...blir kanskje litt lite notabelt? Sam Vimes (diskusjon) 12. jun. 2020 kl. 20:02 (CEST)

Det er eliteseriespiller som mangler her. Påstanden står i artikkelen, men den har ikke latt seg verifisere og jeg har lett. Det ser ut til at «NM-finale i klassen G19» er beste prestasjon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jun. 2020 kl. 23:20 (CEST)
Aha. Jeg trodde du hadde funnet ref på det over her. Men da er det nok slett, junior-NM holder ikke for noen idretter. --- Løken (diskusjon) 15. jun. 2020 kl. 23:49 (CEST)
Beklager, skulle skrevet tydeligere . --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 16. jun. 2020 kl. 06:37 (CEST)

Jens Wabø (slettet)[rediger]

     Jens Wabø (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Vage redaktørroller i tidsskrifter av kort varighet og uklar betydning. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2020 kl. 21:59 (CEST)

  •  Slett Enig. Samlet sett ikke tilstrekkelig til leksikonoppføring. Asav (diskusjon) 10. jun. 2020 kl. 22:19 (CEST)
  •  Slett - referanseløs artikkel om «norsk litteraturkritiker, poet, romanforfatter, essayist og redaktør» opprettet 25. jul. 2006. Har 4 eksterne lenker til arkiverte kopier av nedlagte nettsteder. Får 19 treff på navnet i avisene når jeg søker i Bokhylla (nb.no), men 8 av dem er en annen person og i 3 er han kreditert som fotograf.
- Det nærmeste jeg kommer omtale av Wabø er i avis Hadeland 2020.05.04.  hvor det fremgår at han er én av 17 som søker biblioteksjef-jobb i Ringerike og han er omtalt som «frilans rådgiver innenfor aktivtjenester tekstarbeid og digitalpublisering». Finner ham i 5 tidsskrift og her fremgår at han har hovedfag i allmenn literaturvitenskap fra Universitetet i Bergen [[36]]. Treffene dreier seg om 3 bokanmeldelser samt en artikkel han har skrevet og det siste er i Vagant. 2014.  og er et fellesintervju med 6 personer involvert i «utgivelser fra forlag som «aktivt har valgt å plassere seg på siden av de tradisjonelle rammene for publisering av litteratur», ..»
- Har ikke klart å finne grunnlag for egen biografi i et leksikon. Se også Wikipedia:Sletting/Nytallerken for nettstedet han skal ha vært redaktør for. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jun. 2020 kl. 10:42 (CEST)

Mobile Era (slettet)[rediger]

     Mobile Era (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

Relativt ny konferanse av ukjent betydning og omfang. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2020 kl. 21:56 (CEST)

  •  Behold Behold.
    • Alt er relativt. :) iPhone ble lansert i 2007, mens denne konferansen har eksistert i 4 år. Altså 30% av tiden smarttelefoner har eksistert.
    • Dette er den første og eneste konferanse som fokuserer utelukkende på mobilutvikling og hele mobilbransjen samles rundt det.
    • Blant arrangørene finner man mange av Norges største tech-selskaper som Microsoft, SopraSteria, Forse og Netcompany, Telia Norge, Finn.no og Capgemini. Dette er altså stedet hvor hele mobiltechbransjen samles årlig. Det kommer også foredragsholder og besøkende fra utlandet. Har forøvrig oppdatert artikkelen med mer info.
    • Beste hilsen Beining. 10. jun. 2020 kl. 23:51 (CET)
  •  Behold Behold.
    • Jeg livnærer meg på mobil/app-programmering og jeg har gjort det, on and off, siden 2007. Jeg har et bredt kontaktnett i bransjen. Således er jeg midt i målgruppen. ALLE jeg kjenner i miljøet vet hva denne konferansen er og har deltatt. Den er godt kjent.
    • Som Beining skriver ovenfor så er konferansen en bauta i levetid sammenlignet med den unge bransjen/nisjen den omhandler, og ingen andre konferanser i landet er så direkte rettet/fokusert på nisjen vår.
    • Til sist: jeg kjenner et par av personene som arrangerer konferansen, men jeg er ikke en del av konferansen selv, og vinner intet økonomisk på den.
    • mvh Thomanil. 11. jun. 2020 kl. 06:51 (CET)
  •  Behold Behold.
    • Mobile Era var den første konferansen i Norge som virkelig tok mobilutvikling på alvor, og som var spisset mot de av oss som jobber med det som var et relativt smalt felt da konferansen ble startet.
    • Til forskjell fra flere av de andre større konferansene, var den også mye mer rettet mot indie-utviklerne og de som ikke jobbet med Enterprise™-teknologi.
    • Hvassing (diskusjon) 11. jun. 2020 kl. 08:12 (CEST)
  •  Slett - artikkel opprettet 23. feb. 2020 om «Norges første og eneste konferanse som fokuserer utelukkende på mobilutvikling». Påstanden er referanseløs. Har kun referanser til egen nettside. Søk på -- "Mobile Era" -- i norske aviser på web og papir i Retriever Norge gir 17 treff på søket i perioden 2013-2020. Når jeg undersøker treffene så viser det seg at 1 treff i 2017, 3 i 2018, 3 i 2019 og 3 i 2020 viser til denne konferansen. Ingen av disse ser ut til å omtale konferansen, men jeg får treff fordi den nevnes i forbindelse med omtaler av personer. Trenger vesentlig omtale i nøytrale riksdekkende medier for å bli relevant for et leksikon og det mangler her. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 11. jun. 2020 kl. 07:48 (CEST)
  •  Slett Relativt ungt foretak; saken er i tillegg reklamepreget og i praksis referanseløs. Det finnes knapt mediaomtale av konferansen, og da er ikke Wikipedia rette sted å starte. Asav (diskusjon) 11. jun. 2020 kl. 19:29 (CEST)

Café Sting (omdirigert)[rediger]

     Café Sting (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg har vanskelig for å se at denne kafeen utmerker seg spesielt historisk eller på annen måte. Den er selvsagt heller ikke landets første som staves med c, jvfr. f.eks. Theatercafeen. Kan kanskje flyttes til lokalwiki? Asav (diskusjon) 10. jun. 2020 kl. 11:23 (CEST)

 Slett Innholdet i artikkelen taler ikke for relevans, muligens aktuelle for lokalhistoriewiki. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2020 kl. 14:04 (CEST)

Australian cobberdog (slettet)[rediger]

     Australian cobberdog (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ingen pålitelige referanser. Har referanse til reklameside [[37]] samt til reklame for salg av hvalper i Norge [[38]]. Blandingshund som ikke er registrert i noe godkjent raseregister. Tidligere er en australsk hundklubb slettet Wikipedia:Sletting/Master Dog Breeders & Associates, se også Diskusjon:Labradoodle hvor det har vært forsøk på skrive inn cobberdog i artikkelen om labradoodle. Har fortsatt ikke vunnet innpass som annet enn brukernavn på engelsk WP [[39]]. Finner ikke en gang en slettediskusjon. Dette er en blandingshund som ikke er registrert i noe godkjent raseregister. Noen forsøker å etablere et navn på blandingshunder de avler frem. Det er ikke noe galt med blandingshunder, men forsøk på å etablere et navn på noen av dem er ikke tilstrekkelig til egen artikkel i et leksikon. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 23. jun. 2020 kl. 17:50 (CEST)

  •  Slett Hva som er blanding og hva som renraset kan diskuteres, men uansett må rasen være etablert (dvs anerkjent ihht kilder). Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jun. 2020 kl. 21:09 (CEST)
  •  Behold Synes "ikke registrert i noe godkjent raseregister" er en merkelig begrunnelse for sletting. Blandingshund, mulig det, men da kan artikkelen dreie seg om det. Det virker feil å late som at "australian cobberdog" ikke er et begrep som Wikipedia-brukere prøver å finne informasjon om (derfor opprettet jeg artikkelen). Har nå skrevet om innledningen til å ikke bruke begrepet "rase", siden jeg forstår det er trøblete. Svar på andre innvendinger:
    • "Noen forsøker å etablere et navn på blandingshunder de avler frem" - det kjøpes og selges hunder i Norge under akkurat det navnet av flere forskjellige oppdrettere, og navnet er brukt av hundeeiere og media.
    • "referanse til reklameside" - det er en side som handler om denne typen hund, fra en oppdretter av denne typen hund, akkurat som artikkelen om hamburgerkjeden McDonald’s har en referanse til mcdonalds.com.
    • "samt til reklame for salg av hvalper" - som du ser er det opplysningen om navnet som er hentet fra den siden. Kan godt fjerne den opplysningen om det hjelper. Vramdal (diskusjon) 23. jun. 2020 kl. 22:01 (CEST)
At noen driver avl og på egen hånd etablerer en rase med eget navn gir i seg selv ikke grunnlag for oppføring i leksikon. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2020 kl. 00:29 (CEST)
Sikkert ikke, men hvordan disse hundene avles og hvem som kommer opp med navnet synes jeg er lite relevant. Denne artikkelen handler ikke om en hunderase, men om begrepet "australian cobberdog", som er mye brukt (som vist i mediereferansene jeg har listet opp ovenfor). Forøvrig finnes det en artikkel om Alaska husky, som også er en ikke-anerkjent blandingshund.Vramdal (diskusjon)
En artikkel om en hunderase handler om rasen, ikke om navnet på rasen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2020 kl. 11:42 (CEST)
  • Kommentar: Hva med å få med en med kunnskap om dette og ikke bare synse? Kontakt Bruker:Tbjornstad, og bli ellers ved deres lester. 109.247.7.86 24. jun. 2020 kl. 01:06 (CEST)
  •  Behold Hva som er en rase og ikke kan ikke diskuteres. Det bestemmes av bestemte kriterier, noe Zootechnics Commission bestemmer. Det ble definert av professor Raymond Triquet ved University of Lille III i 1981, på oppdrag fra Zootechnics Commissio, og lyder i all enkelhet slik:

En rase kan iflg. Triquet defineres som «en gruppe av individer med felles egenskaper, som skiller dem fra andre medlemmer av deres art og som genetisk kan føres videre til neste generasjon». Med det mener han at «arter bestemmes av naturen, mens raser bestemmes av kulturen eller motet til dommeren på utstillingsarenaen». En rase er således et smalere og mer tydelig begrep enn en gruppe, men altså ikke så smalt og tydelig som variantbegrepet.

