Hopp til innhold

Wikipedia:Sletting/Beholdt/april 2020

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
2024
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2023
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2022
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2021
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2020
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2019
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2018
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2017
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2016
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2015
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2014
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2013
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2012
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2011
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2010
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2009
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2008
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2007
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2006
1. kvartal • apr-sep
okt • nov • des
2005
2005

Se også: Slettet

Tufte IL (beholdt)[rediger]

     Tufte IL (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Synes det blir litt for mye med egen artikkel for selve laget. Mener det greier seg med artikkel om serien Heia Tufte. Mye om laget står jo i utgangspunktet der.--Ezzex (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 00:54 (CET)

Gjorde noen undersøkelser og det ser ut til at de hadde noen kamper tidlig i januar 2007 til inntekt for Leger uten grenser, samt en opptreden i februar samme år. Jeg antar at de ble nedlagt det året. TV-programmene gikk i 2005 og 2006. De fikk stor mediaopmerksomhet de årene de eksisterte. Jeg vet ikke helt--Ezzex (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 14:43 (CET)

 Behold – I reality-artikkelen for den 2-sesonger lange serien står det lite om de andre kampene og personene i serien som var med. Noe som er inkludert i lag-artikkelen, og som jeg mener passer best der. Ps. Se ellers også lagrede sider på Wayback Machine fra det tidligere offisielle nettstedet (http://www.tvnorge.no/programmer/heia_tufte/). Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 4. des. 2015 kl. 01:39 (CET)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Jeg slettenominerer denne på nytt. Mener det holder med artikkel over selve serien. Denne klubben eksisterte vel bare så lange serien eksisterte. Jeg mener dette ikke er notabelt--Ezzex (diskusjon) 24. mar. 2020 kl. 18:59 (CET)

  •  Behold - artikkel opprettet 20. okt. 2005 med lang bidragshistorikk (93 brukere og 8 boter har bidratt). Her tåler vi å ha begge oppslag. Bedømt ut fra tilskuertallene i Tufte_IL#Tilskuerrekorder er de som idrettslag notabelt. Her er det vel også best at artikkelen om realityserien konsentrerer seg om TV-serien og så er denne en utdypende artikkel om fotballaget. Videre så er de sammenlignbare med vinnere av realityserier. Kan vi ha artikkel både om en realityserie og om vinneren/ne så kan vi ha egne artikler om serien og fotballaget. Hvis denne ikke hadde vært såpass omfattende ville den kunne egnet seg som omdirigering. Dette er ikke en slettekandidat. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 24. mar. 2020 kl. 20:23 (CET)
  • Flett til artikkelen Heia Tufte! Mener det samme som i 2015. Klarer ikke å se at fotballaget eksisterte uavhengig av TV-serien, da bør det heller ikke være separat artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2020 kl. 15:00 (CET)
  •  Behold – Ikke endret mening siden 2015. Mvh Migrant (disk. – bid.) 3. apr. 2020 kl. 19:04 (CEST)
Beholdt --Kjetil_r 10. apr. 2020 kl. 10:44 (CEST)

Per Arne Pettersen (beholdt)[rediger]

     Per Arne Pettersen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ser ikke noe i artikkelen som taler for relevans. Frelsesarmeen er en mellomstor forening og da har vi vel som presedens at bare valgt leder og evt generalsekretær er relevant. Vurdert som bedrift er dette en mellomleder og heller ikke relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mar. 2020 kl. 22:17 (CET)

  •  Behold - inntil videre. Ser ingen grunn til å plukke ut frelsesoffiserer en for en.
- Foreslår at slettenominator går gjennom Kategori:Frelsesarmeen med underkategorier, spesielt Kategori:Frelsesarméoffiserer, Kategori:Frelsesarmégeneraler og Kategori:Frelsesarmésoldater samt ser på korpsene og gjør en mer samlet vurdering av hvilke artikler som bør slettes og hvilke vi bør ha. F eks bør vel Hommelvik korps og andre korps innarbeides i Frelsesarmeens korps. Hele frelsesarmeuniverset trenger mye opprydding og at en del av oppryddingen vil være å skrive en egen artikkel om Frelsesarmeen (Norge) og at en del stoff om Frelsesarmeen i Norge best samles i en slik artikkel.
- Frelsesarmeen er en svært gammel og på verdensbasis stor organisasjon. Den har også eksistert veldig lenge i Norge. Her kan vi regne med at en viktig del av jobben er å finne ut hva som er pålitelige referanser samt hvor de er. Her kan kildetilfanget komme til å vise seg å være noe anderledes enn for f eks bandmedlemmer og det er kjekt å få dette samlet vurdert ut fra hva som er gode referanser og hvor de finnes.
- I påvente av en rydde- og organiseringsjobb ser jeg ingen grunn til å slette enkeltartikler. Her bør det hele ryddes og vurderes mer samlet. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. mar. 2020 kl. 14:40 (CET)
Tja, jeg tror det blir for komplisert. Praksisen er jo at vi vurderer det enkelte case mot etablerte kriterier og presedens, ikke mot hva som faktisk finnes av lignende artikler. La oss heller vurdere denne prinsipielt, altså hvilke rolle vedkommende hadde: Vi har solid praksis for at bare toppledere er automatisk relevante og det skal en del til for at ledere på mellomnivå er relevante. Biografien har stått slik i årevis og da er det ikke grunn til å anta at avgjørende momenter dukker opp akkurat nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mar. 2020 kl. 14:53 (CET)

Beholdt. Det føles merkelig å beholde en referanseløs artikkel om en mellomleder, men greit, når ingen støtter nominators forslag om å slette og minst én annen bruker vil beholde, så får det nesten bli sånn. Den har jo også stått i flere uker nå uten at andre har engasjert seg, så da er det ikke voldsom stemning for å slette. Mvh. Kjetil_r 10. apr. 2020 kl. 10:26 (CEST)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Denne ble ved et på tynt grunnlag beholdt i corona-tiden. Artikkelen er svært mangelfull og er uten kilder (burde gått til  Hurtigslett), den har heller ikke blitt utbedret etter slettediskusjonen. Vi har solid praksis for at mellomledere eller lokallagsledere for slike små eller mellomstore organisasjoner ikke gir relevans. For offiserer Forsvaret har vi heller ikke sagt at offiserer på mellomnivå er relevante. en:WP:OTHERSTUFFEXISTS er ikke et relevant argument. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. aug. 2020 kl. 18:08 (CEST)

 Slett. Referanseløs og ikke relevant, dessuten uferdig i formen: Artikkelen omhandler én person, men "de har vært ledere ..." Hebue (diskusjon) 2. aug. 2020 kl. 21:50 (CEST)

Helge Bjørnestad (beholdt)[rediger]

     Helge Bjørnestad (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
En rask kikk i slettearkivet tyder på at vi har presedens for at sorenskrivere ikke er automatisk relevante. Biografier for lagdommere har vi også slettet. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mar. 2020 kl. 17:36 (CET)

