Sikkerhetsanordninger for legemidler

Dette er siste tiltak i EUs Falsified Medicines Directive (FMD) som ble vedtatt i 2011.

Hva er sikkerhetsanordninger?

Sikkerhetsanordning (engelsk: safety feature) er betegnelsen på kombinasjonen av merking med en 2D-matrikskode og forsegling av pakningen. Før utlevering til pasient kontrolleres (skannes) koden mot en database (verifikasjonssystem). Viser databasen at koden har vært brukt før, på en annen pakning utlevert tidligere? Da blir legemiddelet lagt i karantene på grunn av mistanke om forfalskning. For å forebygge at noen bytter ut innholdet i en ekte pakning er det krav om at den skal være forseglet. Forseglingen kontrolleres også før utlevering.

Det skal synes i databasen eller verifikasjonssystemet at legemidler utleveres til sluttbruker (pasient eller helsepersonell), blir destruert eller på annen måte blir utilgjengelig i markedet. Samme pakning skal ikke kunne utleveres to ganger.

Legemidler som omfattes av kravet - informasjon om unntaksliste

EU-kravene gjelder for reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse i EU/EØS til bruk på mennesker. Kravet gjelder ikke reseptfrie legemidler, legemidler til dyr og apotekfremstilte legemidler.

Noen legemidler er unntatt kravene om sikkerhetsanordning. Ut i fra en vurdering om risikoen for forfalskninger, fastsetter EU-Kommisjonen listen over disse unntakene («white list»). Kommisjonen fastsetter også en liste over reseptfrie legemidler som på grunn av høy risiko for forfalskninger, likevel skal ha sikkerhetsanordninger («black list»). Disse listene er like for hele EU. Se unntakslisten i vedlegg 1 til EU-forordning 2016/161.

Enkelte batcher kan grunnet kvalitetssvikt med pakningenes sikkerhetsanordninger, helt unntaksvis, gis tillatelse til salg uten tilfredsstillende/fungerende sikkerhetsanordning. Unntak kan for eksempel gis ved tilfeller der salgsstopp/tilbakekalling av batcher vil kunne medføre risiko for at pasienter ikke får tilgang til nødvendige legemidler.

Ved avvik avdekket fra kravet til sikkerhetsanordning og/eller opplasting i EMVS-databasen på sentralt godkjente legemidler i EU, skal dette meldes EMA for evaluering før det eventuelt søkes nasjonalt.

Søknad om batchspesifikk endring

I noen unntakstilfeller kan det være nødvendig for MT-innehaver å søke batchspesifikk endring når produserte, ikke QP-frigitte enkeltbatcher avviker fra kravet til sikkerhetsanordning og/eller opplasting i EMVS-databasen, hvis alvorlig legemiddelmangel vil kunne medføre risiko for at pasienter ikke får tilgang til nødvendige legemidler.

Ethvert unntak vil på sikt bidra til merarbeid for apotekene som skal kontrollere samtlige pakninger ved utlevering, derfor kan en godkjenning av søknad bli tidsbegrenset. Oversikt over enkeltbatcher som har fått unntak vil kun være tilgjengelig for apotekansatte via Apotekforeningens hjemmeside.

Kravet gjelder bare pakninger/partier som er frigitt for salg 9. februar 2019 og senere. Forordningen tillater at legemidler frigitt før denne datoen kan selges i hele legemiddelets holdbarhetstid. I en overgangsperiode på flere år vil det derfor være pakninger både med og uten sikkerhetsanordninger på markedet.

Hvem har ansvaret for verifikasjonssystemene?

Forfalskningsdirektivet krever at legemiddelindustrien finansierer utvikling og drift av verifikasjonssystemene. Det er The European Medicines Verification Organisation (EMVO) som drifter den sentrale europeiske basen (den såkalte HUB’en) hvor alle berørte legemidler i EU/EØS-området registreres. Denne sentrale basen samspiller med nasjonale verifikasjonssystemer. I Norge har foreningen NoMVO (Norwegian Medicines Verification Organisation) ansvar for beslutninger knyttet til implementering, forvaltning og drift av verifikasjonssystemet. Foreningen er opprettet av legemiddelindustrien, legemiddelgrossister og apotek. Drift av verifikasjonssystemet, tilkobling og forvaltning av sluttbrukerne utføres av Nomvec AS. De nasjonale verifikasjonssystemene gir aktørene adgang til å kontrollere pakningens unike kode og melde ut varen ved utlevering til pasient.