Professor Raymond Triquet, 1981
. Norsk Kennel Klub og Fédération Cynologique Internationale bestemmer altså ikke hva som er en rase og ikke, men kun hvilke raser de vil organisere innenfor sitt system. Det har altså ingen hensikt å diskutere om australian cobberdog er en rase eller ikke, for det er den ifølge kriteriene. Derfor har den også leksikalsk verdi, naturlig vis. Hva hver og én av oss mener om dette bør derfor være fullstendig underordnet. tB (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 09:45 (CEST)
Alle «rasehunder» har vel begynt som blandingshunder. Etter mitt skjønn er det bare spørsmål om rasen er anerkjent av omverdenen ihht kilder. Slik artikkelen står nå synes jeg det er uklart. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2020 kl. 11:40 (CEST)
  •  Kommentar Jeg er åpen for at denne kan være relevant, men minst to gode grunner til å være skeptisk: De oppgitte kildene fremstår begge som reklame/kommersielle, her trengs uavhengige kilder (medieomtale, kennelklubb etc). Det er ikke artikkel på EN WP. Dessuten er dette en ny «rase», året 2012 er nevnt og det er nokså kort tid. Per nå fremstår artikkelen for meg som reklame eller i allefall forsøk på å pushe en ukjent rasebetegnelse, det vil være misbruk av WP. Dersom artikkelen ikke får mer dokumentasjon bør den helt klart slettes. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2020 kl. 12:09 (CEST)
Jeg ønsker ikke å gi inntrykk av å ville "pushe en ukjent rasebetegnelse". Jeg har ingen forbindelse med noen oppdretter eller noen som tjener penger på disse hundene. Det er uviktig for meg om cobberdog omtales som "rase", men tror vi må være enige om at det finnes en type hund som omtales som cobberdog. Det er mitt poeng - jeg ville finne ut hva begrepet "cobberdog" innebærer - er det en rase, en blanding, eller hva, og var overrasket over at det ikke fantes en artikkel om det på WP.
Fant en presentasjon fra Norsk Kennel Klub som omtaler cobberdog som "designhund", har skrevet en linje om det i artikkelen, og linket til kilden. Da skulle det hvertfall være etablert at NKK er kjent med begrepet. Vramdal (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 12:58 (CEST)
Som sagt over, det er ikke opp til hverken Norsk Kennel Klub og Fédération (NKK) Cynologique Internationale (FCI) å avgjøre/bestemme hva som er en rase eller ikke. Det er det Zootechnics Commission som avgjør, gjennom sine kriterier. Rasebegrepet har utelukkende med arvelighet å gjøre, og australian copperdog fyller disse kriteriene. Derfor er den også en rase. At den fortsatt ikke er antatt av noen av de store stambokregistrene, skyldes utelukkende at stamboka fortsatt er åpen. I praksis betyr det at rasen fortsatt kan gjennomgå små genetiske endringer/justeringer. Det er imidlertid ingenting spesielt med copperdog. Den gjennomgår akkurat samme prosess som alle andre hunderaser har gjennomgått. Å hevde at den ikke er en hunderase er imidlertid kun et utslag av kunnskapsløst. Den er nemlig det, fordi de genetiske egenskapene er arvelige innenfor det definerte rasebegrepet. tB (diskusjon) 25. jun. 2020 kl. 10:44 (CEST)
Kanskje vi snakker forbi hverandre. Problem i mine øyne er at artikkelen ikke dokumenterer noe slikt via pålitelige kilder. Jeg ser ikke noen henvisning til Zootechnics Commission. Kildene er bare reklame og artikkelen kunne eller burde derfor gått til  Hurtigslett som reklame. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2020 kl. 11:11 (CEST)
  •  Behold Følger Tbjornstad sitt argument. — Jeblad 25. jun. 2020 kl. 01:05 (CEST)
  •  Kommentar Beklager om jeg gjentar meg selv. Dette er en problematisk artikkel. (1) Er dette en rase? Ja kanskje ihht noen kriterier, men det er ikke dokumentert. (2) Skal vi akseptere artikler om enhver rase som noen designer og finner på navn for? Jeg er skeptisk, selv om det oppfyller kriteriene for rase. Se tidligere diskusjoner for eksempel Wikipedia:Sletting/Borkie og på EN WP en:Wikipedia:Articles for deletion/Yorkiepoo. Selv om de rent genetisk kan defineres som rase mener jeg vi da legger listen for lavt og jeg er redd vi åpner for ren reklame for oppdrettere med sine egne rasebetegnelser (det er vel ingen begrensing i hvor mange raser som kan designes). På EN WP har mange slike raser blitt slettet eller lagt i en samleliste. Jeg mener minstekravet i stedet bør være «significant coverage in reliable sources that are independent of the subject, it is presumed to be suitable for a stand-alone article». (3) Artikkelen mangler pålitelig dokumentasjon, den har bare reklameaktige nettsider som kilde og burde ha vært slettet som reklame og misbruk av wikipedia. Dersom artikkelen ikke tilføyes vesentlig bedre dokumentasjon mener jeg admin må skjære gjennom og slette. Uansett burde vi tenke prinsippielt om enhver tenkelig rase er relevant for oppføring. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2020 kl. 11:37 (CEST) Vennlig hilsen
  •  Kommentar - noen oppklaringer.
-1) Wikipedia bygger på Wikipedia:Fem søyler hvor den ene er «nøytral synsvinkel, som innebærer at vi streber etter artikler som ikke forfekter ett enkelt standpunkt. Dette krever av og til at man presenterer mange synspunkter, og ikke presenterer noen av disse som «sannhet». Dette betyr at man skal sitere verifiserbare autoritative kilder i størst mulig grad, » Har vi ikke pålitelige og nøytrale referanser så har vi ingen ting å skrive.
-2) Når vi vanligvis omtaler hunder som rasehunder så vises det til at individene som regnes å tilhøre hunderasen er stambokført av kennelklubbene som er tilsluttet FCI som f eks NKK er, eller stambokført hos f eks Norske Hunders Landsforbund. Bak alt det som kalles hunderaser i disse registrene ligger avlsarbeid over veldig mange år og arbeidet både med avel og å få hunderasen godkjent i slike stambøker er godt dokumentert og greit å verifisere med mye nøytrale og pålitelige referanser.
- Hunderaser som er stambokført hos organisasjoner tilsluttet FCI kan vi regne med at er godt dokumentert og alle disse regnes som relevante for et leksikon. Hunder som avles frem og får et "gruppekallenavn" utenfor dette systemet er ikke automatisk relevante og relevans må dokumenteres i form av betydelig omtale i nøytrale og pålitelige referanser.
-3) Når det gjelder det biologiske rasebegrepet så skriver Chambers Dictionary of Science and Technology (ISBN 9780550100719) «race A population, within a species, that is separate; a breed of domesticated animals, See Physiologica race» og «phyciological race A group of individuls within the morphological limits of a species but differing from other memebers of the species in habits (as host, larval food, etc), eg the several races of a parasitic fungus each confined to a different host. Also biological form, forma specials»
- Hvis det lar seg dokumentere at en variant av hund er genetisk distinkt fra andre hunder og følgelig kan regnes som fysiologisk rase kan den være relevant, men her vil det kreves nøytrale og pålitelige referanser som har undersøkt genetikk, adferd, oppholdssted mv som viser at gruppen individer faktisk i biologien regnes som en undergruppe. Det aller meste av det vi kaller hunderaser vil ikke fylle et slikt krav, men dette er unødvendig å undersøke siden vi automatisk inkluderer de hunderasene som er stambokført i FCI-systemet. Å plukke ut noen få individer som kalles labradoodle, avle på dem og så hevde at de har blitt en rase i den forstand Chambers skriver om er helt urealistisk å tro at er mulig på noen få år. Det skal veldig mange individer til og det skal avles i mange mange 10 år hvis ikke flere hundre år. Labradoodle er en blanding av flere hunderaser, lite enhetlig og å tro at man på dette grunnlaget skal ha klart å skape en fysiologisk rase er urealistisk.
- Dette er heller ikke stambokførte hunder som deltar på utstillinger og som Tbjørnstad skriver så er det «dommeren på utstillingsarenaen» som gjerne avgjør om en hund er rasetypisk. Dette er ikke hunder som blir vist for en dommer på en utstilling.
- Tilbake til 1) og de nettstedene det er lagt frem lenke til i det ovenstående består av en Facebookside for en kennel [[40]], hjemmesider for kenneler [[41]][[42]], en privatperson som leter etter hunden sin og kaller den cobberdog [[43]], en annen privatperson som eier en hund de kaller cobberdog [[44]], noen privatpersoner som hevder å eie en cobberdog [[45]][[46]], en bildetekst som inneholder cobberdog [[47]]. Ingen av disse sidene omtaler cobberdog og de er ikke nyttige som referanser. Det står alle fritt å kalle hunden sin cobberdog. At noen enkeltpersoner eller noen få kenneler kaller hundene sine cobberdog skaper ikke relevans for et leksikon.
- Videre er det i artikkelen lagt frem en lenke til Drøbak hundehotell AS som kaller hundene de avler frem cobberdog [[48]] og en lenke til et nettsted som reklamerer for cobberdog [[49]] (ukjent hvem som eier nettstedet [[50]]) og det ser ut til at formålet med nettstedet er å selge det de kaller cobberdog. Begge disse nettstedene viser til Wikipedia:Sletting/Master Dog Breeders & Associates som ikke er en organisasjon som er relevant for et leksikon. Det ser imidlertid ut til at en liten gruppe personer forsøker å etablere et navn for hundeavelen sin.
- 4) Når det gjelder w:en:Sled_dog#Alaskan_husky eller «husky dog» er det rett og slett en trekkhund. Trekkhunder ble sambokført ganske lenge etter at alaska huskien var godt etablert. Omtaler av trekkhunder i Arktis både før og nå finnes i store mengder. Det at w:en:Wikipedia:Other stuff exists er ikke en grunn til å beholde en artikkel om ukjente cobberdog. Det er en grunn til å gjøre slik de har gjort på engelsk WP med w:en:Alaskan husky.
- Avslutning Her er også stedet hvor alle varselslampene bør blinke siden dette skal være fra Australia som er engelskspråklig og det finnes ikke noe på engelsk WP.
- Det som mangler her er nøytrale og uavhengige referanser som omtaler cobberdog. Finnes vi ikke det står vi igjen med et ordboksoppslag hvor det står noe slikt som at enkelte hundeoppdrettere og privatpersoner kaller hundene sine australian cobberdog. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 25. jun. 2020 kl. 11:40 (CEST)
Slutter meg til det Dyveldi skriver her. Jeg forsøkte å finne slettediskusjoner på EN WP, og der ser det ut til at en del artikler har blitt slettet, det er i alle fall interessant å se argumentene en:Wikipedia:Articles for deletion/Olde Boston Bulldogge, en:Wikipedia:Articles for deletion/Italian Shepherd og en:Wikipedia:Articles for deletion/Chinese Imperial Dog. Denne ble beholdt en:Wikipedia:Articles for deletion/Continental bulldog. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2020 kl. 11:59 (CEST)
Det blir jo det reneste vås og en mal på komplett uforstand når noen kan skrive «Når vi vanligvis omtaler hunder som rasehunder så vises det til at individene som regnes å tilhøre hunderasen er stambokført av kennelklubbene som er tilsluttet FCI som f eks NKK er, eller stambokført hos f eks Norske Hunders Landsforbund.» FCI er kun ett av en lang rekke med stambokregistre. USA har flere. Canada har sitt eget. Storbritannia har sitt eget, og det er mange flere. Selv NKK kunne valgt å stå på egne ben, men de har altså valgt å tilslutte seg FCI. Det er kanskje greit å forstå hva et stambokregister er, før dere framsetter mer tull. tB (diskusjon) 25. jun. 2020 kl. 16:16 (CEST)
Cool it guys. Så lenge ingenting er dokumentert i artikkelen (eller ikke lar seg dokumentere) med uavhengige og pålitelige kilder, er det uvesentlige hva vi mener. Sjekk også slettediskusjonene på EN WP, så vidt jeg kan forstå anses der stambok nødvendig men ikke tilstrekkelig for relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2020 kl. 16:27 (CEST)
Stambokførte "hunderaser) i vel å merke et anerkjent register vil vi nok alltid inkludere. De anerkjente stambokregistrene legger mye arbeid i å dokumentere de "hunderasene" de registrerer. Vi kan også regne med at i all hovedsak opererer de anerkjente stambokregistrene med stort sett de samme "hunderasene". Finnes ikke dette må relevans etableres på annet grunnlag. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 25. jun. 2020 kl. 18:52 (CEST)
Enig i at mangelen på engelsk artikkel trekker ned. Men en grunn til manglende engelsk artikkel kan være at australsk cobberdog er forholdsmessig vanligere i Norge enn i Australia. Drøbak Hundehotell (DH) har drevet oppdrett på kommersiell basis, og solgt mange hunder, i norsk skala.
"Det som mangler her er nøytrale og uavhengige referanser som omtaler cobberdog. Finnes vi ikke det står vi igjen med et ordboksoppslag hvor det står noe slikt som at enkelte hundeoppdrettere og privatpersoner kaller hundene sine australian cobberdog." NRK-serien "Fra bølle til bestevenn" (2019) handlet om 6 hunder, hvorav en er en cobberdog. Denne hunden omtales som cobberdog av hundetreneren Maren Teien Rørvik - [se episode 1, 08:30]. [Serien hadde 892.000 seere].
Diskusjonen om hva som er en rase eller ikke, går over hodet på meg. Det er helt fint for meg om cobberdog omtales som "designerhund" eller "blandingsrase", faktisk kan det være nyttig informasjon. Men hvis norsk WP pga stambøker (?) skal late som at cobberdog ikke er et begrep som brukes av eiere, oppdrettere, hundetrenere og veterinærer i Norsk Kennel Klub, og som har en entydig mening, så gjør WP seg mer irrelevant enn nødvendig. Vramdal (diskusjon) 25. jun. 2020 kl. 23:15 (CEST)
Cobberdog er ikke et begrep. Det er et ord noen få oppdrettere forsøker å etablere som navn på de hundene de avler frem. Da er det ikke grunnlag for omtale i et leksikon. At noen kaller hunden sin cobberdog og deltar i ett TV-program gjør ikke dette etablert. Henvisningene til NKK og Rådet for dyreetikk viser nettopp at dette ikke er etablert. Det er mange som forsøker å etablere sitt eget navn på dyrene de avler frem. De fleste lykkes ikke med å etablere navnet og alle disse forsøkene skal ikke inn i et leksikon. Her skal man huske på at det var først i 3. utgave i 2005 OED tok labradoodle inn i ordboka og den eldste forekomsten de har funnet er fra 1955. De har også oppslagsordet cobber, men det har ingen ting med hunder å gjøre. Se også historien for denne blandingshunden på engelsk WP som viser at betegnelsen labradoodle var etablert lenge før Wikipedia startet. Cobberdog er i øyeblikket irrelevant for et leksikon og Wikipedia ville narre leserne hvis vi hadde dette som eget oppslag. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 27. jun. 2020 kl. 16:00 (CEST)
Du snakker jo bare tull du Dyveldi. Dette er åpenbart noe du ikke har det minste greie på. Det er jo ikke opp til deg å definere hva et stambokregister er og gjør. Et stambokregister har i hovedsak som primæroppgave dokumentere den genetiske avstamningen et individ har og å føre tilsyn med arveligheten og eierskap, herunder arvelig belastede sykdommer og lignende. Dette arbeidet følger en standard og dokumenteres i dag av renommerte veterinærvitenskapelige spesialistenheter. Arvelighet av type kan således dokumenteres, så la dette utenomsnakket ligge. Det er ikke opp til deg å definere hva som er relevant og ikke. Dette er en hunderase som mange tusen mennesker årlig velger seg, så den leksikalske relevansen gir seg selv. At noen ikke liker det, må bli deres problem. Det rokker ikke ved relevansen. Og la det være klinkende klart, at verken FCI eller NKK har noen enerett på å være stambokførende. tB (diskusjon) 27. jun. 2020 kl. 20:09 (CEST)
Hvemsomhelst kan lage en stambok over avl, sin egen eller andres. Det er da opp til den privatpersonen eller organisasjonen hva som skal stå der eller hvordan det skal kontrolleres. En stambok er en stamtavle som viser hvordan diverse individer er beslektet. Det er ikke et sykdomsregister. Det er ikke en oversikt over arvelighet eller har noe med veterinærmedisin å gjøre, selv om noen raseklubber i tillegg til det som står i staboka til kennelklubben også har register over f eks HD-status på hunderasen/e sin, men dette avhenger av at eierne har meldt fra til klubben. En stambok er ikke noe magisk sesam sesam som skaper relevans for innholdet. Det er ikke nok å hevde at det føres stambok. For at en stambok skal ha leksikalsk verdi må den lages en notabel organisasjon. Her er Wikipedia:Sletting/Master Dog Breeders & Associates slettet fordi dette ikke er en organisasjon som hører hjemme i et leksikon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 27. jun. 2020 kl. 20:28 (CEST)
Jeg gjentar meg til det kjedsommelige ovenfor deg Dyveldi. Du uttaler deg om noe du ikke har det minste redepå, så jeg ser ingen hensikt i å fortsette denne diskusjonen med deg. Jeg har sagt mitt om dette. Nå får det være opp til administratorene å lytte eller la det være. Jeg ser imidlertid ingen hensikt i å bidra mer, dersom enkeltpersoners personlige meninger skal legges til grunn for de leksikalske verdiene her. Du bør bruke tiden på annet Dyveldi, enn til stadighet å legge deg ut med de største bidragsyterne her. tB (diskusjon) 29. jun. 2020 kl. 12:39 (CEST)
"Det er et ord [...] oppdrettere forsøker å etablere" - har du dekning for å hevde dette? Jeg som skrev artikkelen er ikke oppdretter, men en som observerer at begrepet er brukt på en nokså vanlig type hund. Hvis oppdretterne har hatt noen slags kampanje for å få etablert begrepet, så har de vel lyktes, da. Eventuelt har disse hundene blitt såpass vanlige at begrepet har festet seg selv, noe jeg synes omtalen i NRK-serien er et tegn på. Vramdal (diskusjon) 28. jun. 2020 kl. 18:46 (CEST)
Dersom betegnelsen er utbredt og hundene likeså, burde det være lett å dokumentere med uavhengige pålitelige kilder (at betegnelsen er nevnt i et lett program på NRK TV veier ikke spesielt tungt). Per nå er ingenting dokumentert i artikkelen, og da er det uinteressant hva vi mener. Det er ganske åpenbart at betegnelsen har blitt etablert ganske nylig av noen oppdrettere og at disse har interesse av at navnet blir kjent. Av mangel pålitelig dokumentasjon og pga reklameaktige kilder burde artikkelen for lengst vært slettet som reklame. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jun. 2020 kl. 19:25 (CEST)
Reklame for hvem? Vramdal (diskusjon) 28. jun. 2020 kl. 21:52 (CEST)
Det har i allefall en sammenheng med labradoodle, så kanskje dette er en OK løsning. Vramdal (diskusjon) 29. jun. 2020 kl. 16:21 (CEST)
Se nedenfor om rebranding. Uten pålitelige referanser så skal vi ikke skrive dette inn i artikkelen om labradoodle. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. jun. 2020 kl. 19:17 (CEST)
  •  Slett Begrepet «Australian Cobberdog» virker mest som et forsøk på rebranding av Labradoodle siden Labradoodle etterhvert har blitt et ganske så belastet navn. Før vi oppretter en artikkel om begrepet på Wikipedia så synes jeg det bør bli mer utbredt enn noe spredt bruk blant oppdrettere som ikke lenger ønsker å vedkjenne seg at de oppdretter Labradoodler. 2A01:79D:469B:10B4:15C0:D082:7100:98D5 29. jun. 2020 kl. 14:43 (CEST)
"virker mest som et forsøk på rebranding" - ja, det er jo omtrent dette som står i artikkelen. Det synes jeg er nyttig informasjon. Vramdal (diskusjon) 29. jun. 2020 kl. 19:54 (CEST)
Dette er nok en korrekt observasjon. Skal man selge hvalper så trengs et "brand" et varemerke. Det er ikke Wikipedia sin jobb å bidra til at Drøbak Hundehotell kan selge hvalper eller få betalt for bruk av hundene sine i avl [[51]]. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. jun. 2020 kl. 19:17 (CEST)
Men i all verden. Du har visst fått det for seg at en gjeng hundeoppdrettere prøver å kuppe Wikipedia. Jeg spurte deg lenger opp i tråden om du hadde belegg for disse teoriene, det har du ikke svart på. Som sagt til det kjedsommelige: Jeg er ikke hundeoppdretter, og tjener ingenting på om dette blir en WP-artikkel eller ikke. Min eneste motivasjon er å gjøre det lettere for WP-brukere å finne ut hva en australian cobberdog er, og motivasjonen kom fordi jeg selv kunne trengt den informasjonen.
Siden jeg har en oppfatning av at australian cobberdog hvertfall er et begrep (om ikke en rase), så gjorde jeg en liten research-innsats og fant beskrivelser som ble brukt som kilder til artikkelen. Så er spørsmålet om begrepet er utbredt nok til at det skal bli en artikkel, det er det jeg synes er verdt å diskutere. Slutt å insinuere at noen har skjulte hensikter. Vramdal (diskusjon) 29. jun. 2020 kl. 19:49 (CEST)
Jeg tviler ikke på at Vramdal har gode hensikter. Det du fant viser imidlertid at Drøbak Hundehotell forsøker å etablere australian cobberdog som begrep og slik skaffe seg et navn på hundene de avler frem. Avelen til dette hundhotellet er ikke leksikonmateriale. Dette like lite som vi har artikler om andre hundeoppdrettere sin avl. Det er ikke Wikipedia sin oppgave å vise frem alt som ligger ute på nettet, se også Wikipedia:Verifiserbarhet. Her mangler «materiale som har blitt publisert av velrenommerte kilder.» og «Forpliktelsen til å frembringe en velrenommert kilde påligger de som ønsker å inkludere materialet, ikke dem som ønsker å fjerne det.» --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. jun. 2020 kl. 08:47 (CEST)
OK, takk for grei avklaring. Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke har nok erfaring som WP-bidragsyter til å bedømme hva som er tilstrekkelig «materiale som har blitt publisert av velrenommerte kilder.», men jeg må jo forholde meg til hva som er terskelen på godt etablerte artikler. Selv artikkelen om et så kjent merkenavn som Kvikk Lunsj har ikke andre kilder enn produsentens egne sider og et par avisartikler (de andre kildene dreier seg om KitKat). Her antar jeg at begrepet "Kvikk Lunsj" likevel er såpass kjent at det ville være en forsømmelse om ikke WP hadde en artikkel om det. Samme med Stratos , AB Volvo , Hewlett-Packard , ...
Jeg har tidligere i tråden listet opp et knippe avisartikler, en godt kjent NRK-serie, og en presentasjon fra en veterinær i Norsk Kennelklubb, som indikasjoner på at begrepet "australian cobberdog" er kjent i en viss grad i Norge. Rasen er også anerkjent av noen av forsikringsselskapene som tilbyr hundeforsikring (se If, Frende, Tryg, Gjensidige)
Ja, Drøbak Hundehotell og andre oppdrettere har sikkert nytte av at begrepet fester seg. I mine øyne har de i ganske stor grad lyktes med det allerede, siden jeg hører begrepet så ofte, og møter mange hunder av typen. Men det er vel ikke dermed sagt at en WP-artikkel gjør det lettere å selge valpene, det vil da komme an på hva som står i artikkelen. Det burde ikke være vanskelig å holde artikkelen innenfor NPOV. Hadde jeg lest at "åja, det er stort sett det samme som labradoodle" (noe som er ganske ubestridt), så hadde det vært nyttig, nøytral informasjon hvis jeg skulle avgjøre om jeg skulle kjøpe en sånn valp eller ikke.
Det hadde vært nyttig om du kunne gitt konkrete eksempler på hva, i dine øyne, som hadde vært gode nok indikasjoner på at begrepet er kjent nok, foruten et godkjent-stempel fra Norsk Kennelklubb. Vramdal (diskusjon) 30. jun. 2020 kl. 11:32 (CEST)
Ja, jeg (og andre) er klar over at du er ny og derfor bruker jeg tid på å forklare. Ja, vi har en masse artikler som burde fått referanser, men som w:en:Wikipedia:Other stuff exists viser så er ikke det grunn til verken å slette eller beholde denne.
- Avisartiklene viser at noen få privatpersoner kaller hunden sin cobberdog. Det samme gjelder NRK-serien. Veterinæren i NKK skriver bare at det finnes kallenavn på flere blandingshunder. I tillegg så er det noen kenneler som markedsfører seg som oppdretter.
- Forsikringsselskapene verken godkjenner eller bryr seg om hvorvidt en hund er en såkalt rasehund. Ingen av sidene du lenket til gir treff på eller inneholder omtaler av cobberdog, det er sider hvor man kan melde seg som forsikringskunde. Disse sidene krever videre at du oppgir personlig informasjon og det anbefaler jeg ikke at man gjør med mindre man faktisk har tenkt å kjøpe en forsikring. Legg merke til at If sin side har en nedtrekksliste hvor du blant annet kan velge vorstehund. Dette er fire raser som har vært ubeslektet i mye mer enn 100 år (de fleste av disse "rasene" ble krysset frem og registrert omkring år 1900 og de er ikke basert på de samme hunderasene. Listen til If er typisk upålitelig. Et forsikringsselskap bryr seg ikke om rase, de bryr seg om veterinærkostnader og eventuelt hva erstatningsbeløpet er hvis hunden dør og skal erstattes.
- Å gå gjennom hva som vil være pålitelige referanser her vil føre for langt. Du må se på hvem som er utgiver (eier av nettstedet eller har utgitt trykksaken), hvem som har skrevet (er forfatter) og hva som faktisk står der. Ett eksempel fant jeg på engelsk WP [[52]]. Dette er et fagfellevurdert tidsskrift og de regner vi gjerne som pålitelige. Her er det imidlertid blandingshundene Goldendoodle og Labradoodle som er undersøkt og sammenlignet med de rasene som inngår i raseblandingene. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. jun. 2020 kl. 13:57 (CEST)
Takk, greit eksempel. Mulig terskelen for inkludering ligger der, men det synes jeg er overraskende høyt. Det kan ikke være mange prosent av norsk WP som oppfyller det kravet.Vramdal (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 09:10 (CEST)
En del innlegg var feilplassert inne i mitt innlegg og jeg har plukket dem ut. Ugreit å plassere innlegg inne i andres. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. jul. 2020 kl. 20:15 (CEST)
Beklager! Jeg prøvde å følge gammel mail-/news-kutyme med å skrive svaret sitt rett under det man svarer på, uten tanke på at det kanskje gjøres annerledes her. Vramdal (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 23:08 (CEST)
Jeg kjenner til w:en:Wikipedia:Other stuff exists, men jeg er interessert i hvordan du vurderer hva som bør slettes. Har du lagt inn sletteforslag på Kvikk Lunsj? Evt. hvorfor ikke?
Enig i dette, men i NRK-serien er det altså hundetreneren som kaller hunden for "cobberdog", ikke bare eierne. Hundetreneren er altså tilsynelatende kjent med at det finnes en sånn type hund. Vramdal (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 09:12 (CEST)
Du kan lese mer om slettepraksis på de arkiverte sidene som det er lenket til i Wikipedia:Sletting. Du kan lese mer om Kvikk Lunsj her [[53]][[54]][[55]][[56]][[57]][[58]][[59]][[60]][[61]][[62]], som den ene av «de «tre store» på det norske markedet»[[63]]. Det skulle bare mangle at hundetreneren bruker samme navn som hundens eier. Noe annet ville være direkte uhøflig. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. jul. 2020 kl. 20:15 (CEST)
Forsikringsselskapene bryr seg nok om rase (bare ikke i NKK-forstand) til at de lar eiere av "australian cobberdogs" registrere seg som det, og ikke som eiere av "blandingshund". Vramdal (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 09:10 (CEST)
Forsikringsselskapene er i denne sammenhengen uinterressante. De har som vist ovenfor ingen faglig kompetanse på "rase" uansett hvilken innfallsvinkel som velges. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. jul. 2020 kl. 20:15 (CEST)
Og der synes jeg vi har nådd sirkelargumentasjon. Det er ikke noe poeng for meg å kalle cobberdog for "rase" hvis det er kontroversielt. Jeg står fremdeles på at det er en type hund som kan skilles fra andre typer hund, og at omtale i media og annet som listet over, viser at begrepet har festet seg. Om dette er nok til å rettferdiggjøre en artikkel, lar jeg gjerne en administrator avgjøre. Tipper det er siste ord fra meg. Takk for fruktbar diskusjon og tålmodighet, gøy å se hvordan prosessene til Wikipedia fungerer. Vramdal (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 23:18 (CEST)
Der tror jeg du traff spikeren på hodet. Cobberdog er et ord som er i bruk. Ord med korte forklaringer pleier vi å henvise til et annet av WMF sine prosjekt: Wiktionary. Det er innhold til leksikonprosjektet her vi mangler. I Wiktionary hører det utvilsomt hjemme. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jul. 2020 kl. 07:41 (CEST)