  •  Behold - dommer i en av norgeshistoriens største rettsaker tipper vektskålen. --- Løken (diskusjon) 28. mar. 2020 kl. 17:41 (CET)
  •  Behold - dommer i NOKAS-ranet Mvh Pmt (diskusjon) 28. mar. 2020 kl. 17:51 (CET)
  •  Kommentar Om dere synes det (jeg er uenig i at det å være dommer i første instans selv for en kjent sak er avgjørende), men det må dokumenteres i biografien og etter min smak bør det fremvises at han som dommer var spesielt omtalt offentlig. Stoler på at dere fikser dette, vi bør ikke ha biografier uten kilder. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mar. 2020 kl. 18:09 (CET)
  •  Behold - hvis ikke sorenskriverne alltid er inklusjonsverdige synes jeg de bør være det. Det var ikke lenket til noen tidligere diskusjoner som kan belyse argumentasjonen. «Sorenskriver er tittelen til den som er leder av en domstol i første instans.»[[1]]. Alle dommere er ikke relevante, men lederne for tingrettene bør være det. Sorenskriver er en gammel embetstittel (eksistert i vel 400 år) og tradisjonelt har dette embetet hatt en viktig rolle i samfunnet. Vi har også lite kriterier for personer som jobber i den dømmende makt og jeg synes nok noe flere enn høyesterettsdommerne bør være inklusjonsverdige. Lederne for tingretter og lagmannsretter synes jeg hører med i personkretsen vi kan ha egen artikkel om. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 28. mar. 2020 kl. 20:39 (CET)
"Jan Terje Bårseth" er best kjent for sine fuglehunder og har konkurrert aktivt. Det er her han har fått mest presse og han ser ut til å ha fått gode resultater. [[2]]. Han ble utnevnt til lagdommer i 1997 [[3]] (beklager betalmur) og i 2001 blir han titulert advokat [[4]] (beklager betalmur). Som lagdommer var det tynnt med presse i Retriever Norge (tilsammen 4 treff inklusive 2 som nevner ham da han og flere ble utnevnt til et embete av kongen i statsråd, de andre to dreier seg om domsavsigelsen i Rødseth-saken). Helt sikkert en hedersmann og et gagns menneske, men rollen som lagdommer er ikke nok til egen artikkel. Dette til forskjell fra Helge Bjørnestad som gir 6 478 treff i Retriever hvorav tilsammen 6 er kortere eller lengre omtaler i forbindelse med 70 års-dagen hans. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 28. mar. 2020 kl. 21:20 (CET)
Fint om dere som ønsker behold sørger for å få artikkelen i ordentlig stand. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mar. 2020 kl. 21:30 (CET)
@Erik den yngre: Kan du være så elskverdig å utdype sitat jeg regner med at de som stadig blokkerer ryddearbeidet bidrar bittelitt. Jeg ser på denne wikipedia-siden som en diskusjons-side der alle bidragsytere kan bidra på likt grunnlag. Wikipedia er en encyklopedi på flere enn 280 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. så din bemerkning aksepterer jeg rett og slett ikke. Les gjerne Tinget#Takt og tone i slettediskusjoner Mvh Pmt (diskusjon) 28. mar. 2020 kl. 22:04 (CET)
Beklager, den var fra hofta og et hjertesukk med en forhistorie. Jeg har tidligere utfordret Dyveldi og Løken til å utbedre mangelfulle artikler som har blitt beholdt basert på deres stemmer. Problemet er ofte at opplysninger som i slettediskusjonen blir lagt til grunn for relevans ikke innarbeides i artikkelen, dermed blir artikkelen stående like mangelfull. I dette tilfellet er det mer en prinsippiel vurdering. Nå er heldigvis artikkelen allerede utbedret av Pmt. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mar. 2020 kl. 23:05 (CET)
Erik d.y. har helt rett i at artikkelen er mangelfull. Det er imidlertid en fordel å ikke stole på det som står i en artikkel, men gjøre noen søk før slettenominasjon. Tross det ikke alltid så lett å finne relevansen, den dukker da noen ganger opp i slettediskusjonen. Denne artikkelen er helt enkelt ikke representativ og som det meste av det vi har av artikler, biografier inklusive, i hovedsak uten referanser. F eks har han vært sorenskriver i Stavanger siden 1985 [[5]] og ikke siden 2004 som det står i artikkelen. Det finnes en del stoff fra et portrettintervju på 10 sider (mye bilder, men også ganske mye tekst) i desember 2019 [[6]]. Han har også fått til dels utfyllende omtaler i forbindelse med 70 års-dagen og den beste er antagelig Bygdebladet [[7]]. Jeg legger veldig ofte frem vesentlige ting jeg finner i selve slettediskusjonen. Andre som har lyst til å jobbe med saken er velkomne til å bruke det jeg har funnet.
- Diskusjonen på Tinget tror jeg vi trygt kan se bort fra. Den er for å bruke slettediskusjonsterminologi, ikke relevant for verken takt og tone eller for språkbruk i slettediskusjoner. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 28. mar. 2020 kl. 23:27 (CET)
Beholdt --Kjetil_r 10. apr. 2020 kl. 11:11 (CEST)

Vida Lill Gausemel Berge (beholdt)[rediger]

     Vida Lill Gausemel Berge (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Reality-vinner: Paradise hotel. Hun har utover dette har programlederjobber på radio (p3 og P5). Til tross for dette så synes jeg ikke at dette helt holder til notabilitet. Programleder på radio er ikke like notabelt som på TV.--Ezzex (diskusjon) 29. mar. 2020 kl. 14:27 (CEST)