Organisasjonene som driver den sentrale HUB'en og de nasjonale verifikasjonssystemene krever årlig avgift fra innehavere av markedsføringstillatelse for legemidler som skal være i dette systemet. Industrien har selv valgt å ha dette som en «flat avgift», uavhengig av legemiddelfirmaenes omsetning, eller antall legemidler i systemet.

Aktørenes oppgaver

Innføring av sikkerhetsanordninger er gjennomført av aktørene i legemiddelforsyningskjeden. Den unike koden som inngår i en den obligatoriske 2D-matriks merkingen skannes hos grossist, apotek og sykehus før utlevering til pasient eller helsepersonell.

Industri: Direktivet krever at industrien registrerer sine legemidler inn i den sentrale EMVS-databasen (EU-HUB’en), og tilpasser produksjonen slik at pakningene er forseglet og merket med den unike 2D-matrikskoden. Pakningen med merking og forsegling skal være godkjent av DMP. Manglende eller forsinket registrering og merking av produkter kan føre til svikt i legemiddelforsyningen.

Grossister: Grossister skal kontrollere alle pakninger de distribuerer som skal ha sikkerhetsanordning og som de ikke har mottatt direkte fra MT-innehaver eller deres 3 PL. Det vil si at de skal kontrollere at pakningen finnes i systemt og at den ikke er meldt ut allerede. Det anbefales også at en pakning av alle mottatte batcher verifiseres slik at eventuelle feil som gjelder en hel batch kan avdekkes før pakningene sendes apotekene. Når grossister leverer legemidler direkte til helsetjeneste som ikke er sykehus (for eksempel sykehjem) skal de melde til systemet at pakningen er utlevert. De skal tilsvarende som apotek, sjekke at forseglingen ikke er brutt.

Apotek: Før utlevering til pasient og helsetjeneste sjekker apoteket forseglingen og skanner koden for å melde pakningen ut av systemet og kontrollerer at den ikke har vært utlevert allerede. I de tilfeller de må anbryte en pakning (for eksempel ved multidose) skal pakningen meldes ut når anbruddet skjer, ikke når legemiddelet utleveres.

Sykehus: Sykehus som kjøper legemidler rett fra grossist må selv kontrollere og melde ut legemidlene. De fleste legemidlene sykehus kjøper rett fra grossist er oppført på unntakslisten (white list), men noen vanlige sykehuslegemidler, som for eksempel hemodialysevæsker og produkter som blodbankene håndterer, er ikke på denne listen.Når sykehus kjøper legemidler gjennom apotek, for eksempel sykehusapotek, vil kontroll og utmelding gjøres på apoteket.

DMP: DMP har tilgang på den enkelte pakningshistorikken i distribusjonskjeden, slik at det er mulig å finne ut hvor et forfalsket legemiddel kan ha kommet inn i forsyningskjeden. DMP skal undersøke tilfeller av mulig forfalskning. Det vil skje i samarbeid med produsent, eventuelt andre lands myndigheter og politi.

For innehavere av markedsføringstillatelse - melding av tekniske feil / kvalitetssvikt knyttet til enkelte batcher

Hvis MT-innehaver informeres om varsler eller feil knyttet til sikkerhetsanordninger eller håndtering av batcher i EMVS/NMVS-databasen, er de pliktig til å undersøke om disse varslene kommer pga forfalskninger eller brukerfeil/tekniske feil.

Se informasjon om hvordan melde fra om mulige forfalskninger

Hvis avvikene skyldes teknisk feil ved enkelte batcher eller feil håndtering av batchene i databasen, skal avviket meldes som en kvalitetssvikt til postboks Rapidalert@dmp.no på eget skjema:

Det er viktig å raskt få klargjort bakgrunnen for hendelsen og hvilke konsekvenser feilen medfører for legemiddelforsyningen i Norge.

Skjema for avvik eller mistanke om forfalskninger

MT-innehavere, tilvirkere, apotek, sykehus og grossister skal melde fra til DMP ved mistanke om forfalskning.

Skjema og veiledning for melding om mulig forfalsket legemiddel

Aktørenes prosedyrer skal gi detaljert veiledning for hvordan feilmeldinger i systemet skal håndteres.

I startfasen har det vært mange meldinger om feil som kan tilsi at legemiddelet ikke skal utleveres. Mange av disse har hatt sammenheng med tekniske feil. Det er derfor viktig at dette avklares internt eller i samarbeid med kontakt i Nomvec (SPOC) før melding sendes DMP.