Sidsel Kvitvik (slettet)[rediger]

     Sidsel Kvitvik (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkelen har vært tagget med relevans siden januar, dertil er den kildeløs. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2020 kl. 21:14 (CEST)

  •  Slett - referanseløs artikkel om norsk sanger opprettet 3. okt. 2007. Artikkelen har fått 3 referanser på Wikidata som viser at hun er ansatt i Enebakk kommune sin kulturskole som musikklærer [[64]][[65]][[66]].
- Hun har vunnet "unge sangeres talentkonkurrence" i 2005 og det klarer jeg å verifisere i Bokhylla, se Jørgen Mathisen. «Vant dansk sangkonkurranse». Avisa Nordland 2005.04.28. Bodø. s. 32. «Talentkonurransen Unge Sangere samler ungdom fra hele Danmark til dyst. Her fikk Sidsel Kvitvik første pris, i konkurranse med 50 sangere. Hun stilte i klassen for klassisk sang. Sidsel Kvitvik bor nå i København, men inntil for et par år siden var hun mangeårig medlem av Bodø Domkirkes Ungdomskor. Hun ble regnet som dansk deltaker i konkurransen» . Når jeg googler navnet på konkurransen får jeg 5 treff og de har ikke tatt vare på så gamle priser på hjemmesiden sin [[67]]. Verken konkurransen eller foreningen som arrangerer den ser ut til å ha fått egen artikkel på dansk WP og dette ser ikke ut til å være en konkurranse som alene skaper relevans.
- Når jeg søker i Bokhylla (nb.no) finner jeg at hun har vært medlem av Oscarsborg operakor i 2011 [[68]] og 2012 [[69]], i 2007 som medlem i MolOperakomaniet på Molokroken (35 tilhørere inne og 20 utenfor) Klassisk Fellesferie [[70]] og i 2008 Klassisk Fellesferie [[71]], 1998 som tredjeårsstudent på Norges musikkhøgskole i en forestilling under Oslo operafestival [[72]], under gudstjeneste i Høybråten kirke 2008 [[73]], som en av flere solister i festivalen Klassisk Fellesferie 2009 [[74]], som en av flere i konsert på Norges musikkhøgskole 2010 [[75]], en av tre solister under konsert med koret MeSDameS i Meløy kulturhus 2010 [[76]], lunsjkonsert i Drammen sammen med flere 2012 [[77]], en av flere gjester hos Høybråten damekor 2013 [[78]], lærer ved kulturskolen 2013 Luciakonsert i Enebakk kirke [[79]] pluss i 2015 [[80]], 2017 konsert i Nes kirke en av flere solister hun er nå sangpedagog i Nittedal kulturskole [[81]], musikklærer i Enebakk, musikal med elever i 6. trinn 2019 [[82]], fast dirigent for Flateby barne-og ungdomskontor (Enebakk) som sang sammen med DDE 2019 [[83]], musikalsk leder for Flateby barne- og ungdomskontor 2020 [[84]]. Utvalget kan være litt tilfeldig, jeg har sett på utdragene i Bokhylla og åpnet de som så representative ut. Hun er helt sikkert en god sanger og Enebakk kommune har fått en god musikklærer.
- Det jeg ikke fant var solokonserter på notable scener. Talentprisen i 2005 er ikke nok til relevans. Det er ikke nok å være flink og et gagns menneske for å ha egen biografi i et leksikon. Her manger relevansen for et leksikon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 28. jun. 2020 kl. 10:53 (CEST)

Stjørna Heimbygdslag (slettet)[rediger]

     Stjørna Heimbygdslag (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Har vært merket 1 år uten at noe har skjedd. Mangler uavhengige kilder og vesentlige opplysninger. Stiftet i 2002 (relativt nytt for forening av denne typen) og rent lokalt nedslagsfelt. Kan evt flyttes til Lokalhistoriewiki. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jun. 2020 kl. 21:44 (CEST)

  •  Slett - referanseløs artikkel om lokalhistorielag opprettet 20. aug. 2011. Artikkelen har lenke til egen hjemmeside [[85]] som arkivboten merket som død i 2017, men den ser ut til å ha gjenoppstått [[86]]. Har søkt i norske aviser i Bokhylla (nb.no) og klarte ikke å se av treffene at foreningen hadde fått noen vesentlig omtale. Treffene kan stort sett identifiseres som «inviterer til "Historisk hjørne"» i lister med arrangementer og er i all hovedsak i lokalavisa Fosna-Folket. Hjemmesiden ligger som ekstern lenke i artikkelen om kommunen Stjørna og det er vel heller ikke naturlig å omtale foreningens interesse for den tidligere kommunen i den artikkelen. Kopiering til Lokalhistoriewiki er et godt forslag. De er nok interesserte og har allerede listen Historielag i Trøndelag fylke hvor foreningen er nevnt, men mangler artikkel om foreningen. En forholdsvis ny forening av uviss størrelse er ikke relevant for et generelt leksikon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jul. 2020 kl. 10:34 (CEST)
  • Slettet --Apple farmer (diskusjon) 3. jul. 2020 kl. 12:30 (CEST)

EvilWM (slettet)[rediger]

     EvilWM (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Slettet på EN WP EN:Wikipedia:Articles for deletion/Evilwm i 2010, se også EN:Wikipedia:Articles for deletion/Aewm. Dertil mangler den pålitelige/uavhengige kilder som kan dokumentere relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jun. 2020 kl. 21:31 (CEST)

Studio Studio Nyhagen (omdirigert)[rediger]

     Studio Studio Nyhagen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Lydstudio er normalt ikke relevante. Nevnt i biografi om innehaveren. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jun. 2020 kl. 12:44 (CEST)

  • Omdiriger til artikkelen Ronni Le Tekrø - artikkel opprettet 23. jun. 2020 om lydstudioet til Ronni Le Tekrø. Med en omsetning i 2019 på NOK 267000 [[88]] har ikke dette prosjektet en størrelse som tilsier selvstendig relevans. Av 4 oppgitte referanser er to om Tekrø og kun den ene nevner studioet, de andre to er egen hjemmeside og en side som verken nevner studioet eller Tekrø. Ingen av sidene viser frem relevans. Studioet er omtalt i artikkelen om Tekrø og det holder. Vi skal ikke ha to artikler om Tekrø, men oppslaget kan godt omdirigeres til Tekrø. Artikkelen om Tekrø er imidlertid nesten uten referanser og tåler godt både å få referanser og omskrives. Det var ikke ham som vant Spellemannsprisen, det var det TNT (band) som gjorde mens han var medlem. Den inneholder også lange og referanseløs deltagerlister som hvis de ikke får referanser bør fjernes. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 27. jun. 2020 kl. 15:11 (CEST)
  • Omdirigert til artikkelen Ronni Le Tekrø --Apple farmer (diskusjon) 3. jul. 2020 kl. 17:23 (CEST)

Stina Talling (slettet)[rediger]

     Stina Talling (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
 Hurtigslett irrelevant. Safer likevel med slettediskusjon, jeg er ikke ufeilbarlig. Kronny (diskusjon) 27. jun. 2020 kl. 00:45 (CEST)

Mons Ringstad (slettet)[rediger]

     Mons Ringstad (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Liten relevans for Wikipedia Toreau (diskusjon) 6. aug. 2018 kl. 10:28 (CEST)

  •  Slett Bare 17 år, han har god tid til å etablere seg i offentligheten på andre måter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. aug. 2018 kl. 12:25 (CEST)
  •  Slett søk i Retriever Norge avslører tilsammen 22 treff inklusive dubletter (samme artikkel på web og papir. Treffene fordeler seg slik (antall i parantes): 2018 (3), 2017 (3), 2016 (10), 2014 (2), 2013 (3). Papir (tilsammen 13) hvorav i Hallingdølen (12) og Laagendalsposten (1). På Web (tilsammen 9) hvorav i Snowboardforbundet (5), Hallingdølen (1), Laagendalsposten (1), Laagendalsposten Pluss (1) og MyNewsdesk (1). Av treffene dreier 13 seg om snowboard, snøbrett eller SBX og 3 fra 2013 om en 12 åring som publikummer på direkten, 2 fra 2014 om fotball og drømmen om å bli kjent, ett fra 2016 om Ungdommens Kulturmønstring samt de siste 3 fra 2018 også om UKM og ikke om Ringstad spesielt. Dette utilstrekkelig pressedekning og følgelig er dette en del år for tidlig. Ungdommen ønskes lykke til, dette dreier seg ikke om personen, men om hvorvidt personen er tilstrekkelig kjent til å ha egen biografi i et internasjonalt leksikon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 6. aug. 2018 kl. 19:07 (CEST)
  •  Slett Kjente youtubere er så klart relevant, men da må det referansebelegges at de er det av eksterne kilder. Han har ikke fått noe ekstern omtale som det, så vidt jeg kan se, hverken når jeg sjekker Retriever eller googler. Da er et ikke grunnlag for oppføring. Semikolon (diskusjon) 7. aug. 2018 kl. 15:49 (CEST)
  •  Slett per ovenstående. Asav (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 11:05 (CEST)

Slettet – Toreau (diskusjon) 9. aug. 2018 kl. 13:06 (CEST)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Artikkel opprettet 23. jun. 2020 om norsk youtuber med over 31,000 abonnenter. Artikkelen har referanser til diverse Youtubesider, influencerwiki.no og en artikkel i lokalavisa Hallingdølen [[94]] om Sebastian Moser og Mons Hallingstad Ringstad som har opprettet youtubekanal sammen. Youtubere er ikke automatisk relevante og denne kanalen har alt for få abonnenter til at det tilsier relevans. Ting kan endre seg og dette er i beste fall noen år for tidlig. Ingen ting forøvrig i artikkelen som tilsier relevans og jeg finner heller ikke grunnlag for relevans i norske aviser på web og papir i Retriever Norge, se også Wikipedia:Sletting/Sebastian Moser. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jul. 2020 kl. 09:55 (CEST)

Sebastian Moser (slettet)[rediger]

     Sebastian Moser (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkel opprettet 23. jun. 2020 om norsk youtuber med over 31,000 abonnenter. Artikkelen har referanser til diverse Youtubesider, influencerwiki.no og en artikkel i lokalavisa Hallingdølen [[95]] om Sebastian Moser og Mons Hallingstad Ringstad som har opprettet youtubekanal sammen. Youtubere er ikke automatisk relevante og denne kanalen har alt for få abonnenter til at det tilsier relevans. Ting kan endre seg og dette er i beste fall noen år for tidlig. Ingen ting forøvrig i artikkelen som tilsier relevans og jeg finner heller ikke grunnlag for relevans i norske aviser på web og papir i Retriever Norge, se også Wikipedia:Sletting/Mons Ringstad. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jul. 2020 kl. 09:55 (CEST)

Håvard Skeide Glad (slettet)[rediger]