Wikipedia:Torget/Arkiv/2020/februar#Pseudo-biografier viser vel nettopp at det ikke var stemning for å slette alle som var kjent for én ting. Legg merke til at i den engelske retningslinjen står «Such information, in many cases, will fail the inclusion test, as it is unlikely to have been widely publicised in the media. » Pseudo sikter nok her til at man ikke skal føye til privat informasjon som ikke er offentliggjort, dvs det som skal stå i artikkelen er ting som er offentlig kjent og kan underbygges med nøytrale og pålitelige referanser. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 15:05 (CEST)
Pseudo sikter også til at biografien bare inneholder en opplysning av leksikalsk verdi, mens øvrige opplysninger bare er fyllstoff. Det er tilfellet for de to andre realitydeltakerne som er oppe nå. Poenget er egentlig veldig enkelt: Fremgår alle opplysninger av artikkelen om hendelsen (for eksempel TV-programmet) så kan man trygt la være å ha egen biografi. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2020 kl. 16:06 (CEST)
En slik tolking vil tilsi at mer enn 90% av innholdet i alle biografier på både engelsk og norsk vil ryke ut. Majoriteten av de biografiene vi har er da også relevante på grunn av én hendelse. En biografi dreier seg om et helt liv og da følger det også med opplysninger som ikke i seg selv skaper relevans. Da har det leksikalsk verdi å gi opplysninger om personens liv og levnet. Forutsetningen for å inkludere biografisk materiale bør være at det er offentliggjort i pålitelige referanser. Sorry, men jeg følger ikke tolkingen din av den engelske retningslinjen. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 16:19 (CEST)
Ikke fullt 90 %, men det er ikke tvil om at vi har mengde unødvendige biografier som strengt ligger innenfor kriteriene/presedens. Men konkret: En notabel politiker har som regel en karriere der en rekke roller bør og kan nevnes i biografien (verv i partiet, kommunestyre, ordfører, stortingspolitiker, statssekretær, fylkesmann etc), en notabel idrettsutøver har som regel en karriere (kretsmesterskap, norgesmesterskap, verdenscup, noen skifter disiplin for eksempel fra langrenn til skiskyting etc), mens deltakere i en realityserie har som regel ingen relevant karriere (Morten Heggdal er politimann og det er faktisk nevnt i hovedartikkel om Farmen slik at biografien som separat er helt overflødig). Altså: personer kjent for en enkelt hendelse trenger ikke biografi. Vi bør slutte å opprette slike biografier og vi bør tørre å slette de som er åpenbart unødige. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2020 kl. 16:34 (CEST)
Jeg mener at har vi relevanskriterier så får vi forsøke å bruke dem noenlunde konsekvent. Logikken her følger jeg ikke. Jeg følger heller ikke ordbruken «unødvendige» eller «overflødig». Jeg følger heller ikke argumentasjonen «ingen relevant karriere» for den biograferte personen. Er biografien relevant for et leksikon så er hele livet til personen relevant og ikke bare små utvalgte deler. Det vi skal passe på er at vi bruker offentlige opplysninger publisert i nøytrale referanser og ikke plusser på privat og referanseløs informasjon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 16:48 (CEST)
Det har jo vært en viss konsensus for å slette biografier over realityvinnere hvis de ikke er noe annet ved dem som gjør dem notable. Det er vel bare noen få eksempler på at slike biografier av vinnere er blitt bevart. I tillegg har vi noen ytterst få biografier av ikke-vinnende deltakere som fikk usedvanlig mye omtale.--Ezzex (diskusjon) 29. mar. 2020 kl. 16:54 (CEST)
Beklager, men jeg har ikke registrert noen slik konsensus. Tvert om, mitt inntrykk er at vinner er relevant. Dette forutsatt at selve realityshowet er relevant. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 17:13 (CEST)
Enig med Ezzex i at det er helt unødvendig å ha egen biografi for personer der deltakelse i reality er deres eneste virke i offentligheten. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2020 kl. 18:54 (CEST)
Beholdt – M14 (diskusjon) 14. apr. 2020 kl. 19:41 (CEST)

Morten Heggdal (beholdt)[rediger]

     Morten Heggdal (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Vinner av reality-serie: Farmen. Det er vel ikke helt notabelt for egen artikkel. Den inneholder i tillegg noe lokalt stoff. Hans navn bevares uansett i Farmen-artikkelen.--Ezzex (diskusjon) 29. mar. 2020 kl. 13:43 (CEST)

Beholdt – M14 (diskusjon) 14. apr. 2020 kl. 19:32 (CEST)

Koronavirusparty (beholdt)[rediger]

     Koronavirusparty (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Et nyoppfunnet ord, med en dobbel og gjensidig motstridende definisjon. Artikkelen framstår som et påskudd for å samle diverse avisnotiser. M O Haugen (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 12:43 (CEST)

  • Flett til artikkelen Koronaviruspandemien i 2019–2020 og/eller Flett til artikkelen Tiltak under koronavirusutbruddet i 2019–2020 Temaet er relevant som del av historien om Corona2020. Det er morsomt med slike nyord som en del av den raskt fremvoksende sjargongen. Men jeg er ikke glad i slik nyord som oppslagsord, særlig når det beskriver et (får vi tro eller håpe) høyst forbigående fenomen. Dersom det er grunn til å tro at dette nyordet har gått ut av bruk om 2-3 år er det ikke noen god grunn til eget oppslagsord. WP skal heller ikke bidra til å befeste nyord, men vente til det er generelt etablert. Askefast var et mye brukt ord for 10 år siden (jøss som tiden går), og er helt korrekt innarbeidet i Luftfartsproblemene etter Eyjafjallajökulls vulkanutbrudd 2010. Det bør vi gjøre her også, integrer det i hovedartikkelen og nevn gjerne nyordet som del av sjargongen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. apr. 2020 kl. 13:00 (CEST)
  •  Slett av flere grunner. Artikkelen er for det første en ukreditert oversettelse fra en:wp, hvor den også har blitt oversatt litt vel raskt fra de/nl:wp, uten noen som helst for kvittering (sjekk hist. og disk.). Når det kommer til stykket, synes jeg artikkelen lider av recentism og nyorddannelse (Erik argumenterer godt over meg her). Min personlige POV er at mediedekningen av dette 'fenomenet' er ganske tendensiøs og tullete, og jeg får en vond bismak i munnen av dette, iom. at det kan minne litt om 'gay panic' rundt såkalte AIDS-parties på 80-tallet. Jeg synes ikke Wikipedia skal bidra til slik nesten-homofob 'millenial-bashing' som dette. Sjekk også en:Wikipedia:Articles for deletion/Coronavirus party. /rant Nutez (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 14:20 (CEST)
    • Minstekravet om pålitelige kilder er oppfylt. Dessuten er det omtalt i store og seriøse nyhetsmedier som FAZ og CNN (samt litt mindre seriøse Fox). Så det er dekning for å omtale fenomenet. Problemet er nok heller recentism og at dette kanskje ikke er et begrep som går inn i historiebøkene, det taler for å inkorporere i hovedartikkel men å tone ned. Vi skriver historie live og da bør vi være tilbakeholdne med hva vi mener skal stå igjen til ettertiden. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. apr. 2020 kl. 15:42 (CEST)
Legg merke til at mitt litt engasjerte rant ovenfor handler om hvordan vi bruker kildene, ikke om hvorvidt de finnes. Vi kan godt ha en større artikkel som trekker lengre linjer om slike fenomen (pox party mm.), men den bør IMHO også ha et kritisk blikk på hvordan disse 'fenomenene' brukes litt useriøst for hundefløyting. Nutez (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 16:25 (CEST)
Kommentar - Hvis du tar en titt på den slettediskusjonen, ser du at konklusjonen var no consensus, ikke keep. Det var langt fra alle som var enig å beholde, og mange ønsket å flette artikkelen inn i det mer etablerte begrepet pox party. Nutez (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 16:25 (CEST)
Vi kan eventuelt flytte denne til et annet navn og etterlate en omdirigering. Det er imidlertid et problem at det er to artikler på engelsk og de har begge flere interwikilenker. Uansett så ser jeg ikke grunn til å slette. Det er grunn til å gi den et annet navn og eventuelt utvide den med de andre smitteselskapene. Forslag til annet navn eller bør vi bruke det engelske w:en:Pox party? På tysk har de fokus på meslinger og at folk har samlet seg for å smitte barna med meslinger i stedet for å vaksinere dem er vel også gammelt nytt? --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 5. apr. 2020 kl. 16:57 (CEST)
(red.konflikt) Det er ikke sikkert at søsterartiklene vil finnes for evig og alltid. De har sine diskusjoner, og jeg tror det er mange som begynner å lure. Som nevnt ovenfor gikk det litt slinger i valsen da artikkelen ble skrevet på en:wp, og likefullt på denne utgaven. Dersom vi skal opprette en norsk artikkel om dette temaet, bør den kanskje ligge under lemmaet smittefest? Det er ihvertfall det som brukes av Aftenposten [8]. Akkurat det å ha slike arrangementer er jo ganske etablert (husker det fra egen barndom) og veldokumentert, så det burde nok gå. Nutez (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 17:07 (CEST)
Men vi skal være klare over at w:en:Pox party dreier seg om å unngå å ta en vaksine, dvs vaksinemotstand, og er ikke helt det samme siden det her dreier seg om å bli syk fordi det ikke finnes en vaksine å bruke. Det er noen nyanseforskjeller i formålet her. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 5. apr. 2020 kl. 17:07 (CEST)

Risikoadferd, himmelropende dumheter, nærmest "sabotasje", er noe som synes ha fullt som en skygge en rekke historiske epidemier. De er en del av historien. Antagelig var risikoneglisjerende adferd nokså vesentlig med da spanskesyken ble til hva den ble. -- Etterhvert som stater ramet av koronaviruset rundt om vil begynne med lettelser av lockdown, karantereregimer osv, så er det å påregne en god del uheldig adferd som enten bevisst eller tankeløst åpner for smittespredning. Motivasjonene bak slik adferd er, og vil nok bli, langt mer mangfoldig enn en "smittefest". Coronaviurspartyene som de var i Tyskland (noen i bevisse smitteøyemed, andre i grov undervurdering eller ren tankeløshet) ser sikkert ikke noe paraplybegrep som vil stå seg. Man de var på den annen side ikke "fake news". Informasjonen om dem bør altså ikke gå tapt. Den kan vel betraktes som leksikonverdig stogg som foreløpig er på leting etter en overskrift og kontekstualisering. Så jeg stemmer derfor  Behold, alterativt at det foreløpig settes inn i en hovedartikkel (mange avsnitt kunne omgjøres til fotnotestoff). Når man om en tid finner en bedre innfallsvinkel så benytter vi den.Ctande (diskusjon) 13. apr. 2020 kl. 15:10 (CEST)

Selv om dette skulle vise seg å være «leksikonverdig stogg» (hva nå enn det er), så fritar det deg ikke fra plikten om å kvittere for oversettelse fra andre wikier. Som jeg skrev ovenfor er denne mest sannsynlig oversatt fra enwp (mtp. kildetilfang, formatering & størrelse), hvor det ved artikkelopprettelse heller ikke ble gitt noen kreditering (sjekk historikken). Hvis denne skal beholdes (noe jeg synes ville være ekstremt uheldig), så bør den uansett slettes og gjenopprettes, slik at kreditering blir riktig. Noe annet vil være helt uholdbart. Nutez (diskusjon) 13. apr. 2020 kl. 23:02 (CEST)
Hva mener du med kreditering? Kreditering kan gjøres via {{oversatt}} --- Løken (diskusjon) 13. apr. 2020 kl. 23:28 (CEST)
Blant annet, ja. Men jeg kan ikke se at det har blitt gjort. Ved bruk av oversettelsesverktøyet dannes det jo også en automatisk redigeringsforklaring med kvittering og alt. Det er heller ikke blitt gjort. Heller ikke på den engelske artikkelen. Nutez (diskusjon) 13. apr. 2020 kl. 23:34 (CEST)

Niklas Vindel (beholdt)[rediger]

     Niklas Vindel (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Vinner av Reality-serie: Paradise Hotel. Han vant en sesong og kom til finalen i en senere sesong. Men dette synes jeg ikke er notabelt nok for egen biografi. Det fremkommer ikke andre ting som gjør vedkommende notabel. Det er vel omtrent bare Petter Philgaard som har oppnådd overveldende kjendisstatus i forbindelse med denne serien (I tillegg er noen få som har blitt notable av andre grunner).--Ezzex (diskusjon) 29. mar. 2020 kl. 14:18 (CEST)

  •  Behold - vinner er relevant, deltager ikke, se Wikipedia:Relevanskriterier#Deltakere_i_TV-programmer. Dette har vi lang praksis på. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 14:25 (CEST)
  •  Slett Akkurat om dette har vi kriterier som sier at «Vinnere av reality-TV-serier (Big Brother, etc)» kan være «god nok grunn» for inklusjon. MEN: Vi «må» ikke ha slike biografier selv om vi «kan» ifølge kriteriene. Dette er en pseudo-biografi (Wikipedia:Torget/Arkiv/2020/februar#Pseudo-biografier) der det heller ikke er fyllstoff. Dette er en helt unødvendig biografi, de relevante opplysningene står i hovedartikkelen Paradise Hotel (Norge). Jeg mener vi bør kjøre en meget restriktiv linje her, reality-uvesenet har bredd om seg og det er i utgangspunktet tilstrekkelig å omtale i artikkel om serien. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2020 kl. 14:37 (CEST)
  •  Behold; det er rimelig å ha artikler om realityvinnere, og jeg har inntrykk av at det har vært praksis ved tidligere, lignende slettediskusjoner. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 18:38 (CEST)
  •  Behold Sesongvinnere av realityserier er inklusjonsverdige. Det er ikke opp til Wikipedia å avgjøre hvilke serier som er notable, og hvilke som ikke er det. (Ellers ville ingen vært inkludert i det hele tatt, mener nå jeg!) Wikipedia dekker også trivial- og populærkultur, og dette synes tydeligvis mage er interessant. Asav (diskusjon) 3. apr. 2020 kl. 12:47 (CEST)
    • Jo det er det. Noen av disse seriene er selvsagt av mindre betydning enn andre (Basert på seertall og omtale). Slike vurderinger må vi gjøre hele tiden. Når f.eks. en slik serie har lav seeroppslutning og får minimal omtale så vil eventuelle deltakere være tilsvarende av mindre interesse og derav mindre notable. Når vi vurdere notabilitet så vurdere vi i grunnen hvilken påvirking hver enkelt ting hadde på sin samtid og dermed historien. Det er klart at et TV-program av denne typen vil være mer notabelt enn selve deltakerne. Deltakerne vil bare unntaksvis være notable for egne artikler (vanligvis hvis de har gjort noe notabelt utover å vinne programmet)--Ezzex (diskusjon) 3. apr. 2020 kl. 14:54 (CEST)

Beholdt – M14 (diskusjon) 14. apr. 2020 kl. 19:42 (CEST)

Finn Petter Berg (beholdt)[rediger]

     Finn Petter Berg (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Kjent bare som omkommet flyver i Partnair-ulykken, tilstrekkelig å nevnes der. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2020 kl. 00:55 (CET)