     Håvard Skeide Glad (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkel opprettet 27. jun. 2020. Artikkelen har to referanser til Moss avis som omtaler ham fordi han er mossing og i 2019 vant prisen for beste musikkvideo i Bergen Internasjonale Filmfestival [[96]]. I tillegg finnes disse to artiklene i papiravisa. I tillegg til de to omtalene i lokalavisa hans finner jeg ved hjelp av Retriever Norge at videoen nevnes i artikler om noe annet i Stavanger Aftenblad 15.04.2020 og GAFFA Norge 04.10.2019.
- Ut over disse artiklene skriver Østlandets Blad 17.11.2016 at han er illustratør for et lokalt julehefte fra og om Kråkstad, Moss Avis 06.05.2009 skriver at han deltok i en teateruke på Steinerskolen og Moss Avis 31.01.2006 skiver at han var utøver i yngre gutteklasse for Varna Bowlingklubb.
- Pris for én musikkvideo i Bergen Internasjonale Filmfestival er ikke tilstrekkelig til egen biografi i et leksikon. Pressedekning av prisen er to artikler om ham i Moss Avis på papir og web og i tillegg nevnes videoen i to artikler om noe annet. Her mangler betydelig pressedekning i de riksdekkende avisene og det han har fått er utilstrekkelig til egen biografi i et leksikon. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. jun. 2020 kl. 11:30 (CEST)

RealChat (slettet)[rediger]

     RealChat (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Finner svært få spor av denne programvaren. Relevansen synes uansett å være meget tynn. Kjetil_r 28. jun. 2020 kl. 23:38 (CEST)

  •  Slett Stoler på Kjetil her, mangler dessuten IW. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jun. 2020 kl. 01:10 (CEST)
  •  Slett - referanseløs artikkel opprettet 18. nov. 2008. Skal være «et kjent chatteprogram som ble lansert i 1998. .. shareware, ... For å kunne benytte alle funksjonene å bruke programmet til kommersielle formål, må det kjøpes en lisens. .. var fra starten Java-basert fram til 2007/08 da versjon 5, basert på flash, ble introdusert. .. har hatt store kunder som BBC, Apple, og en del radiostasjoner. RealChat ble startet og eies av dens grunnlegger, Eugene Klein.»
- Ved hjelp av grunnlegger fant jeg denne [[97]] og da ser det ut til at https://www.realchat.com er nettstedet og det har ikke registrert noen eiere [[98]].
- Klarte ikke å finne noen omtaler i norske aviser på web og papir i Retriever Norge. Fant heller ingen ting i norske aviser på papir i Bokhylla (nb.no) og heller ikke i utenlandske aviser i en:PressReader. Ganske riktig at det ser ut til å være få spor etter nettstedet og så langt ikke funnet noen pålitelige omtaler. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. jun. 2020 kl. 18:53 (CEST)
FYI, «Registrant» er i whois det som beskriver eier av domenet. 2A01:79D:469B:10B4:15C0:D082:7100:98D5 7. jul. 2020 kl. 21:42 (CEST)
Beklager upresis formulering, omformulerer. Hvem som eier domenet blir ikke oppgitt, dvs går ikke an å finne ut, og det fremgår av domeneregisteret jeg lenket til [[99]]: «Registrant Name: Private Registration Registrant Organization: Account Privacy». --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 7. jul. 2020 kl. 22:32 (CEST)

Valgfri Virkelighetsoppfatning Forlag (slettet)[rediger]

     Valgfri Virkelighetsoppfatning Forlag (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkel om kunstprosjekt opprettet 28. jun. 2020. Da den startet hadde den ikke referanser. De den har fått senere hen viser at prosjektet har fått være med i ganske lange deltagerlister for noen utstillinger/tiltak. Som student har den ene deltageren mottatt NOK 20000 i stipend [[100]]. Ingen separatutstillinger. Har søkt i norske aviser på web og papir i Retriever Norge og får null treff. Søk i Bokhylla gir 6 treff i annonser for Kunstbokmessen Bastard som er et tiltak på Oppland kunstsenter. Ingen omtaler av kunstprosjektet i Bokhylla. Ifølge opprinnelig versjon av artikkelen: «Pr. 2020 er ikke VVF børsnotert og har ingen eierandeler i bokhandlerkjeder, og heller ingen store ambisjoner om å få det.» Samme gjelder vel artikkel på Wikipedia. Prosjektet ser morsomt ut, men uten uavhengige omtaler er det ikke leksikonmateriale. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 28. jun. 2020 kl. 19:15 (CEST)

  •  Slett Per Dyveldi. Tror ikke denne kan reddes selv om artikkeloppretter jobber videre med den. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jun. 2020 kl. 23:15 (CEST)
  •  Kommentar - tilleggsopplysning. Jeg har fått en epost fra artikkeloppretter som jeg har fått lov å sitere. Artikkeloppretter fant ikke helt frem til denne diskusjonssiden.
- Artikkeloppretter skriver: «Blant annet er vi ikke et kunstprosjekt, men et forlag som har utgitt flere bøker, artikler og filmer - etter vår mening absolutt nok til å defineres som et forlag, om enn et uavhengig et sådan. Vi har dessuten over tyve utgivere, og har avholdt flere lanseringer og litterære arrangementer i Oslo. » Det følger også med en stor takk for referansene som er lagt inn i artikkelen av Bruker:Annelingua. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. jun. 2020 kl. 14:47 (CEST)
Jeg har sett på forlagsbiten og de har skaffet seg forlagsprefiks hos Nasjonalbiblioteket med ISBN 978-82-93728 ...[[101]] og oppgir der hjemmeside http://vvforlag.no/. Denne hjemmesiden eies av en privatperson og Norid oppgir derfor ikke eier [[102]]. Jeg har ikke klart å finne noen bedrift i verken brreg.no eller proff.no. Jeg har søkt i nb.no og finner der ingen utgivelser av forlaget. Siden det er bare skannede bøker som kan finnes i nb.no har jeg også søkt på den gamle søkesiden https://www.nb.no/nbsok/search hvor det også ligger bøker og annet som ikke er skannet. Kan ikke se at de har avlevert en eneste bok til Nasjonalbiblioteket.
- Det er ikke tilstrekkelig å kalle seg forlag og ha en nettside for å bli relevant som forlag. Det er heller ikke nok om det hadde vært utgitt noen få bøker. Det må vises frem uavhengige omtaler av forlagsvirksomheten i for eksempel riksdekkende medier. Det vil ikke være nok med en og annen anmeldelse av en bok, selve forlaget/utgivelsesvirksomheten må få omtale. Her må det først utgis bøker (og få dem avlevert til Nasjonalbiblioteket) og så må riksdekkende medier gi virksomheten og bøkene betydelig omtale. Dette er antagelig flere år for tidlig hvis de lykkes. Forlagsvirksomhet er ikke enkelt etablere. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. jun. 2020 kl. 14:47 (CEST)
Jeg var selv på nippet til å slettenominere artikkelen, men bestemte meg for i stedet å gjøre en innsats for å se om den ville overleve andres blikk. Om noe, så er dette et tvilstifelle. (Akkurat at de ikke har pliktavlevert eksemplarer til Nasjonalbiblioteket, tenker jeg kanskje ikke skal tillegges alt for meget vekt i vurderingen av relevans for Wikipedia - årsaken kan være så banal som at de ikke har fanget opp at den plikten påhviler dem. Nasjonalbiblioteket pleier jo å sende epost med påminnelse om plikten til utgivere og forlag, men om enhver fanzine e.l. står på Nasjonalbibliotekets mailingliste ... tja.) Uansett holder jeg nok fast ved at det er nærmere å kalle dem/det et kunstprosjekt, enn et forlag, og har vel kanskje Dyveldi med meg på dét? Annelingua (diskusjon) 30. jun. 2020 kl. 16:30 (CEST)
Ja, det var med vilje jeg innledet denne diskusjonen med kunstprosjekt. Det var slik det så ut fra både selve artikkelen, referansene som var funnet og egen hjemmeside. Jeg fant heller ingen bøker på hjemmesiden, men under fanen bok lå det en del bilder som så ut som deler av et kunstprosjekt. Det jeg først og fremst vurderte ut fra var at jeg ikke fant noen uavhengige omtaler i noen aviser, verken lokale eller riksdekkende. Da spiller det liten rolle om vi kaller det kunstprosjekt eller forlag. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 30. jun. 2020 kl. 17:51 (CEST)
  • En pakke med publikasjoner til pliktavlevering til NB er nå på vei i posten, og vil forhåpentlig være å finne i en scannet form på deres sider om ikke så lenge. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bibba Vik (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Flyttet innlegget fra selve diskusjonssiden til slettediskusjonen. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 6. jul. 2020 kl. 17:27 (CEST)

Yassir Bashir (slettet)[rediger]

     Yassir Bashir (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ønsker selv å bli slettet. Er vel knapt nok over relevanskravene. Har han kamper i de 2 øverste divisjonene? I følge infoboksen må det i såfall være fra Manglerud Star Toppfotball, og jeg tror ikke de var så langt oppe?   Slett fra min side uansett. Tholme (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 20:59 (CEST)

  •  Slett Helt greit å slette, ikke åpenbart relevant, ikke spesielt profilert spiller. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2020 kl. 21:30 (CEST)
  • Kommentar: Han har 31 kamper for Manglerud Star på nest øverste nivå etter det jeg kan se av referansene.--Avilena (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 21:53 (CEST)
  • Kommentar:Bashir gikk fra Vålerengas juniorlag til to års kontrakt med klubben Oslo Øst i 2002 på nest øverste nivå. Han spilte to sesonger for Oslo Øst på nest øverste nivå, hvor den siste av disse to sesongene endte med nedrykk. I 2004 og 2005 spilte han på tredje høyeste nivå med henholdsvis Sprint/Jeløy og Drøbak/Frogn. I 2006 signerte han igjen for Oslo Øst, som før 2006-sesongen hadde rykket opp igjen til nest øverste nivå og skiftet navn tilbake til Manglerud Star. Sesongen 2006 endte med nedrykk og Bashir ble med dem ned til tredje øverste nivå der han spilte for dem i ytterligere to sesonger. Han har altså tre sesonger med spill på nest øverste nivå. Tullerusk (diskusjon) 17. jun. 2020 kl. 10:39 (CEST)
  •  Slett Helhetsvurdering. Jf. Wikipedia:Sletting/Alvilde Morken. Koster oss ingenting å slette denne selv om en kort periode på nivå 2 i norsk fotball teknisk sett skulle være nok for artikkel. --2A02:587:C401:7FAB:F567:4C83:8AF5:EE23 16. jun. 2020 kl. 21:57 (CEST)

Det er ikke personen som kan bestemme dette. Denne handler bare om idrettskarrieren, ikke senere. Kronny (diskusjon) 17. jun. 2020 kl. 00:08 (CEST)

- Dette er også greit å dokumentere med norske aviser skannet i Bokhylla (nb.no). F eks får jeg 64 treff på dette søket [[103]] som er avgrenset til 2006 og 12 av artiklene er tilgjengelige for alle.
- Avslutningsvis så finnes det ingen inngående henvendelse fra personen selv. Det finnes to redigeringer fra to ip-adresser, en fra 16. jun. 2020 kl. 10:42 fra en ip-adresse som tilhører Intility [[104]] og en fra et Telenorabonnent 15. jun. 2020 kl. 18:00 [[105]]. Ip-adressen levert av Intility er åpenbart disponert av flere personer og verken Intility eller Telenor kommer til å fortelle oss hvem som disponerte disse adressene.
- I teorien skal vi bygge på Wikipedia:Verifiserbarhet. En gang for lenge siden kom denne redigeringen [[106]] inn fra en registrert bruker og det ble glemt at registrerte brukere ikke får sin identitet verifisert. Resultatet var at vi hadde en uverifisert og feil dødsdato i vår artikkel i omtrent 12 år. Ingen grunn til å legge vekt på påstander om at "jeg er" fremsatt ved hjelp av ip-adresser.
- Slettes denne viser vi frem at vi ser bort fra egne grunnpillarer som Wikipedia:Verifiserbarhet og at vi nå også kan se bort fra å anse fotballspillere som har spilt i de to øverste nivåene som relevante. Da kan vi holde på en stund for å få slettet alle 1. divisjonsspillerne vi har artikkel om. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jun. 2020 kl. 09:05 (CEST)
Slettet Sam Vimes (diskusjon) 14. jul. 2020 kl. 07:49 (CEST)

Astrid Kindem (slettet)[rediger]

     Astrid Kindem (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Studiomusikere er normalt ikke relevant. Har vært tagget siden januar. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jun. 2020 kl. 15:08 (CEST)

Slettet Sam Vimes (diskusjon) 14. jul. 2020 kl. 07:58 (CEST)

Avløpsvakten (slettet)[rediger]

     Avløpsvakten (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Går primært for  Hurtigslett. Denne oppfyller ikke relevanskriteriene. Samtidig er den skrevet av en nykommer, derfor tillater jeg meg en slettediskusjon. Kronny (diskusjon) 14. jul. 2020 kl. 00:25 (CEST)

Halfdans bokhus (slettet)[rediger]

     Halfdans bokhus (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Referanseløs artikkel om lokalt bokutsalg. Bedriften er gjort til AS i 2019 [[114]] og følgelig er ingen omsetning registrert enda. Dette er heller ikke før det ble AS en gammel bedrift siden boksamlingen startet i 2008. Dette er ikke en av de kjente og store bokhandlene. Får mye treff i lokalavisene, men her får jeg også treff i annonser. Artikkelen fremstår som reklame/hjemmeside med veibeskrivelse og priser. «Vertskapet, som også ønsker at dette skal være et samlingssted for både lokale og tilreisende, byr gjerne på en kaffekopp og en kjeks eller kakebit, og man får kjøpt iskrem, sjokolade og leskedrikk i bokdisken.» «Bokhuset har ikke betalingsterminal, så her er det kontanter eller vips som gjelder.» Lokalt tiltak og det er jo viktig å spre bøker, men dette er ikke leksikonmateriale. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2020 kl. 09:52 (CEST)

Mads Fredrik Baardseth (slettet)[rediger]

     Mads Fredrik Baardseth (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Tidligere merket for hurtigsletting; merket fjernet, så dette sendes til ordinær slettediskusjon. Ser meg enig i at vedkommende på langt nær kvalifiserer til leksikonomtale (ennå), så jeg går også inn for  Hurtigslett. Asav (diskusjon) 17. jul. 2020 kl. 14:43 (CEST)