  •  Behold - referanseløs artikkel opprettet 2. jul. 2015 om en flyver som omkom i Partnair-ulykken. Å bygge sitt eget fly er ikke veldig vanlig [[9]]. Lar imidlertid norsk rekord i glidefly være det avgjørende [[10]]. Det er ikke hverdagskost i dag og var det heller ikke i 1956. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 01:38 (CET)
  •  Behold Partnair-ulykken og de involverte er så kjent at den bør omtales, og da mener jeg det er naturlig å inkludere kapteinen styrmannen. Artikkelen er imidlertid litt innholdsløs slik den nå står. — Jeblad 29. mar. 2020 kl. 01:55 (CET)
  •  Kommentar Jeg har lagt til grunn prinsippet fra EN WP: «The general rule is to cover the event, not the person. … If the event is highly significant, and the individual's role within it is a large one, a separate article is generally appropriate.» La meg også henvise til Wikipedia:Torget/Arkiv/2020/februar#Pseudo-biografier: «When in doubt, concentrate on the notable event, rather than invading privacy for the sake of padding out an unnecessary biography.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2020 kl. 03:03 (CEST)
Enig. Mannskapet var da heller ikke involvert i ulykken. Den skyldtes en feil på en del de ikke kunne gjort noe med. Jeg har lagt vekt på norgesrekort i glidefly være avgjørende, samt latt det telle med at han bygget et eget fly. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 09:47 (CEST)
Vi skal ikke biografier om alle som har omkommet i en tragisk ulykke. Norgesrekord i glidefly er et moment, men en avisnotis synes noe tynt som grunnlag for berømmelse. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2020 kl. 14:41 (CEST)
Det dreier seg ikke om én avisartikkel. Jeg valgte å lenke til én avisartikkel som var tilgjengelig for alle. Jeg forsøker etter beste evne å lenke til noe alle kan lese, men lenker ikke til alt jeg finner, det kan bli litt overdådig. De andre må man på et bibliotek eller til Nasjonalbiblioteket for å lese. Hvis du søker i nb.no vil du ved selvsyn kunne finne alle de andre avisene som skrev om denne rekorden. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 14:53 (CEST)
Da bør det i såfall vises frem i artikkelen for å vise at denne rekorden er tungtveiende og fikk bred omtale. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2020 kl. 14:58 (CEST)

Elektromagnetiske teorier om bevissthet (beholdt)[rediger]

     Elektromagnetiske teorier om bevissthet (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

Følger vi den logikken kan Forvaring ryke rett ut av hovedrommet. Den første dommen på forvaring ble avsagt i 1914 og det er ikke akkurat det som står i artikkelen. Vi kan ikke drive og slette alt vi ikke liker innhold eller form på. På sikt får vi håpe på forbedring, men det er fryktelig mye som trenger forbedring. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 17:25 (CEST)
Håpløs sammenligning. Denne artikkelen er gibberish og gir seg ut for å være kurrant vitenskap. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2020 kl. 23:31 (CEST)
Sammenligningen er helt kurant og relevant. Vi kan ikke gi oss til å slette alt vi ikke liker og slik forvaring nå står så er den mildt sagt misvisende for ikke å si villedende.
- Denne artikkelen er nå omskrevet, men den tåler utvidelse med hensyn på de elektromagnetiske feltene, EEG-målinger og desslike. Jeg hadde fantastisk liten lyst til å skrive om «The complicated chemical transmission within neurons firing patterns affects the brain's electromagnetic field.» "Gudsbeviset" eksisterte, men ble grundig tilbakevist bare dager etter at artikkelen ble skrevet. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 31. mar. 2020 kl. 10:11 (CEST)
  •  Behold - I likhet med alle teorier det foreligger publiserte kilder til bør denne kunne beskrives – nøytralt og som fenomen. Teorien minner meg litt om panpsykisme, vurder gjerne om den artikkelen bør slettes. Om dommen blir «slett», hva med animisme? Animismen er like lite «sann» som at jorda er flat, men som fenomener er begge interessante, i det minste forteller de noe om den menneskelige psyke. Kaitil (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 13:19 (CEST)
  • Flett til artikkelen Bevissthet Bevissthet er et vanskelig felt, og jeg er nølende til å fjerne selv svake teorier i mangel på noen enighet om hva egentlig bevissthet er. Jeg tenker likevel at den første linjen her kan nevnes under Bevissthet#Fysiske tilnærmelser (som vel burde vært "tilnærminger"- særlig i disse Koronatider), og så er debatten i Klassekampen mindre viktig. Det er vel forklaringsmodellen som er elektromagnetisk, ikke selve teorien, så hvis denne beholdes bør den vel hete f.eks. "Elektromagnetiske forklaringer på bevissthet" eller "Teorier om bevissthet som elektromagnetisme". Markuswestermoen (diskusjon) 31. mar. 2020 kl. 15:26 (CEST)
  •  Kommentar - w:en:Electromagnetic theories of consciousness er ikke spesielt særnorsk, men kom inn i norsk WP fra engelsk da artikkelen om bevissthet ble opprettet. Jeg lot være å ta ut det særnorske da jeg omskrev. Vi tar gjerne med norske forbindelser når vi skriver på norsk. Det var også interessant nok eneste referanse da artikkelen ble opprettet. I øyeblikket er artikkelen tynn, men jeg regner med at på sikt blir den utvidet og da vil det særnorske ta mindre plass. Jeg legger merke til at boken Ten Electromagnetic Field Theories of Consciousness kom i 2018 [[11]] og er på 368 sider så det er en del å si om emnet, ikke minst er det vesentlig mer enn én teori. Videre merker meg meg at The Electromagnetic Brain: EM Field Theories on the Nature of Consciousness kommer ut 10.11.2020 og skal bli på 288 sider [[12]]. Det skulle borge for at her er nok stoff å ta av hvis noen ønsker å lese og skrive mer om disse teoriene.
- Jeg kan ikke støtte at dette inkluderes i vår artikkel om Bevissthet. Det er fjernet fra w:en:consciousness. Den engelske tvillingen, w:en:Electromagnetic theories of consciousness, har eksistert siden 28.09.2004‎ og fikk lenke i den engelske artikkelen om w:en:consciousness 27.09.2004 [[13]]. Der teoriene var nevnt og lenket til i artikkelteksten forsvant ut av den engelske 20.03.2011 [[14]]. Lenken i Se også-seksjonen forsvant 21.07.2011 [[15]]. Etter dette ser det ikke ut til at teoriene har vært nevnt i w:en:consciousness. Antar at fjerningen av disse teoriene fra w:en:consciousness har å gjøre med at teoriene er for marginale til å fortjene plass der. Disse bøkene betyr viser at det er interesse for å skrive om disse teoriene, men samtidig så viser forlagene de er utgitt på at dette nok er teorier som regnes som marginale. På engelsk finnes en liten "skog" av artikler jeg oppfatter som beslektet, w:en:Holonomic brain theory, w:en: Hard problem of consciousness, w:en:Quantum neural network og w:en:Quantum mind for å nevne noen.
- Vår artikkel om Bevissthet var oversatt fra engelsk WP og ble opprettet 27. apr. 2006. Den har da hatt med seg en rød lenke til Elektromagnetiske teorier om bevissthet. Lenken har blitt blå da denne artikkelen ble opprettet 11. sep. 2008. Artikkelen inneholdt en haug med røde lenker hvor det meste ikke så ut til at det skulle ha egen artikkel. Bevissthet er også i en bortimot referanseløs tilstand og trenger mye revisjon. Mulig det beste er å skjære den ned til beinet, se hva de skriver i et par mer pålitelige referanser [[16]][[17]] og ta det derfra. Den engelske tvillingen bør nok også undersøkes. Den har åpenbart gjennomgått store forandringer siden den ble oversatt til norsk i 2006. Jeg har nå fjernet alle rødlenkene og bortsett fra se også-seksjonen har jeg tatt ut lenkene til Elektromagnetiske teorier om bevissthet. Antagelig bør mye mer fjernes. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 31. mar. 2020 kl. 18:58 (CEST)
Beholdt siden det ikke var overveldende flertall for å slette, og artikkelen tross alt har blitt utbedret i løpet av perioden. --Kjetil_r 18. apr. 2020 kl. 12:43 (CEST)

Bjørn Eriksen (beholdt)[rediger]

     Bjørn Eriksen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Nettsøk på søktermen "Addexio" gir ikke treff på redaksjonell omtale, kun på (det som presumptivt er) mannens egne SoMe-kanaler. Av dette trekker jeg den slutning at han ikke er notabel for leksikon. Artikkelen er for øvrig kildeløs. Annelingua (diskusjon) 11. mar. 2019 kl. 23:41 (CET)

Ja, han var ikke notabel i 2015 og artikkelen ble slettet. De fleste som blir slettet som ikke notable forblir slettet, men vi har unntak hvor notabilitet vokser frem etter at artikkelen ble slettet. På samme måte som artikkelen om Prebz og Dennis ble slettet i 2014, se Wikipedia:Sletting/Prebz og Dennis, fordi de på det tidspunkt ikke enda var blitt notable. Wikipedia er ikke en spåkule og noen underholdningsfenomener blir notable etter slettediskusjonen ble avsluttet. Noen få av de slettede vil da allikevel senere hen få egen artikkel.--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 25. mar. 2019 kl. 06:53 (CET)
Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Nominerer for sletting - tvilsom leksikalitet, se mangelen på objektive referanser/kilder. Annelingua (diskusjon) 11. apr. 2020 kl. 02:30 (CEST)

Beholdt – M14 (diskusjon) 18. apr. 2020 kl. 17:14 (CEST)

Erling Tveit (beholdt)[rediger]

     Erling Tveit (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Har vært tagget siden januar. Ranket som nummer 484, men ikke oppført med noen seier hos ATP. Praktisk talt innholdsløs artikkel der relevans er svært uklart. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2020 kl. 13:09 (CEST)

Kategori:Dødsfall relatert til Covid-19 (beholdt)[rediger]

     Kategori:Dødsfall relatert til Covid-19 (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
 Slett Kategorien er etter sin ordlyd meningsløs. Vi kan ikke ha en kategori for alle de som dør, uansett årsak, under koronavispandemien. Det finnes forøvrig ingen tilgjengelige kilder som vil vise med den for oss nødvendige sikkerhet at det var koronaviruset som var årsaken til vedkommendes død. Kategorien er dilletantisk fundert.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 08:44 (CET)

Dette er allerede kommentert nedenfor. Kategorien er foreslått gitt et navn som avgrenser den til kun å inkludere personer som døde av pandemien. Jeg forutsetter da også at pålitelige referanser oppgir Covid-19 som dødsårsak. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 09:51 (CEST)
Det finnes få pålitelige / faglig holdbare referanser på de personene som er lagt til kategorien så langt - om du søker dem opp og sjekker. Du finner en miks av avisstoff og familiemedlemmer som uttaler seg til media og flere tilfeller av underliggende sykdommer. WHO gir klare råd og oppdaterte krav til utfylling av dødsattest per 25. mars. Kravene til å fastslå entydig dødsårsak, synes å overgå det som hittil er kildebelagt i Wikipediakategorien. En klinisk diagnose er alene ikke tilfredsstillende, Det er derfor god grunn til å anta at det er både mistenkt og mulig, men ikke fastslått, Covid-19 blant personene som er lagt til. Og i fortsettelsen vil det nok bare bli verre og verre? 91 (diskusjon) 29. mar. 2020 kl. 22:44 (CEST)

Uenig med forslagsstiller. Jeg vil forklare hvorfor, og legger innledningsvis til grunn at jeg rimeliog må få legge til grunn at Nodeland her har fremlagt det han mener er ikke bare telstrekkelige argumenter, men han anser som sine sterkeste argumenter. Jeg mener at argumentene han anfører er tynne.

  • Kategorien er etter sin ordlyd meningsløs.
Dette er et typisk non sequitur, og uansett et pedantisk argument. Men det er riktig dersom han mener at tittelen tilsier at den vil favne alle personer som dør uansett årsak. Det er imidlertid ikke et sletteargument, men et argument for å forbedre kategoritittelen. I skrivende stund 23 wikipediaspråk kategorien, og av de 13 jeg har språkversjoner jeg har forutsetninger for å undersøke uten bruk av oversettelsesprogram, har de en bedre preposisjon enn "under".
  • Det finnes forøvrig ingen tilgjengelige kilder som vil vise med den for oss nødvendige sikkerhet..

Jeg har sett på samtlige av de personer som var kategorisert.