  •  Hurtigslett Merket for hurtigsletting ble da også naturligvis fjernet av en IP som ikke har gjort annet her, så hvorfor man rett og slett ikke la det inn igjen... Vel, vel, jeg stemmer for hurtigsletting; karaktersnittet er det eneste punktet som tilsier nevnelse, og det er altfor tynt for egen artikkel. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 17. jul. 2020 kl. 14:57 (CEST)
 Kommentar Det er vel en slags konsensus om at artikler skal sendes til ordinær slettediskusjon dersom sletting er omstridt; det synes det å være i dette tilfellet, siden merket ble fjernet. Men saken kan jo hurtigslettes uansett om den er oppført her eller ei. Asav (diskusjon) 17. jul. 2020 kl. 15:32 (CEST)
 Kommentar En IP som aldri før har gjort noe her, anser ikke jeg i sammenhengen som annet enn "støy på linjen", spesielt siden vedkommende ikke engang skrev en redigeringskommentar... Men OK, jeg skal la denne prosessen få gå sin gang, selv om jeg anser den for totalt overflødig. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 17. jul. 2020 kl. 16:21 (CEST)
  •  Hurtigslett Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jul. 2020 kl. 18:45 (CEST)
  •  Hurtigslett - hvis artikkelen stemmer er den en klar hurtigslett. Artikkelen er opprettet 17. jul. 2020. Artikkelen er praktisk talt referanseløs selv om den har 5 referanser. Hverken Facebook eller Linkedin er pålitelige og egner seg ikke som referanser. De andre tre er pålitelige, men det eneste som står er at han har vært leder for Juridisk studentutvalg (UiO) og ved en anledning «ansvarlig for prinsipielle spørsmål» i utvalget. Ledere for Juridisk studentutvalg er ikke relevante for et leksikon. Hvis det er riktig at han tok Cand.jur. graden i 2020 så vil det nok også gå noen år til han kan ha opparbeidet seg relevans for et leksikon. Artikkelen er opprettet av en ip-adresse som tilhører Intility [[115]] og det er ikke første gang redigeringer derfra fremstår som veldig erfarne, men allikevel spesielle (fant ikke frem i til de andre eksemplene, beklager, men de var spesielle nok til at jeg la merke til hvor de kom fra). Uten at det er noen måte å være sikker på at det har noen sammenheng med akkurat denne eller hvor mange som har brukt samme ip-adresse. Noen selvbiografi tror jeg ikke dette er, heller en dårlig spøk fra noen som vet hvordan man lager en artikkel og er leser av slettediskusjoner. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 17. jul. 2020 kl. 20:33 (CEST)
  •  Hurtigslett Krg (diskusjon) 17. jul. 2020 kl. 23:05 (CEST)
  •  Behold Tidligere redaktør av et anerkjent vitenskapelig tidsskrift (Jussens Venner). Ifølge Wikipedia:Relevanskriterier gir artikler i vitenskapelige tidsskrifter relevans, og da bør helt klart redaktørene være relevant for Wikipedia og. Kebabpizza (diskusjon) 18. jul. 2020 kl. 10:37 (CEST)
To masterstudenter [[116]] som sammen velges til redaktør av Jussens Venner for en kort periode er ikke notable som redaktører. Det gjelder samtlige studenter [[117]] som har hatt rolle som redaktør. Tidsskriftet har et redaksjonsråd hvor det ikke sitter studenter og noen av dem som har sittet der kan vise seg å være relevante for et leksikon, men neppe alle. Baardseth har ikke publisert en eneste vitenskapelig artikkel, hverken i Jussens Venner eller andre steder. Det mangler også referanse for påstanden. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2020 kl. 11:04 (CEST)
Normalt vil redaktørverv i et slikt tidsskrift veie tungt, men som Dyveldi skriver har tidsskriftet en spesiell redaksjonsordning der det er tydelig at redaksjonsrådet som garanterer for kvalitet. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2020 kl. 14:11 (CEST)
Et tilstrekkelig antall vitenskapelige artikler (f.eks. 8–10 eller mer) i tilstrekkelig gode tidsskrifter gir vitenskapelig merittering på et nivå som kan gi leksikonrelevans. Redaktørverv i veldig lokale tidsskrifter, der redaktørene er et kollektiv av studenter, gir hverken leksikonrelevans eller formell vitenskapelig merittering. For folk som ikke er i akademia er det kanskje ikke så lett å forstå at en artikkel i vitenskapelig tidsskrift er mer meritterende enn å være redaktør der, men slik er det. En redaktør i et slikt vitenskapelig tidsskrift er mest en tilrettelegger som videresender bidrag til eksterne eksperter for vurdering. Det er en helt annen rolle enn å være redaktør i f.eks. en avis. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. jul. 2020 kl. 16:57 (CEST)
  •  Hurtigslett. Nyutdannet person, ingen indikasjon på relevans. At studentredaktørverv generelt, og vervene i Jussens venner spesielt, ikke kvalifiserer for omtale har vi såvidt jeg kan huske kommet frem til i tidligere slettediskusjoner. I noen fag er det tradisjon for å ha tidsskrifter der studenter, eller rettere sagt et kollektiv av studenter, står for redigeringsprosessen, som består i å ta imot bidragene og sende dem ut til eksperter for vurdering, og samarbeide med forlaget om produksjonsprosessen. Slike verv er ikke sammenlignbare med den typen redaktørverv veletablerte forskere har i vitenskapelige tidsskrifter, med tanke på å etablere en leksikonrelevans (i ledende internasjonale tidsskrifter er redaktørene ofte ikke bare professorer, men høyt siterte og anerkjente forskere). Det er sikkert en fin fjær i hatten for en student, men ikke noe mer. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. jul. 2020 kl. 16:51 (CEST)
  • Slettet Utvilsomt en dyktig person, men det er litt tidlig med leksikonomtale. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 20. jul. 2020 kl. 19:00 (CEST)

Samlingspartiet Norge (slettet)[rediger]

     Samlingspartiet Norge (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Nomineres for sletting: entitet registrert i Enhetsregisteret 30. mars 2020 + innholdet fremstår som et politisk innlegg. Annelingua (diskusjon) 21. jul. 2020 kl. 00:22 (CEST)

Oscar A (slettet)[rediger]

     Oscar A (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ifølge Tønsberg blad 29.03.2019 [[118]] har han ikke utgitt noe album og utga sin første EP i 2019. Han har vært oppvarmingsband for Gatas Parlament og hatt/skal ha noen konserter på ikke-notable scener. Han er 19 år og har fremtiden foran seg. Wikipedia er imidlertid ikke en spåkule og i øyeblikket er dette en god del for tidlig for egen biografi i et internasjonalt leksikon. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 28. mai 2019 kl. 19:57 (CEST)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Ikke noe vesentlig nytt siden den ble slettet for 1 år siden. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jul. 2020 kl. 09:53 (CEST)

  •  Behold – Hei! Jeg ser at du har skrevet at det ikke er noe vesentlig nytt siden sletting for et år siden. Dette er imidlertid feil. På siden med relevanskriterier for band står det at man må ha spilt på større festivaler og konsertsteder, hvilket jeg har gjort (Stavernfestivalen og Støperiet, begge i 2020). I tillegg har jeg hatt flere listinger på radio på NRK, noe som også er et kriterie. Jeg vil si at dette er vesentlig mere informasjon som oppfyller relevanskriteriene enn det var for et år siden, og ber om at siden ikke blir slettet. Begrunnelsen med at «han er 19 år og har framtiden foran seg» er ingen saklig begrunnelse, hvertfall ikke når jeg faktisk har en karriere i tråd med relevanskriteriene for band. Med vennlig hilsen OscarAlmquist (diskusjon) 19. jul. 2020 kl. 10:06 (CEST)
  •  Slett - Album på etablert label og/eller flere solokonserter på notable scener er de vanlige inklusjonskriteriene for relevante musikere/band. Det mangler her. Én låt på Stavernfestivalen fyller ikke kriteriet til solokonsert på notabel scene [[119]]. Vesentlig presseomtale i riksdekkende medier kan da slå inn, men det mangler her. Som musiker får han omtale i lokalavisene. I hovedsak er situasjonen den samme som for ett år siden. Han ønskes lykke til med karrièren, men det er fortsatt en god del for tidlig til egen biografi i et leksikon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jul. 2020 kl. 10:45 (CEST)
  •  Behold – Opptreden på Stavernfestivalen varte i 15 minutter og inkluderte tre låter, ikke en (men det er kun den ene som er publisert av NRK). I tillegg har jeg holdt konsert under Back to school festivalen i Foynhagen (20 minutter lang), som i og for seg er en solokonsert på et notabelt konsertsted. Det samme med Støperiet, hvor jeg har hatt to konserter; en med «Oscar & Jørgen» (2016, ca 35 min), samt en som Oscar A under finalen i Imagine Norway (15 min). Jeg har også spilt på Messafestivalen (en godt besøkt festival, tidligere Tønsbergmessen) to ganger, hvor en av opptredenene var en 45 minutter lang konsert med 150 publikummere. Selv om album på et etablert label er et av de vanlige inklusjonskriteriene, betyr det ikke at spillelisting på radio er noe mindre viktig (det står tross alt i relevanskriteriene). Som skrevet ovenfor kan jeg fint vise til flere solokonserter på notable konsertscener, og flere spillelistinger på radio hos NRK. I tillegg har jeg fått omtale i både 730.no og Rubato, to av landets største magasiner for moderne pop og hiphopmusikk. Med vennlig hilsen Oscar Almquist – Dette udaterte innlegget ble skrevet 11:27, 19. juli 2020 (Husk å datere dine innlegg!)
Med solokonsert menes her en hel forestilling på et par timer. Dette til forskjell fra en solopptreden i et større arrangement som inneholder flere nummer. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jul. 2020 kl. 12:07 (CEST)
Svært få musikere har konserter på flere timer. Tror lengste konserten jeg har vært på var så lang, men det var et band med flere titalls album, og konserten ble filmet. Solokonserter er typisk fra en snau halvtime og opp til en og en halv time. — Jeblad 20. jul. 2020 kl. 15:05 (CEST)
  •  Behold - Den er grei. Allikevel er kriteriet med NRK-radiolisting oppfylt, med 1 låt listet hos P3, 1 hos P1, 2 låter anbefalt hos Urørt og flere listinger hos P1 Vestfold. Det finnes også flere artister som ikke har hatt solokonserter på notable scener eller albumutgivelse via et stort label (eks. Temur: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Temur), men som allikevel har en Wikipedia-side. Vennlig hilsen Oscar Almquist – Dette udaterte innlegget ble skrevet 12:24, 19. juli 2020 (Husk å datere dine innlegg!)
  •  Kommentar Stryker ut multiple stemmer fra samme bruker, det holder med en stemme per bruker. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 19. jul. 2020 kl. 14:56 (CEST)
Slettediskusjoner er ikke noen avstemming, merkene brukes kun for å gi uttrykk for hva som er hovedtrekk i innlegget. — Jeblad 20. jul. 2020 kl. 15:08 (CEST)
Nå har du i alle fall fått en velkomstmelding, litt sent men vel ment. Du får tro oss på at vi ønsker artisten all lykke til på veien alle sammen. Det er mye godt hardt arbeid han har gjort og mer han har foran seg. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jul. 2020 kl. 19:56 (CEST)
Slettet - 4ing (diskusjon) 21. jul. 2020 kl. 19:06 (CEST)

Magnus Hoem Iversen (slettet)[rediger]

     Magnus Hoem Iversen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Tidligere slettediskusjon

Postdoktor som har disputert relativt nylig, ikke leksikonerelevans, heller ikke som kommunikasjonsrådgiver eller spaltist. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2a02:2121:34e:7cae:647b:7867:5282:6e97 (diskusjon · bidrag) 12. jul. 2020 kl. 23:23 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