Nesten samtlige hadde referanser, ofte flere. I tre tilfeller var fotnotemerket ikke der man kanskje kunne ha ønsket det (derimot enten fra wikidataboksen, eller ved dødsdato i første linje ,eller et annet sted); i ett tilfelle var referanse manglende.
..den for oss nødvendige sikkerhet at det var koronaviruset som var årsaken til vedkommendes død - dette må utdypes, for han får forelle hvor liesten skal ligge. Bruk da gjerne eksempler med de personer som pr kl 11.00 lå i kategorien, følg fotnotene. Det ville selvsagt vært tøvete å ditsette i kategorien et mordoffer som samtidig var virussmittet. Det var rett nok noen smittede i Kina som døde i det sammenraste karantenehotellet i Quanzhou (https://www.straitstimes.com/asia/east-asia/china-quarantine-hotel-collapse-toll-jumps-to-20-mother-and-son-rescued-after-52), men jeg har vanskelig for å tro at det er slikt Nodeland har i tankene. Det vanlige forløp som turde gjelde samtlige av de personer i diskuterte katefori (slik det så ut for noen timer siden): De blir diagnostisert med viruset, havner på sykehus, bahandlingen strekker ikke til og sw dør av den type årsaker som viruset tilrettelegger for (åndenød, svekkelse som gjør at andre allerede svekkelser og sykdommer ikke kan holdes i sjakk), sykehuset melder til landets helsemyndigheter om dette som et dødsoffer fra deres civid-intensiv-avdeling, det meldes gjennom skikkelige kanaler, det kildebelegges . Ctande (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 13:42 (CET)
  • * Omdiriger til artikkelen Personer døde av Covid-19 under pandemien i 2019-2020 Denne bør bytte navn til noe mer presist, og den bør kun omfatte de som er døde av Covid-19 i (første bølge av) pandemien i 2019/2020. Hvem som er døde av koronaviruset kommer til å være gjenstand for nysgjerrighet og konspirasjonsteorier i alle fall til utbruddet gir seg, og Wikipedia kan bidra til å informere. Å liste alle som er døde er selvfølgelig meningsløst, men å liste opp kjente personer som har bukket under for pandemien ser jeg verken som meningsløst eller etisk problematisk. Selv om listen vil være ufullstendig kan den være nyttig. Siden jeg var sterkt imot å liste de som var smittet, så vil jeg presisere at å liste opp nålevende syke mener jeg er problematisk, mens å liste opp døde etter dødsårsak ikke er det. Så, bytt navn til noe bedre og behold opplistingen, i alle fall til pandemien er over. Markuswestermoen (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 14:31 (CET)
    • En stor del av de døde var eldre og skrøpelige (med annen sykdom), personer som ellers kunne ha dødd av for eksempel vanlig lungebetennelse eller vanlig influensa innen relativt kort, for eksempel Germà Colón i Doménech, for disse er det ikke en særlig informativ kategori. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2020 kl. 14:50 (CET)
  • Vi har blant annet Kategori:Dødsfall ved selvmord. Jeg var veldig for å slette den, men den ble beholdt etter slettediskusjon. Den er ikke spesielt mer notabel enn denne. Kronny (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 14:40 (CET)
  • Nøytral Kategorien kan ha en viss verdi. MEN: Kategorien bør ikke legge opp til å omfatte alle dødsfall (for notable biografier) som kan relateres til pandemien, vi lager jo som regel ikke kategorier etter dødsårsak X eller Y. Kildeangivelse er heller ikke nok. Kategorien bør bare omfatte spesielt profilerte dødsfall som er en viktig del av historien om pandemien for eksempel Li Wenliang. Mens Germà Colón i Doménech var en skrøpelig 91 år gammel mann (flere år gamle foto viser at han hadde oksygentilførsel som tyder på at han hadde KOLS). Kanskje vi i stedet kan lage en kategori over personer relatert til pandemien. Dette ligger an til å bli en historisk hendelse og vi skriver historien «live» så vi kan bør tenke oss om hva som bør med. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2020 kl. 14:41 (CET)
    • Jeg har gått gjennom alle biografiene i kategorien og det ser ut til at bare Li Wenliang var spesielt involvert som lege eller lignende. De andre døde hadde ikke noen spesiell rolle i varsling, forskning eller lignende. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2020 kl. 16:05 (CET)
  • Når vi begynner å snakke om kategorisering innen pandemien, så har vi Kategori:Arrangementer påvirket av koronaviruspandemien i 2019–2020. Der kategoriseres arrangementer som er avlyst eller utsatt grunnet pandemien. Arrangementer påvirkes, og mennesker dør. Noen av dem har egen artikkel. Kronny (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 15:05 (CET)
  •  Behold - syns denne er nyttig --- Løken (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 15:41 (CET)

@Ctande: Ordlyden er meningsløst vid, og det er for meg derfor naturlig å ta utgangspunkt i den. Når man skriver leksikon er det etter min vurdering helt nødvendig å være pedantisk, i betydningen nøye. Vi kildebelegger opplysningene våre og vi er nøye med å føre et tydelig og presist språk. Jeg registrerer at vi har et forskjellig syn på det. Jeg viser blant annet til din bemerkning om at artiklene i kategorien «Nesten samtlige hadde referanser». Alle artikler vi kategoriserer knyttet til det faktum som fremgår der, må ha referanser.

Det er ikke min oppgave å forklare hvor grensen går i spørsmålet om å fastslå årsakssammenhengen mellom et virus og et dødsfall. Det jeg sier er at per idag er dette ikke noe vi vet tilstrekkelig sikkert. Våre kilder er avisartikler, og de skal vi bruke med varsomhet. At covid-19 har vært en medvirkende årsak til mange dødsfall, er ikke noe jeg bestrider. Men en sak er å slå fast at mange døde av covid-19 som hovedårsak, noe ganske annet er å skrive i et leksikon at NN døde av den samme sykdommen. I dagens kaotiske situasjon er dette noe en dagsavis kan skrive, antagelig uten å overskride et normkrav, men etter min oppfatning ligger dette langt fra de normer Wikipedia skal følge.

Vi taler om folks helse og død. Hvor viktig er det å kategorisere personer etter dette kriterium, selv om vi kan slumpe å treffe riktig i noen tilfeller? Når vi slår dette kategorisk fast, bokstavelig talt, risikerer vi ikke da å gjengi en smittehistorie som kanskje ikke er korrekt? Hvem hadde ansvaret for å ta med seg smitten hjem fra Italia slik at den kjente Ola Nordmann døde? Hvilken belastning kan vi urettmessig komme til å påføre andre mennesker ved å viderebringe antakelser i avisartikler som er skrevet uten engang å ha innsyn i epikrisen? At man kategoriserer idrettsarrangementer som avlyses av en årsak som dette, har jeg ingen betenkeligheter med. Årsaksforholdet ligger da i dagen, og det er alment.

En kategorisering på det faktagrunnlaget vi her taler om, er som å bruke en trål. Vi sanker opp alt som kan likne på dødsfall som følge av korona, og så hiver vi ut det som senere viser seg ikke å holde vann. Det er omvendt av den metoden jeg mener bør ligge til grunn for et leksikon. En kategorisering som dette bærer preg av å være «original forskning» slik vi bruker begrepet. Vi venter til et faktum kan verifiseres, og da skriver vi det inn. Festina lente (jeg kan litt latin jeg også). Ethvert menneske har dessuten en forpliktelse til å tenke selv. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 16:13 (CET)