  • Nøytral Har en del publikasjoner også internasjonalt, men relativt fersk doktorgrad. Litt uklart hvor vi egentlig har trukket grensen. Ikke åpenbar sak, derfor nøytral. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jul. 2020 kl. 00:49 (CEST)
  •  Slett Publikasjoner internasjonalt bør ikke være nok, det har nesten alle med doktorgrad nå. På Hjelp:akademikere står det ganske klart at doktorgradsnivå er et minstekrav som må suppleres med faglig innflytelse, medieomtale eller verv. Verv skal være tunge, står det, det kan man ikke si at Iversen sine verv er. Noen få artikler, selv om de er publisert internasjonalt, kan heller ikke sies å være stor faglig innflytelse. I følge Google Scholar er det en artikkel med 23 siteringer som altså kanskje kan sies å ha en viss innflytelse, ellers mellom ingen og 6. --Vennlig hilsen partypinne – Dette udaterte innlegget ble skrevet 14. jul. 2020 kl. 10:35 (CEST) (Husk å datere dine innlegg!)
  •  Behold - vi bør være konsekvente. I Wikipedia:Sletting/Eline Aas og Wikipedia:Sletting/Geir Godager gikk Erik d.y. inn for behold og det ble lagt til grunn at det er nok å ha publisert vitenskapelige artikler for være relevant som forsker på Wikipedia. Det er påregnelig at omtrent alle som har avlagt en Ph.d.-grad har publisert vitenskapelige artikler for å få lov å disputere. Jeg hadde lagt lista ved Forsker#Forsker_I_(forsker_med_professorkompetanse), men er sterk motstander av å forskjellsbehandle. Disse avgjørelsene innebærer prinsipielt at en ph.d.-grad vil være tilstrekkelig til relevans. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2020 kl. 17:44 (CEST)
    • Dyveldi er helt korrekt inne på at vi ikke har noen klar, objektiv grense for når akademikere (forskere) er relevante. Det er en slags presedens for at dr.grad alene er for lite, mens professor er klart tilstrekkelig. Mellom disse to har vi en stor gråsone. Aas og Godager er til forskjell fra Iversen godt etablerte forskere med dr.grad og lange publikasjonslister (mange publikasjoner nasjonalt og internasjonalt, mange ganger så mye som kreves for dr.grad, Aas har 90 oppføringer i Cristin av disse er minst 20 av såkalt meritterende verdi). Så behold for Aas betyr ikke et vi prinsipielt sier at en vitenskapelig publikasjon er nok, problemet er at i gråsonen blir det en skjønnsmessig vurdering hva som er etablert forsker. Se ellers Bjerrebæks gode betraktninger her Wikipedia:Sletting/Heidi Elisabeth Fjeld. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2020 kl. 18:58 (CEST)
- Gråsonen oppstår fordi du teller publikasjonslister og ikke objektive målbare kriterier. Alle med professorkompetanse har ikke professortittel, men de har tilsvarende kompetanse som andre har veid og målt. Wikipedia:Sletting/Heidi Elisabeth Fjeld hadde bok på notabelt forlag og var derfor relevant. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2020 kl. 22:04 (CEST)
  •  Slett. Dette er en person tidlig i karrieren som ikke har publisert så mye mer enn ph.d.-graden, og som er ansatt i en rekrutteringsstilling (utdanningsstilling) som postdoktor, som i praksis rangerer under førsteamanuensis. Vi har en slags konsensus her om at bare ph.d. i dag er for lite. Når det gjelder feltet mellom de som har ph.d. og de som har blitt professor er det ganske stort, og kan omfatte folk som er relativt ferske (som Iversen) men også folk som har publisert veldig mye (tilsvarende flere doktorgrader) og kanskje ikke mangler særlig mye på å få formell professorkompetanse. De to andre som var nevnt er begge fast ansatte førsteamanuenser ved Universitetet i Oslo og har lengre fartstid som akademikere og flere publikasjoner (de er også en del eldre); de reelle kravene for å bli førsteamanuensis ved UiO er mye høyere enn bare en nettopp avlagt ph.d. og førsteamanuensis er i European Framework for Research Careers kategorisert som en høyere stilling enn postdoktor. Faktisk er førsteamanuensis (ved rimelig velansett universitet) eller seniorforsker (i instituttsektoren) et veldig godt sted å legge grensen for (minstekravet til) relevans (som en tommelfingerregel). Det er ikke veldig strengt (langt mindre strengt enn en.wp) og mindre strengt enn et absolutt krav om professorkompetanse, men sikrer at vi bare omtaler folk som er rimelig meritterte som akademikere og ikke helt nyutdannede; samtidig er det fleksibelt nok til at vi kan omtale forskere som i Norge ses på som ganske så etablerte, selv om de ikke har blitt professorer. Et rigid krav om professorkompetanse synes jeg blir for strengt, i hvordan det relevanskrav har blitt praktisert hittil, og utfra norske forhold generelt.
Jeg synes altså ikke det blir forskjellsbehandling om vi sletter denne artikkelen om en nyutdannet, relativt nyansatt postdoktor i midlertidig utdanningsstilling, men beholder to artikler om fast ansatte førsteamanuenser ved UiO som har publisert langt mer enn ham og helt åpenbart er mer meritterte. Det kan begrunnes greit i den formelle og reelle forskjellen på en fersk postdoktor og en fast ansatt førsteamanuensis med lengre erfaring, og i forskjellen på hvor mye de har publisert. Å slette denne artikkelen vil altså passe godt inn med de tidligere slette- eller beholdavgjørelsene vi har hatt om forskerbiografier, og bidra til et forutsigbart nivåkrav der vi legger listen i den øvre enden av det store mellomsjiktet mellom «nyutdannet» og professor. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. jul. 2020 kl. 20:22 (CEST)
Kriterier en:Wikipedia:Notability (academics). Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2020 kl. 21:50 (CEST)
Det er veldig greit å ha en.wp sine (relativt strenge) kriterier i bakhodet når vi diskuterer kravene her, selv om vi legger oss på en noe mer inkluderende linje enn dem. Et tankeeksperiment som man kan gjøre er: Hvordan ville det gått med akkurat denne artikkelen i en slettediskusjon på en.wp (de har lagt seg på en linje der ikke engang det å være professor i seg selv er nok, så en artikkel om en postdok ville helt utvilsomt blitt slettet så fort som overhodet mulig). Jeg synes egentlig en.wp sine kriterier er for strenge (når de samtidig aksepterer alt av obskure sportsutøvere), så målet for oss bør være å finne en gyllen middelvei mellom dem og «ingen krav». Den middelveien er omtrent norsk førsteamanuensisnivå, som legger listen noe høyere enn postdoktornivået. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. jul. 2020 kl. 21:53 (CEST)
  •  Kommentar - Viser til «Regler for ansettelse i professorater og førsteamanuensisstillinger ved UiO. § 9 Sakkyndig vurdering. punkt c) Krav om ’vitenskapelig basiskompetanse’» [[120]]
-For alle vitenskapelige stillinger kreves det en vitenskapelig basiskompetanse.
-For professor er dette kravet betydelig vitenskapelig produksjon utover det som kreves til doktorgrad. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde. Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til å ta opp nye problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning for tildeling av professorkompetanse.
-Vitenskapelig basiskompetanse for førsteamanuensis er norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet.
-For enkelte vitenskapelige stillinger kreves i tillegg annen faglig basiskompetanse, for eksempel spesialistutdanning eller tilsvarende kvalifikasjoner i henhold til stillingsbeskrivelsen.
-For førstelektor er kvalifikasjonsgrunnlaget tilsvarende førsteamanuensis. Arbeidsmengde og nivå på forsknings- og utviklingsarbeid skal tilsvare en doktorgradsavhandling. (mine understrekninger)
-Professorkompetanse tildeles ut fra objektive kriterier. Det følger ikke nødvendigvis med en professortittel og det ville betydd at vi inkluderte flere enn de som har stillingstittel professor og også flere enn de gjør på engelsk WP. Professorkompetanse er ikke en kvote eller en stilling man søker på. Det er en uavhengig og kvalifisert vurdering av forskningen den enkelte ansatte har gjort, se mer her [[121]][[122]]. Vi kan regne med at alle som fyller kravene til professorkompetanse søker om det og at det da vil synes på ansattsiden deres. Når det ikke gjør det kan vi regne med at de enda ikke har forsket nok til å oppnå denne kompetansen. Det er enkelt og objektivt målbart.
- Legger vi oss på førsteamanuensis så betyr det at en doktorgrad er nok. Da skal vi likebehandle og forskere i postdoc-stillinger vil være relevante på lik linje med andre som har avlagt doktorgrad. Nå har vi lagt oss på at doktorgrad er nok. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2020 kl. 22:04 (CEST)
En så rigid praktisering av relevanskravene, uten rom for skjønn og basert på å sette automatiske likhetstegn mellom en grad og et stillingsnivå, og uten differensiering mellom nyutdannede og fast ansatte førsteamanuenser med lang erfaring som forskere og lange publikasjonslister, synes jeg ikke er hensiktsmessig. Selv om doktorgrad er minsteformalkravet for å bli førsteamanuensis betyr ikke det at ikke er forskjell på forskere som har doktorgrad. Det er ingen tvil om at førsteamanuensis rangerer over postdoktor, formelt og reelt. Dette er også uttrykt i den norske tilpasningen til European Framework for Research Careers der førsteamanuensis er R3 (Established Researcher) mens postdoktor er et nivå lavere. Et krav om «førsteamanuensisnivå» (stilling som førsteamanuensis, seniorforsker e.l.) er ikke det samme som at alle med ph.d. automatisk er relevante. Jeg har aldri hørt om noen med bare ph.d. som blir førsteamanuensis ved UiO; det bare skjer ikke. De to som ble beholdt har høyere stilling (formelt og reelt) og er helt åpenbart langt mer meritterte enn Iversen.
Grunnen til at det blir for strengt å kreve formell professorkompetanse i alle tilfeller er at professorkompetanse sjelden tildeles utfra «objektive kriterier» (noe slikt finnes i liten grad), men basert på en skjønnsmessig vurdering, og disse vurderingene kan være påvirket av trynefaktor, faglige stridigheter og lignende. Har du lagt deg ut med personer med makt i faget ditt får du kanskje aldri en komité som gir deg en velvillig og saklig professorkompetansevurdering, uansett hvor etablert du er. Samme kan skje om du jobber i en tradisjon som er litt kritisk (Rune Skarstein). Noen av kravene til professorkompetanse er ikke engang knyttet til den vitenskapelige kompetansen, men f.eks. (i noen fag) til at en stipendiat skal ha disputert (noe som er avhengig både av andres innsats, og tilgangen på stipendiater; eksempel: du veileder en stipendiat i en fem til åtte år, men stipendiaten er ikke noe flink og klarer ikke å disputere, eller stipendiaten får barn og tar permisjon, eller stipendiaten hopper av forskerkarrieren, eller dør. Så må du starte forfra med veiledning av en annen stipendiat. Og for å få en stipendiat å veilede er du både avhengig av at noen nyutdannede synes at du forsker på noe interessant, og tilgang på penger til å finansiere stipendiaten). Det er heller ikke sånn at alle har mulighet til å søke om en professorkompetansevurdering, det er avhengig av hva slags stilling man har fra før, og hva slags ledige stillinger som lyses ut. Vurderingene er også preget av at de er tilpasset de ledige stillingene som lyses ut og de lokale forholdene ved disse arbeidsplassene. Det har vært sånn at folk søkte på utlyste professorater i «distriktene» som de ikke egentlig var interessert i bare for å få professorkompetanseerklæringen, men dette har blitt langt mindre aktuelt de siste årene, både fordi stillinger sjelden lyses ut som professorstillinger idag, og at professorkompetansen har blitt mindre «portabel» mellom institusjoner.
Det er bedre å ta utgangspunkt i publikasjonslister enn å se seg blind på hvilke grader folk har avlagt. Publikasjonslister er for forskere det som dokumenterer det vitenskapelige nivået, mer enn gradene. Det er også det man i praksis gjør når man ansetter en førsteamanuensis ved UiO, og grunnen til at en som akkurat har tatt en ph.d. ikke har en snøballs sjanse til å få stilling som førsteamanuensis ved UiO. Selv om vi ikke tilkjenner folk formell kompetanse, går det an å se forskjell på hvem som er en rimelig etablert forsker og hvem som ikke er det, i et relevansperspektiv, hvis den ene har mange titalls artikler og den andre bare har en ph.d. Og en stilling som førsteamanuensis ved landets ledende universitet er også en god formell indikasjon på at en forsker er godt etablert. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. jul. 2020 kl. 22:15 (CEST)
Et inklusjonskriterium er ikke det samme som et eksklusjonskriterium. Automatisk inklusjon av noen betyr ikke at alle andre skal ekskluderes.
- Hadde vi lagt professorkompetanse til grunn for inklusjon ville ikke alle andre bli ekskludert, men da ville andre kriterier for relevans måtte fylles. Ett kriterium som typisk ville slå inn for forskere er inklusjonskriteriet for forfattere hvor alle med minst én bok på etablert forlag inkluderes. Det gjaldt for Wikipedia:Sletting/Heidi Elisabeth Fjeld og det ville gjelde for Rune Skarstein. Videre vil bred pressedekning av forskningen/forskeren også alltid slå inn i likhet med bred pressedekning for andre. Det er noe mer utfordrende å undersøke.
- "Etablert" som forsker er en tom frase.
- I Wikipedia:Sletting/Eline Aas og Wikipedia:Sletting/Geir Godager ble ingen andre kriterier enn publisert i fagfellevurderte tidskrifter undersøkt eller lagt vekt på. Det eneste kriteriet for relevans var publisert på vitenskapelig nivå i fagfellevurderte tiddskrift. Dette vil gjelde for omtrent alle med doktorgrad. Konsekvensen er at alle med doktorgrad har publisert nok til å være relevante, dvs inkluderes.
- Til slutt så har også Iversen vesentlig mer pressedekning for forskningen sin enn både Godager, Aas og mange andre. Dette er imidlertid ikke nødvendig å undersøke når det er tilstrekkelig for å bli inkludert at det er publisert i vitenskapelige tidsskrift. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jul. 2020 kl. 09:10 (CEST)
Pressedekning kan legges i vektskålen men er ikke nødvendig forutsetning. For skjønnlitterære forfattere som utgir bøker på etablerte forlag skaper utgivelsene alene relevans, pressedekning er ikke nødvendig. «Bok på etablert forlag» er et dårlig kriterium for forskere fordi det innenfor de fleste fagfelt er artikler i vitenskapelig tidsskrifter som teller (i noen fagfelt ansees bøker som dilletantisk). Det er en mye større prestasjon å få publisert en artikkel i et av fremste tidsskriftene internasjonalt enn å få utgitt bok på et norsk forlag. Noen av de fremste forskerne i Norge skriver ikke bøker og får ikke pressedekning. Det vil derfor være en voldsom skjevhet dersom et par bøker på Tapir er tilstrekkelig, mens 20 artikler internasjonalt ikke vektlegges. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jul. 2020 kl. 10:09 (CEST)
Tapir Akademisk Forlag er ett av de gamle velrennomerte vitenskapelige forlagene i Norge. Inklusjonskriteret som nå er etablert er at medforfatter i noen artikler i et hvilketsomhelst fagfellevurdert tidsskrift er tilstrekkelig. Da er denne biografien relevant og da kan vi regne med at omtrent "alle" som har avlagt doktorgraden er relevante og skal inkluderes. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jul. 2020 kl. 10:53 (CEST)
Nei, Dyveldi, nå driver du tendensiøs gjengivelse av mitt poeng. Det er allment kjent at det er mye lettere å få gitt ut en bok på Tapir enn artikkel i et ledende internasjonalt tidsskrift. Eksemplene vi har diskutert her (Aas og Godager) har en lang rekke artikler (Bjerrebæk talte 53, noe som er ekstremt mye i samfunnsfagene!). Flere av disse er i ledende tidsskrift, for eksempel Annals of Surgery som er det fremste innenfor kirurgi. Publisering i slike tidsskrifter er 3 divisjoner over publisering i et lokalt norsk forlag. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2020 kl. 23:24 (CEST)
Jeg er uenig i at «alle» som har avlagt en ph.d.-grad er relevante og skal inkluderes, og kan heller ikke skjønne hvordan det ville rime med ditt skisserte ståsted om at vi helst bør kreve professorkompetanse. Hvordan vil dette fungere i et internasjonalt perspektiv? Vi vil da gå helt bort fra noe som minner om reelle relevanskrav for akademikere, som våre søsterprosjekter (f.eks. en.wp.) ville kjenne seg igjen i, og bli en slags katalog over tidligere studenter. For sammenligningens skyld her: I f.eks. USA tar du en ph.d., og et lite antall av dem som tar en ph.d. sikrer seg kanskje en midlertidig jobb på et universitet som Instructor e.l. før noen få heldige (en veldig liten andel) kaprer en jobb som Assistant Professor. Etter et tiår eller så i den stillingen, med utgivelser av flere artikler/bøker (etter doktorgraden), har de kanskje kvalifisert seg for stilling som Associate Professor. Og etter enda flere år blir de kanskje Professor. Men selv ikke det er nok ifølge en.wp sine relevanskrav; det kreves noe mer. Da å si at alle som oppfyller bare det første trinnet i denne stigen er automatisk relevante vil gjøre oss helt bakvendt av andre leksika som en.wp. Mange som har tatt en ph.d. i Norge idag har ikke publisert noe særlig, hverken bøker eller artikler (avhandlingen består ofte av upubliserte artikler som aldri blir antatt i noe tidsskrift, jeg har sett avhandlinger der alle artiklene var utgitt på Scientific Research Publishing-tidsskrifter osv.); vi trenger derfor å stille strengere krav enn bare avlagt ph.d. Hvorfor kan vi ikke i stedet jobbe mot målet om at nivået helst skal være tilnærmet professornivå, som rimer mye bedre med de kravene vi stiller til andre grupper som omtales? Et krav om bare ph.d. er nesten som å si at alle som noensinne har hatt et verv i et politisk parti, uansett på hvilket nivå og uansett hvor lokalt, er relevante, i stedet for å stille krav om verv på et visst nivå (storting, regjering, ordfører e.l.).
Det er en feilslutning at fordi vi beholdt to førsteamanuenser ved UiO (som i det akademiske hierarkiet vil ligge rett under toppen, la oss si i 8-etasje av en 10-etasjers bygning, der det er lite som skiller dem fra professorer), så må vi beholde alle som har avlagt en ph.d., som ligger i de første etasjene og som er begynnertrinnet i akademia. Det er ingen forskjellsbehandling fordi de var mer klart mer meritterte enn ham, og hadde en klart høyere akademisk stilling enn ham. --Bjerrebæk (diskusjon) 19. jul. 2020 kl. 13:47 (CEST)
Jeg trodde tidligere vi var enige om at alle som var professor og i tillegg de som hadde fått godkjent professorkompetanse, men ikke tittelen var inklusjonskriteriet. Videre at andre forskere som ikke nådde opp til dette måtte vurderes etter andre kriterier. Dette er ganske romslig sammenlignet med engelsk WP. Kravet er nå borte. Erik var ikke enig og har argumentert for samt fått gjennomslag for at alle som er medforfatter av flere artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter skal inkluderes. Det kan nok finnes personer med doktorgrad som ikke har publisert vitenskapelig, men en veldig stor andel vil da falle innenfor og skal inkluderes. Kriteriet vil nok også inkludere bortimot samtlige som er ansatt i en undervisningsstilling på alle norske universitet og høyskoler og nok i resten av verden også. Denne er en klar behold etter kriteriene slik de nå er og jeg har ikke tenkt å slettenominere gamle behold for å illustrere noen poeng. Jeg innretter meg etter kriteriene slik de nå er formulert. Denne artikkelen ligger klart innenfor kravet at vedkommende skal være medforfatter av flere artikler i vitenskapelige tidsskrift. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jul. 2020 kl. 14:46 (CEST)
Jeg er jo i utg.punktet enig i at professorkompetanse er et ganske rimelig nivå å legge seg på, og at det er mindre strengt enn en.wp, men det har ikke vært praktisert strengt, og har vist seg vanskelig å få slettet akademikere på mellomnivået, så derfor er «førsteamanuensisnivå» (stilling som førsteamanuensis ved f.eks. UiO eller sammenlignbar stilling annet sted) er et mer realistisk krav tilpasset norske forhold og situasjonen på prosjektet (med tanke på eksisterende artikler og på å ha forutsigbare krav; ingen har vel lyst til å gå igang med sletting av alle biografiene om forskere på seniorforskernivå (=forsker II, tilsvarende førsteamanuensis) som folk ved Oslomet har laget i det siste). Poenget her er at en førsteamanuensis ved UiO ligger uansett nær toppen av den akademiske pyramiden. Jeg oppfatter ikke at kravene er endret fordi du tolker noe Erik dy. sa i en annen diskusjon på en slik måte, og jeg er uenig i din tolkning av hva han sa. Det han forklarte er at artikler er, i de fleste fag, den måten man meritterer seg vitenskapelig på. Har en forsker flere titalls artikler er dette noe man helt åpenbart kan se at er en veldig velmerittert forsker, og ikke sammenlignbart med noen som har en eller to artikler. Når du foreslo sletting av Wikipedia:Sletting/Eline Aas og Wikipedia:Sletting/Geir Godager, begge godt meritterte førsteamanuenser ved Norges ledende universitet med lange publikasjonslister (Aas har 53(!) artikler siden 2004; grunnen til at hun ikke er professor kan være noe så enkelt som at hun ikke oppfyller krav om å ha veiledet en stipendiat frem til disputas), kan jeg ikke skjønne hvordan du argumenterer for å beholde en nyansatt postdoktor som er vesentlig mindre merittert enn dem. Selv prøver jeg å anvende forutsigbare, sammenlignbare krav på alle akademikere, og har alltid lagt til grunn et «førsteamanuensisnivå». Å hoppe fra den ene ytterligheten (professorkompetanse) til den andre (ingen krav, eller én artikkel) er ikke bra for arbeidet med akademikerbiografier og bidrar ikke til forutsigbarhet. Vi bør heller fortsette i det «øvre middelvei-sporet» som vi har lagt til grunn i det siste, bl.a. i Aas- og Godager-biografiene, det vil si at vi setter grensen ved det som kalles «Established Researcher» i European Framework for Research Careers. Hvem som oppfyller dette kravet blir en skjønnsmessig vurdering i slettediskusjoner (det er jo derfor vi har disse diskusjonene), men personer med fast jobb som førsteamanuensis på et velansett universitet (eller lignende) kan trygt antas å oppfylle det. Midlertidig ansatte postdoktorer vil derimot helt klart ikke oppfylle det; de har i praksis stillingen for å prøve å kvalifisere seg for fast jobb som førsteamanuensis senere. --Bjerrebæk (diskusjon) 19. jul. 2020 kl. 14:58 (CEST)
Det er telling av artikler som har gått av sporet. Både snakker vi om medforfatterskap og vi har heller ingen muligheter til å vurdere tyngden av forskningen. Verken en:Academic ranks in Norway eller European Framework for Research Careers kan vi bruke siden norske stillingstitler ikke passer i systemet. Begge artikler er dessuten uten referanser som plasserer norske titler i noe europeisk system. Førsteamanuensis er langt unna toppnivået på et universitet. Telling av medforfatterskap på 5-6 artikler i en bibliografi fører oss frem til doktorgradsnivå. Hvis det nå i tillegg til Tromøs og Oslo som vi har sett i flere slettediskusjoner nå også er folk på OsloMet som lager profilsider for de ansatte så burde vi tatt tak i problemet her. Wikipedia burde ikke være et sted for profilsider hvor de eneste innholdet av verdi er en lenke til ansattsiden ved institusjonen.
- Når det er sagt så er Iversen langt mer kjent enn Godager og Aas sammenlagt. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jul. 2020 kl. 20:42 (CEST)
Det er ikke nødvendig for oss å legge hovedvekten på vår egen telling av publikasjoner, når vi kan legge til grunn at noen som er førsteamanuensis ved UiO er en velmerittert akademiker. Det er ikke riktig at «førsteamanuensis er langt unna toppnivået på et universitet», det er ett stillingstrinn under toppnivået, og over postdoktor, stipendiat, universitetslektor, vit.ass. og studenter i det akademiske hierarkiet, og en professor og en førsteamanuensis gjør omtrent den samme jobben. At noen har en lang og omfattende publikasjonsliste, med publikasjoner i gode kanaler, en også en god indikasjon på at de er meritterte som akademikere, av de grunnen som jeg og Erik d.y. har vært inne på.
Vi har fått haugevis med artikler om folk på seniorforskernivå ved Oslomet i det siste 1–2 året. Relevansmessig synes jeg de (stort sett, hvertfall) er tilstrekkelig innenfor, basert på hvor listen har vært lagt i slettediskusjoner i årevis (selv om artiklene helst kunne vært litt mindre «ansattprofil»-pregede). Men å begynne å åpne for artikler om postdoktorer vil være å legge listen et klart hakk lavere enn disse artiklene, og et steg i feil retning, også utfra det du jo skisserte som ditt primære ståsted. --Bjerrebæk (diskusjon) 19. jul. 2020 kl. 21:06 (CEST)
- Det har i en rekke slettediskusjoner siste år vist seg at forskeren er meritert også utenfor akademia. De har blitt beholdt på nettopp andre relevanskriterer enn oppnådd professorkompetanse. Da har ikke stillingskoden hatt betydning.

- I akademia så er tellekanttelling viktig for institusjonenens økonomi og publisering har derfor også et økonomisk motiv. Som du sier dette øker og mulighetene for å publisere vitenskapelig øker. Når det nå i de aller siste diskusjonene er innført tellekanttelling av bibliografier som relevanskriterium så er så er det et nytt kriterium. Dette kriteriet vil inkludere veldig mange doktorgrader. Denne bibliografien er da helt tilsvarende de som ble beholdt [[123]][[124]]. Konsekvensen av å bruke tellekanttelling som relevanskriterium er at da åpnes det også for de aller fleste personer som har avlagt doktorgrad og stillingskode har ikke lenger betydning.
- Rent bortsett fra dette så er Iversen også godt kjent utenfor akademia og i tillegg til å ha publisert tilstrekkelig i vitenskapelige publikasjoner etter nye kriterier ville han vært relevant på grunn av presse utenfor akademia. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 20. jul. 2020 kl. 06:38 (CEST)

Du skriver at «konsekvensen av å bruke tellekanttelling som relevanskriterium er at da åpnes det også for de aller fleste personer som har avlagt doktorgrad», basert på at dette var nevnt i Wikipedia:Sletting/Eline Aas der du selv skrev (helt korrekt) at «Alle som har avlagt Ph.D.-graden er ikke leksikonmateriale. Alle som har publisert forskning er ikke relevante for et leksikon». Hvis jeg selv hadde deltatt i Aas-diskusjonen ville jeg ikke lagt hovedvekten på vår egen telling av publikasjoner, men på at hun er førsteamanuensis ved UiO, som er et mer ukomplisert kriterium for alle å forholde seg til. Når det gjelder å ta hensyn til bl.a. omfang av publikasjonslister er ikke dette nytt, men noe som har vært lagt vekt på i tidligere diskusjoner. Aas har omtrent 10 ganger så mange publikasjoner som Iversen, så hun er ikke «helt tilsvarende» Iversen. At det i hennes diskusjon ble lagt vekt på at hun har en stor og omfattende publikasjonsliste, betyr jo ikke at alle som har publisert noen få artikler, og en brøkdel så mye som henne, også er automatisk relevante. Jeg synes ikke Iversen er tilstrekkelig relevant i dag; han er en relativt fersk akademiker (bare en artikkel i et internasjonalt tidsskrift) som har prestert helt greit for sitt nivå og alderstrinn, men som ennå ikke hører hjemme i leksikon, og som ikke kan sammenlignes med Aas i hverken akademisk merittering/publikasjonsliste eller stillingstrinn (utdanningsstilling vs. fast stilling på nest høyeste akademiske nivå ved landets fremste universitet der konkurransen om slike stillinger er veldig hard). --Bjerrebæk (diskusjon) 20. jul. 2020 kl. 14:00 (CEST)
Det var tellekanttelling som ble lagt til grunn i slettediskusjonene om Aas og Godager. I artiklene om Iversen og Aas inneholder biobliografiene 8 poster. Iversen ser ut til å være eneforfatter av 7 av de 8 og Aas ser ut til å være eneforfatter av 2 av 8. Totalt antall artikler for Aas er noe uvisst siden det er forskjellig avhengig av om du ser på CV, ansattside eller i CRIStin. Det som imidlertid ser ut til å være typisk for tellekantene til Aas er at hver post har mange forfattere og i alle fall én av dem har ti forfattere. Bedømt ut fra artiklene slik de står så er bibliografien til Iversen tyngre siden han er eneforfatter av flere av artiklene. Hvor "tunge" de enkelte poster er eller hvordan det skal telles (10 forfattere 1 tiendels artikkel??) er et håpeløst prosjekt, men det var det eneste som ble lagt til grunn.
- Når det gjeler amanuensene så befinner de seg på et mellomnivå i universitets- og høyskolesektoren. Det vil dessuten være alt for mye ansettelspolitikk involvert til å kunne skille mellom amanuenser og universitetslektorer. Vi har da også alle som har stillingstittel forsker II. Alle disse befinner seg i mellomskiktet i forskningssektoren. Å tillegge ansettelse ved UiO vekt ville være en klar forskjellsbehandling og det vil måtte gjelde mellomskiktet i alle norske høyskoler og universitet samt de utenlandske. Legger vi tellekantprinsippet til grunn så vil vel alle disse være relevante pluss ganske mange andre.
- I prinsippet burde vi nøyd oss med å si at automatisk inklusjon gjaldt de hvor vi har en kvalitetsvurdering av forskerkompetansen, dvs professorene og de som har professorkompetanse. Andre ville da måtte vurderes på andre kriterier som f eks hvor kjente de er og hvor mye omtale de får. Det kriteriet har ofte vært utslagsgivende i slettediskusjoner om forskere.
- Når jeg ser på pressedekning (Retriever Norge) får jeg 83 treff på Aas når jeg er ferdig med å skrelle vekk alle navnesøstre jeg kan utelukke. Av disse treffene anslår jeg halvparten til å gjelde noen andre eller ikke kunne knyttes til vår Aas (en haug med sportsresultater bl.a.). Iversen har et langt mer søkevennlig navn og søk på hans navn kan vi regne med er riktig person. Her får jeg 287 treff på navnet. Vox Publica og Bergens Tidende står for 91 av treffene, men her er en del avisartikler han har skrevet. Ser jeg bort fra VP og BT så står jeg igjen med 196 treff. Klart her er også ikke nyttige treff, men svært mange dreier seg om omtaler av ham, forskningen hans og anledninger hvor pressen har søkt hans kompetanse. I sum er han rett og slett vesentlig mer kjent enn Aas. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 20. jul. 2020 kl. 21:25 (CEST)
Aas jobber ved det medisinske fakultet, og i en tradisjon der omfattende samforfatterskap er vanlig (det virker som dette gjelder for mange helseøkonomer, selv om de ikke er leger). Jeg vet om flere medisinprofessorer som bare har 6 førsteforfatterartikler, men så har de dusin på dusin med medforfatterarbeider, slik hun har. Den bibliografien som står i hennes artikkel er tydelig merket som bare et utvalg, og vi må derfor se på ansattsiden for å se hele bibliografien med 53 tellende artikler. Aas har blitt vurdert som så tung faglig at hun har fått fast jobb i stilling på faglig høyt nivå ved UiO, som klart rangerer godt over den utdanningsstillingen Iversen har. De har altså gjort jobben for oss med å vurdere hennes meritter/publikasjoner når hun ble ansatt i den stillingen, og det ville jeg tillagt den avgjørende vekten hvis jeg hadde fått med meg diskusjonen før den ble avsluttet.
«Det vil dessuten være alt for mye ansettelspolitikk involvert til å kunne skille mellom amanuenser og universitetslektorer». Amanuensis er en stilling på samme nivå som universitetslektor. Førsteamanuensis er en klart høyere stilling enn begge. Det byr ikke på noen store problemer å skille mellom de få universitetslektorene som er igjen, og førsteamanuenser. En universitetslektor har vanligvis 80–100% undervisningsplikt, og ikke doktorgrad eller forskerkompetanse på samme nivå. Stillingene brukes ved UiO nesten bare til å ansette ettårige undervisningsvikarer når professorer/førsteamanuenser har forskningsfri/permisjon (se også Retningslinjer for ansettelse av universitetslektorer ved UiO: «Ut fra grunnprinsippet om forskningsbasert undervisning vil hovedregelen være kombinerte stillinger ved universitetet. Universitetslektorkoden er likevel et alternativ når oppgavenes karakter tilsier det»). En flink, relativt nyutdannet kan få et vikariat som universitetslektor hvis hun har forbindelser på instituttet (f.eks. veilederen trenger noen til å vikariere i undervisning av førsteårsstudenter); en stipendiat som ikke har disputert og som er ferdig med stipendiatperioden kan få et sånt vikariat får å holde henne i livet i noen måneder til. Stillingen ligger klart lavere enn førsteamanuensis. Førsteamanuenser og professorer har vanligvis nøyaktig samme innhold i stillingen sin.
Hvis vi ser på engelsk Wikipedias relevanskrav for akademikere legger de også vekt på hva slags universitet det er snakk om; USA alene har tusenvis av universiteteter, så det er rimelig å tillegge en stilling som førsteamanuensis/associate professor ved Harvard større vekt enn en stilling med samme tittel ved et obskurt community college uten samme forskningsaktivitet. Derfor sier jeg ikke at vi skal akseptere alle med tittelen førsteamanuensis/associate professor, men at vi legger til grunn at de som har denne stillingen ved velansette universiteter (som f.eks. UiO) må antas å være relevante. Selv om det blir en skjønnsmessig vurdering klarer vi nok, slik de klarer det på enwp, å skille mellom hva som er et klart velansett universitet og hva som er et relativt obskurt universitet uten tunge forskningsmiljøer. Vi har hvertfall greid det hittil, og norske universiteter holder stort sett et brukbart nivå.
«professorene og de som har professorkompetanse»: Som sagt, jeg er i utgangspunktet enig i at det kan være et fornuftig nivå å legge seg på, men når det skaper så stor motstand hver gang vi prøver å slette noen som er milevis under det, som denne postdoktoren, og når vi har såpass mange artikler om akademikere på mellomnivå, virker det ikke realistisk å få enighet om det, spør du meg, og det er derfor jeg argumenterer for en middelvei her, der vi hvertfall ikke legger lista alt for lavt, og synes det er bedre enn å gå fra et absolutt krav om professorkompetanse til nærmest ingen krav. Sletting av denne artikkelen vil uansett være et steg på veien mot det du sier er ditt foretrukne krav, og så kan vi vel heller fortsette å diskutere annetsteds hvor vi skal legge lista når det er snakk om førsteamanuenser og seniorforskere, altså dem som som ligger klart over Iversen, men ikke fullt på professornivå. --Bjerrebæk (diskusjon) 20. jul. 2020 kl. 23:23 (CEST)
Et siste moment her: Vi bør være noe forsiktig med å legge for mye vekt på siteringsstatistikk, men på engelsk WP er det noe de bruker i relevansvurderinger av akademikere. Ifølge Google Scholar er Iversen sitert 46 ganger (18 i fjor)[125] mens Aas har over 1500 siteringer (312 i fjor)[126]. Jeg sier ikke at vi skal legge all vekt på dette, men det viser igjen at Aas er en velmerittert akademiker, mens Iversen er veldig fersk, og støtter altså opp under det jeg (og Erik) har argumentert for når det gjelder Aas og forskjellen på de to biografiene her, at de har stillinger på klart forskjellig nivå og meritter/publikasjonslister på klart forskjellig nivå. --Bjerrebæk (diskusjon) 21. jul. 2020 kl. 15:11 (CEST)
Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Kommunikasjonsmedarbeider. Slettet tidligere Wikipedia:Sletting/Magnus Hoem Iversen, har deretter medvirket som andre forfatter til en fagbok. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. apr. 2023 kl. 10:41 (CEST)

  •  Slett Siden vi diskuterte artikkelen sist har han tydeligvis forlatt akademia og satset på en karriere som informasjonsrådgiver i Bergen kommune. Den gangen var han postdoktor, men det er ikke stillinger i akademia til alle som har vært postdoktorer eller stipendiater, så mange ender med å forlate akademia etter stipendperioden. Det illustrerer at det ville vært forhastet å konkludere med at han var relevant som forsker i 2020, og at det er grunner til at det som regel er for tidlig å omtale folk i akademias rekrutteringsstillinger.
  • Så er spørsmålet om han er relevant som pressesjef i en kommune, og som politisk rådgiver på kommunenivå. Svaret på det er ganske klart nei. Når det gjelder politiske rådgivere på kommunenivå har vi vel diskutert det før, og konkludert med at de ikke er relevante. Utgivelsene er fortsatt ikke av et slikt omfang at de oppfyller Hjelp:Akademikere#2. Skjønnsmessige inklusjonsgrunnlag; sitert 123 ganger ifølge Google Scholar, som heller ikke er nok i seg selv. --Bjerrebæk (diskusjon) 9. apr. 2023 kl. 03:15 (CEST)

Rockelunsj (slettet)[rediger]

     Rockelunsj (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Referanseløs artikkel om «en CD fra 1997 med lokale band fra Ski-området» opprettet 6. aug. 2008. Får ett treff i Retriever Norge i en artikkel på web (Badebyen 24.10.2007) hvor den nevnes i en annen forbindelse, men alle spor etter artikkelen har forsvunnet fra nettet når jeg forsøker å finne den. Finner null omtaler i norske aviser i Bokhylla (nb.no). Hvis jeg forsøker å lenke til artistnavnene i artikkelen så blir samtlige lenker røde. Finner albumet på Discogs [[127]], men det som oppgis som label er kun registrert med denne ene utgivelsen. Discogs er da også brukergenerert innhold og ligner litt på Wikipedia så det er ikke en pålitelig referanse, men informasjon registrert der kan være nyttig i en slettediskusjon. Registrering i Discogs skaper ikke relevans. Kan ikke se at et album uten noen uavhengige omtaler og uten plateselskap er relevant for et leksikon. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 9. jul. 2020 kl. 18:24 (CEST)

Tekirdag kullkraftverk (slettet)[rediger]

     Tekirdag kullkraftverk (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Bruker:Chidgk1 hevder på diskusjonssiden at det ikke eksisterer. Klarer ikke å finne noen omtale hverken på engelsk, i liste over kullkraftverk i Tyrkia eller andre steder, men siden tyrkisk ikke er min sterkeste side, setter jeg det opp her slik at andre evt. kan finne noen kilder på om det faktisk eksisterer. Apple farmer (diskusjon) 13. jul. 2020 kl. 13:10 (CEST)

Try The European Fossil-fueled Power Station – Database Used in the SEI CASM Model (appendix A, page 18). This could be the Marmara Ereglesi (Uni-Mar) CCGT Power Plant before an upgrade. 46.46.207.93 13. jul. 2020 kl. 13:44 (CEST)
Kan se ut som om kullkraftverket ikke er operativt

Although there is no coal-fired power plant currently operating in Tekirdağ, this city frequently hits headlines with thermal power plant plans. The two coal-fired power plants in the pipeline for the city are Electricity Generation Company’s (EUAS) thermal coal-fired power plant based on locally produced lignite and ÇEBİ thermal power plant based on imported coal. In addition, the MEDA thermal power plant was planned for the region, but its licence was recently cancelled. [128]

Dette er fra et arbeid publisert i februar 2018. — Jeblad 13. jul. 2020 kl. 14:48 (CEST)
  •  Slett - referanseløs artikkel opprettet 26. jan. 2010. Artikkelen har en ekstern lenke som bare fører frem til en forside. Når jeg søker opp lenken hos Internet Archive så finner jeg det opprinnelige pdf-dokumentet [[129]]. Derfra er ikke dokumentet søkbart, men ved å høyreklikke på pdf-en og så velge å vise den som pdf så får jeg den opp i et pdf-visningsprogram. Der er pdf-en søkbar. TEKIRDAG er ganske riktig med i en lang liste over kraftverk. Dette er åpenbart ikke tyrkisks skrivemåte, kraftverket heter ikke kraftverk og fullt korrekt stavet navn står ikke. Hva dette egentlig heter blir dermed nokså håpeløst å fastslå. Det kan neppe dreie seg om en:Unimar Marmara Ereğlisi Power Plant siden det er et gasskraftverk og byggeåret er feil.
- Artikkelen Jeblad fant frem er interessant siden den har en liste med alle kullkraftverk i Tekirdağ (se side 10-11). Ifølge artikkelen «finnes» det kun to som begge er under planlegging, dvs ikke bygget i 2018.
- Medlemskap i listen til sei-international.org er etter min mening ikke nok til egen artikkel. Vi vet heller ikke hva dette en gang het på tyrkisk og da blir mulighetene til å finne ut noe om dette ganske mikroskopiske.
- Dette finnes eller har funnes, men referansen er for dårlig til at en artikkel er forsvarlig på det grunnlaget vi har. Vi har også tidligere slettet uforsvarlige kraftverksartikler, se Wikipedia:Sletting/Lawrence kullkraftverk (det var den australske vi ikke fant og oppslaget ble flyttet til Kansas).
- Når jeg tar en titt på andre artikler som har samme eksterne lenke hos SEI som slettekandidaten [[130]] finner jeg kjapt 29 artikler med like dårlig kvalitet som denne artikkelen og 9 av dem mangler interwiki. Samtlige er tildelt et norsk navn og bør i alle fall flyttes til korrekt navn siden ingen av dem heter kraftverk. Klarer ikke noen å finne navnet på de 9 uten interwiki så er vel de også slettekandidater.
- Jeg finner også en annen referanse i disse snuttene som heller ikke fører noe sted hen, men den er også "arkivert" [[131]]. Den arkiverte siden fører til nedlasting av et excelark og er like lite nyttig som referanse som listen til SEI. Den lenken er brukt i 289 artikler [[132]].
- Det hadde vært flott om noen nå følte seg kallet til å se på disse kraftverkssnuttene. Vi skal kanskje ikke ha artikler om alt av kraftverk i utlandet så det bør vurderes om det bør gå en grense et sted, men først og fremst så trengs det her å finne forsvarlige referanser og få byttet ut alle henvisningene til ovennevnte pdf og excelark. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 13. jul. 2020 kl. 21:46 (CEST)
  •  Slett Det hele virker for uklart til at den kan beholdes, jfr Dyveldis research. Dersom dette er et kraftverk av betydning burde det være greit å verifisere, i det minste for de som behersker tyrkisk. Kan evt flyttes til artikkeloppretters side. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jul. 2020 kl. 23:45 (CEST)
Slettet Tholme (diskusjon) 24. jul. 2020 kl. 13:19 (CEST)

Skism (slettet)[rediger]

     Skism (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Musiker med lav notabilitet. Ser ut til å ha utgitt noen singler og noen EPer. Ingen artikkel på engelsk wikipedia, selv om artisten er britisk.--Ezzex (diskusjon) 2. jul. 2020 kl. 22:45 (CEST)

Slettet Tholme (diskusjon) 24. jul. 2020 kl. 13:17 (CEST)

Lav kobling (omdirigert)[rediger]

     Lav kobling (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Unødvendig omdirigering av dårlig norsk. Begrepet bør dessuten behandles i en kontekst (for eksempel Programvareavhengigheter) der det gir mening. Innenfor informatikkområdet har jeg lagt merke til at et tema ofte er fliset opp i mange små artikler som er vanskelig å lese alene fordi det forutsetter at man allerede kan sjargongen. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jun. 2020 kl. 16:32 (CEST)

Som norsk er det ubrukelig. Tall, fjell og personer kan være lave. En kobling kan sitte lavt på apparatet. På engelsk brukes løs kobling en:Loose coupling som språklig gir mening. Også den engelske artikkelen har den svakheten som er typisk for informatikktema: Et vanskelig begrep blir definert/forklart ved et eller flere andre vanskelig begrep «Coupling is usually contrasted with cohesion. Low coupling often correlates with high cohesion, and vice versa.» For å forstå disse setningene må man også forstå cohesion og correlate. Den eneste lenken inn er fra Programvareavhengigheter. Slett. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jun. 2020 kl. 17:12 (CEST)
Norsken må nok innklages til en annen instans. I boka jeg refererer til står det under overskriften «Low Coupling»: «Lav kobling har som formål å fremme muligheter for gjenbruk av en enhet, vanligvis en klasse. ... Lav kobling betyr altså enkel tilkobling, lett å bruke, lite behov for endring og et lavt antall med avhengigheter. ... For å oppnå lavere kobling må det lages operasjoner i Salg som bruker informasjonen fra Vareregister for å sette igang de nødvendige operasjonene i Prisstrategi. Det er dette som i mønstret for lav kobling vil regnes for å være god praksis.» Se også Hansen, Tore Berg (2003). Kvalitet og programvareutvikling. Oslo: Gyldendal akademisk. s. 234. ISBN 8205311439.  hvor det står «Vi skal ikke behandle reglene for det her, men et nøkkelord er at modulene skal ha høy indre sammenheng (high cohesion) og lav ytre kobling til andre moduler (low coupling).»
- Denne er feilkobla i Wikidata til en:Loose coupling. Loose coupling oversettes til norsk med «løsbar kopling», «løs kopling (radio)», «slakk kopling» [[137]] eller «svak kopling» [[138]].
- Legg også merke til det som står i w:en:Cohesion (computer science) som ikke viser til en:Loose coupling.
- Vi kan like eller ikke like ordvalgene når engelsk dataterminologi oversettes til norsk, men jeg velger å følge det som referansene sier. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 19. jun. 2020 kl. 18:20 (CEST)
Ganske skrekkelig hvordan de ødelegger språket, men på EN WP brukes så vidt jeg kan se en:Loose coupling i samme betydning som er ment her. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jun. 2020 kl. 19:43 (CEST)
Er riktig språkbruk, se referanser ovenfor. På engelsk er w:en:Low-Coupling / High-Cohesion pattern omdirigert til artikkelen som på norsk heter Programvareavhengigheter. Ingen grunn til å gjøre det anderledes her. Bør også finnes som omdirigering slik at leseren lett blir ledet til riktig artikkel. Mulig det bør ryddes i den engelske w:en:Loose coupling. Artikkelen fremstår som riktig, men dette bør behandles i én artikkel slik det er gjort på engelsk WP. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 20. jun. 2020 kl. 06:37 (CEST)
Betegnelsen finnes i en lærebok. At noen har funnet på dette uttrykket betyr ikke at det er god språkbruk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2020 kl. 13:34 (CEST)
At du ikke liker ordbruken er ikke slettegrunn, dette enten du har rett eller ikke. Jeg vil ikke stille meg til doms over ordvalgene som her er gjort av ganske mange forfattere. Kan du nå være snill å søke i nb.no. Jeg renner over av sitater (f eks [[139]]) som bare fører til at diskusjonen eser unødig ut. Det er bedre at du går inn i nb.no og ser selv. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jun. 2020 kl. 09:34 (CEST)
  • Omdiriger til artikkelen Programvareavhengigheter Lav grad av kobling, eller "lav kobling" fungerer bare som begrep innen en kontekst av objektorientert programmering. At programmerere direkteoversetter "low coupling" til "lav kobling" er nok minste motstands vei mer enn et bevisst språkvalg. Programmeringslitteratur er (normalt) på engelsk, så at lærere eller lærebokforfattere også velger å direkteoversette begreper skal vi ikke bruke mot dem. Likevel, "low coupling" er ikke mer oversettbart til "lav kobling" enn harddrive er til hardplatelager - det er ikke feil, men det føles rart og fremstår som et desperat forsøk på å lage en norsk versjon av begrepet. Programvareavhengighet handler nå kun om interne avhengigheter i programmene ("lav kobling, høy kohesjon") og der blir konteksten rett - så kan vi heller ev. utvide den til også å nevne avhengighet mellom programmer (program dependencies) - som er noe litt annet, men som oversettes likt. Markuswestermoen (diskusjon) 23. jun. 2020 kl. 13:02 (CEST)
  • kommentar Det snakkes helst om lav koblingsgrad eller liten grad av kobling. Det er noen forsøk på å fornorske dataspråk som jeg synes er litt pussige, men kanskje begrepet har noe for seg. Ser ikke ut som frasen er satt opp på Språkrådets termwiki. Kobling mellom programvaremoduler er et veldig viktig begrep, så noen vil nok ønske å få en klar tolking av begrepet. Artikkelen Programvareavhengigheter synes jeg er blitt veldig rar, og jeg hadde nok stilt den tilbake til Ranværing sin versjon. Selv om en kanskje kan snakke om avhengigheter via ymse devices, så tror jeg de fleste programmerere ser på programavhengigheter som interne avhengigheter i en isolert programvareenhet. Typisk at en programvareenhet må vite noe om en annen hardwareenhet (device) for å fungere, og når en får sterk grad av kobling så er dette «noe» hardkodet. Avhengigheter på systemnivå håndteres som integrasjonsproblemer. Første seksjon kan kanskje flikkes på, mens andre seksjon synes jeg er merkelig. — Jeblad 25. jun. 2020 kl. 01:47 (CEST)
Her kan det være forskjell på hvordan begrepet brukes innen forskjellige miljøer, og man jobber med objektorientert programmering, PLC-programmering eller er kunde som bestiller programmer. DNV har jobbet med regler for simulering og programvareavhengighet der de ser på software og hardware på offshore-utstyr i sammenheng, og kaller det programvareavhengighet. (Før brydde de seg kun om hardware.) Rett driver til rett operativsystem kalles også programvareavhengighet. Jeg er likevel enig i at flertallet nok vil forbinde programvareavhengighet med interne avhengigheter, så dersom offshore-bruken av begrepet er helt marginal så bør nok den rendyrkes til å bare ta for seg programmeringsperspektivet. Markuswestermoen (diskusjon) 25. jun. 2020 kl. 16:05 (CEST)
Denne starta med at en bruker opprettet to artikler, Lav kobling og Kohesjon (informatikk), begge deler var allerede omtalt i Programvareavhengigheter slik den artikkelen var skrevet. De er så avhengige av hverandre at de bør omtales sammen i en artikkel. Den engelske tvillingen til Programvareavhengigheter er w:en:Coupling (computer programming).
- Litt utenfor tema her, men jeg ser at Programvareavhengigheter omskrives (og det trengs nok her), men da forlater den vel koblingen til sin engelske tvilling? Da har vi vel to alternativer:
- 1) flytte Programvareavhengigheter til et bedre egnet navn som dekker lav kobling i sammenheng med kohesjon og så la artikkelen fortsette å være tvilling til w:en:Coupling (computer programming). Da vil vi vel trenge en ny artikkel som dekker programvareavhengigheter generelt.
- eller 2) avkoble Programvareavhengigheter i Wikidata og finne en mer egnet samleartikkel på engelsk WP den kan kobles til i Wikidata. I så fall kan Lav kobling omdirigeres til Kohesjon (informatikk) og Kohesjon (informatikk) kan da kobles til w:en:Coupling (computer programming) på Wikidata.
Enten 1) eller 2) velges så blir bidragshistorikkene tatt vare på. Noe omskriving vil vel også være nyttig uansett hva som gjøres. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 25. jun. 2020 kl. 16:38 (CEST)
Omdirigert til artikkelen Programvareavhengigheter Tholme (diskusjon) 24. jul. 2020 kl. 13:02 (CEST)

Telliberry AS (slettet)[rediger]

     Telliberry AS (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Relativt ung og ikke spesielt stor bedrift som ikke utmerker seg. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2020 kl. 14:38 (CEST)

  •  Behold – Wiki-siden om Telliberry AS ble lagt til for å utfylle Wikipedias omtale av det spesifikke markedet. Aktører som Eplehuset, Telebutikken og Kjedehuset (inkl. franchisene MobilData, Nordialog og Telekiosken) har lignende oppføringer. MagnusNS (diskusjon) 24. jul. 2020 kl. 11:41 (CEST)
  •  Slett - artikkel om norsk selskap opprettet 2. jun. 2020. Bedriften har én butikk i Holmen Senter, skal ha tilsammen 4 butikker i Norge og har svenske eiere som skal være gründere. Er «distributør av produkter og tjenester innen telekommunikasjon». Artikkelen har 3 referanser, 1 til Brønnøysundregistrene og 1 til proff.no [[140]] som viser at Telliberry AS Org nr 914 533 465 eksisterer. Videre har den 1 referanse til en artikkel i Budstikka fra 22. januar 2016 [[141]] som viser at de har åpnet en telekiosk i Holmen Senter. Av proff.no fremgår at de har 19 ansatte, omsatte for NOK 31 598 000 i 2019, er stiftet 26.09.2014, har en aksjekapital på NOK 113800 og i hovedsak er eid av et svensk selskap. Finner den svenske eieren i proff.se Onima International AB Org.nr 556845-8524 og de har 1 ansatt og omsatte for SEK 386000 i 2018 og den andre datterbedriften [[142]] til eieren hadde null ansatte og omsatte for SEK 298000 i 2018. 19 ansatte og drøyt 31 millioner NOK i omsetning er en liten bedrift.
- Har sett etter pressedekning på web og papir i norske aviser i Retriever Norge og får 36 treff. Dette består av
-1) NTB Info fra 16.10.2015 hvor det står bl.a. «Svensk mobilkonsept lanseres i Norge ...unge, norske salgstalenter som er villlige til å gå telliberryskolen" for å bli de beste på salg og service. Kontakt...leder ...»
-2) Neste 2 treff (både web og papir) er ovennevnte artikkel fra 22.01.2016 i Budstikka som omtaler Holmen senter hvor det nevnes at de har åpnet en butikk i senteret.
-3) Deretter kommer et treff i Budstikka fra 05.07.2017 som også omtaler Holmen senter [[143]].
-4) 16., 18. og 19.02.2019 får jeg tilsammen 28 treff i artikkelen «Andreas (64) skulle bare fikse telefonen - kom tilbake med varer for over 10.000 kroner: – Jeg var så flau at jeg orket ikke si det til kona», se f eks [[144]]. Dette er tilsammen 27 aviser (Drammens tidende gjenga artikkelen både på nett og papir [[145]].
-5) 20.02.2019 kommer en oppfølger «Telliberry etter kritikken: - Nordmenn er kanskje ikke vant med denne måten ...» som er publisert på nettet av Lierposten og Drammens Tidende [[146]].
-6) Resten av presseomtalen er to treff i artikkelen «Leverte telefonen til reparasjon før konkursen: Mobilen holdes tilbake» i Lierposten på papir 02.04.2020[[147]] og på nett 27.03.2020.
- Tilsammen dreier pressedekningen om 6 artikler hvorav kun 2 kan sies å omtale bedriften. Artikkelen om Andreas som skulle fikse telefonen med oppfølger er ikke det vi kaller bred pressedeking. Det dreier seg tross alt om én artikkel spredd på nettet av Amedia om en uheldig kunde og ikke mange forskjellige omtaler. Det er heller ikke en omtale av bedriften, men en omtaler en kunde som gjorde et uheldig kjøp (og for ordens skyld han fikk tilbake mesteparten av pengene). Oppfølgeren med svar fra Telliberry skaper heller ikke relevans.
- I sum en liten bedrift med svært lite pressedekning og verken størrelse eller pressedekning tilsier relevans for et leksikon. Wikipedia er ikke en bedriftskatalog som tilbyr plass til alle som konkurrerer eller ønsker å etablere seg i et marked. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 25. jul. 2020 kl. 11:35 (CEST)

Dybdegrenser i dykking (slettet)[rediger]

     Dybdegrenser i dykking (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Fullfører sletteforslag fra Spesial:Bidrag/84.209.9.219. Begrunnelsen lyder «Inneholder verdiløs, feilaktig informasjon». ツツDyveldi☯ prat ✉ post 13. jul. 2020 kl. 22:47 (CEST)

  •  Slett - referanseløs artikkel opprettet 22. okt. 2003. Artikkelen ble slettenominert av en ip-adresse 21. okt. 2004 [[148]] og slettemerket ble fjernet 10. okt. 2005 [[149]] uten at det ble opprettet en slettediskusjon. Artikkelen er redigert tilsammen 60 ganger av 30 brukere.
- Artikkelen har ikke interwiki og jeg finner ikke noen slik artikkel på engelsk WP. Det nærmeste jeg kommer er en:Deep diving, men det er en annen artikkel.
- Her kan jeg ikke annet enn å gi siste bruker rett. Denne artikkelen trenger vi ikke. Her er ikke noe innhold å beholde. Det eneste som kan forsvare å beholde denne artikkelen er at historikken er gammel og er et interessant eksempel på artiklers utvikling eller manglende utvikling på Wikipedia. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 13. jul. 2020 kl. 22:49 (CEST)

Blackmill (slettet)[rediger]

     Blackmill (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Britisk musiker med lav notabilitet. Utgitt noen singler og et "selvutgitt" album. Jeg finner ingen artiker på andre wikipediaer.--Ezzex (diskusjon) 3. jul. 2020 kl. 02:11 (CEST)

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Sletting/Slettet/juli_2020&oldid=20648842»