Det du skriver her: «En kategorisering på det faktagrunnlaget vi her taler om, er som å bruke en trål. Vi sanker opp alt som kan likne på dødsfall som følge av korona, og så hiver vi ut det som senere viser seg ikke å holde vann. Det er omvendt av den metoden jeg mener bør ligge til grunn for et leksikon. En kategorisering som dette bærer preg av å være «original forskning» slik vi bruker begrepet» er etter min mening et oppstyltet argument. Alle de oppføringer som eksisterte da du foreslo sletting har et godt belegg (også det tilfelle som fikk meg til å skrive nesten - jeg ser at også dette var belagt men at fornotemerket og synlig tekst var plassert et sted i teksten jeg i farten overså). Og hva gjelder "original forskning" så har det aldri vært noe forbud mot å trykke på anbragte fotnoter og tom googleranslate fra kinesisk eller iransk om så måtte være. Hvis det eneste du er redd for at kategoritittelen er uheldig, så er jeg og vel alle på denne diskusjonen villig til å takke deg for å ha påpekt dette. Om det er at det skal komme inn spekulative diagnoser som folk i singlet sitter og foretar fra kjøkkenbordet, så kan vi håndtere dette påå vanlig vis - underkjenne, og evt opplyse, advare, og blokkere hvis det er et troll vi har fått på besøk. Jeg ser ikke et eneste eksempel på at det er noe slikt tøv som er lagt inn under kategorien.
Argumentet som vel i beste fall må være nærmest filosofisk (døde han som ble funnet covid-positiv, ble bragt på sykehus, behandlet, og døde, kanskjer i virkeligheten av en underliggende årsak? Hvordan kan vi vite?), da kan vi bøye oss å være såpass velinformerte at vi har fått med oss etter de siste ukers mediedekning at "underliggende sykdom" har svært meget å si og ikke er noe som gjelder i større grad her enn når en rekke andre dør (som f eks hvis en spansk konge skulle ha dødd i forløpet av sin sykdom under spanskesyken). Jeg synes du anstyrenger deg alt for sterkt når du filosofisk synes å mene at vi trenger en helt særlig systematisk kunnskapsteoretisk tvil knyttet til vanlige velrenommerte 2020-kilder.Ctande (diskusjon) 27. mar. 2020 kl. 14:53 (CET)
Erik: Hvorfor skal døde politikere ikke kategoriseres i Kategori:Personer døde under koronaviruspandemien 2019–2020? Eller blander du? --- Løken (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 18:17 (CET)
Øh, ja litt, men det er to relaterte slettediskusjoner på gang og jeg trakk sammen trådene fordi resonnementene er overlappende. Hossein Sheikholeslam døde trolig sykdom relatert til viruset, men hans rolle som politiker hadde ikke noe spesielt med viruset å gjøre. Vi lager ikke kategorier for politikere som døde av infarkt eller av kreft, så det er ikke noen grunn til å ha en slik kategori for Coronoa. Omvendt så har helseministre og statsministre/statsledere over hele verden involvert i håndtering av pandemien, fra Bent Høie via Erna Solberg til Xi og Trump, kategorien er altså ikke informativ, den sier bare at vedkommende hadde et verv i mars 2020. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. mar. 2020 kl. 18:37 (CET)
  •  Slett Slik kategorien er satt opp ser det ut til at alt passer her fra drap og selvmord til eutanasi og "normale" dødsfall så lenge de inntreffer innenfor en viss tidsramme. Er generelt sett skeptisk til slike kategorier. Mvh Noorse 25. mars 2020 kl. 18:39
 Behold Noorse første argument er ikke et argument for sletting; her opåpekes bare det som forsåvidt alle har sett, at det er er noe ved navnet som bør endres. De 27 parallele kategotiene på andre språk kan da tjene som et forbilde; det er en smal sak å endre navnet. Og generelt er alle sammen noe skeptiske til kategorinavn som ikke treffer helt det som ønskes kategorisert. Men det blir en ekstra diskusjon,åpen for ytterligere tap av orversiktlighet, å drøfte akkurat ordlyden på denne siden.Ctande (diskusjon) 28. mar. 2020 kl. 18:40 (CET)
  • Flytt til artikkelnavnet «Personer døde av Covid-19 under pandemien i 2019-2020». Kategorien er ok, men den bør avgrenses til dødsfall som skyldes coronapandemien. Det er da også det den er på engelsk, fransk og tysk. Kategorien har interwikilenke til 24 språk. Ser ingen grunn til at den skal slettes på norsk. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 25. mar. 2020 kl. 20:17 (CET)
    •  Slett - Støtter Noorse (og andre) som mener at sletting er riktig i dette tilfellet. Verden oppleve en kritisk situasjon og den får derfor stor oppmerksomhet. Men vil årsaken til disse personenes dødsfall være interessant i historisk kontekst? Neppe! Vi har ikke kategori for personer som er døde av tub eller hjerteinfarkt eller meslinger eller spanskesyke. Jeg kan ikke se at kategorien har verdi over tid. Dessuten er den formulert alt for vidt. Det er 10 000-vis som dør i pandemien uten at de dermed blir inklusjonsverdige. Om kategorien skal overleve, må den omformuleres slik at den blir presis og umiddelbart forståelig. Dagens formulering gjør at den rommer alle og enhver som dør av corona (og forsåvidt også enhver annen årsak) og kan lede folk til å tro at corona som dødsårsak alene er inklusjonskriterium. Vi vet heller ikke om den kommer til å vare ut over 2020. Tenk langsiktig. 91 (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 20:29 (CET)
  •  Kommentar - det kommer for ettertiden til å være interessant hvem som døde av denne pandemien, dvs av de vi har artikkel om. Videre har vi Kategori:Personer etter dødsårsak og under der Kategori:Dødsfall som følge av idrettsulykker som er ganske godt utbygd. Den engelske tvillingen w:en:Category:Deaths by cause er bedre utbygd enn vår og de har også w:en: Category:Deaths from infectious disease som vel først og fremst viser at dødsårsak er av historisk interesse. Meslinger finnes i w:en:Category:Deaths from measles. Er personen notabel er det også grunn til å kategorisere på dødsårsak. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 25. mar. 2020 kl. 21:18 (CET)
    •  Kommentar Ser ikke at det at andre wikier har en slik kategori er grunn god nok til at vi bør ha det. Det er lov å tenke selvstendig og ikke være en del av en hive-tankegang. Det er mulig at det finnes unntak, for eksempel dersom en lege infiserer seg selv med viruset for å teste en kur, men dette rettferdiggjør ikke en kategori. Mvh Noorse 26. mar. 2020 kl. 17:10 (CET)
Jeg er enig i at det ikke er noen lovmessighet i at man skal ha kategorier bare fordi at andre språk har det. Men når man skal argumentere for en sletting, kan det ikke bli et selvstendig moment at man dermed ikke gjør det som andre gjør. Jeg vet ikke om det var alvorlig ment av Noorse å mene at det strengt tatt bare var leger som infiserer seg selv som passer inn i en slik kategori. Og Noorse bør ta en nærmere titt på den kinesiske legen det muligens siktes til - han lot seg slett ikke smitte med vilje, verken for å forske på viruset eller noan annen grunn.Ctande (diskusjon) 28. mar. 2020 kl. 18:50 (CET)
Jeg spøker ikke, og eksempelet er hentet fra tidligere tiders eksperimenter. Dette var for meg et av få tilfeller, om ikke det eneste, som kunne kvalifisere til en slik kategorisering. Jeg kjente ikke til at noen lege nå skulle ha gjort noe slikt. Når folk i fullt alvor argumenterer for behold med begrunnelse at andre wikier har akkurat det som noen ønsker slettet, hvorfor kan da ikke selvstendighetsprinsippet være like vektig når det gjelder sletting? Det er lov å tenke selv, og det er forstemmende å bli antatt useriøs i en slik diskusjon, Ctande. Mvh Noorse 31. mar. 2020 kl. 22:12 (CEST)
  • Skal denne beholdes, er det helt nødvendig å forandre formuleringen. Et eksempel gjelder skuespilleren Kari Onstad: Døde Onstad under koronaviruspandemien? Svar: Ja. Døde Onstad av covid 19? Svar: Nei. Forsåvidt gjelder restriksjoner også i begravelser nå, så det er ikke fullstendig irrelevant, men likevel lite relevant. Kronny (diskusjon) 26. mar. 2020 kl. 21:13 (CET)
Fint å endre formuleringen. Ctande (diskusjon) 27. mar. 2020 kl. 14:53 (CET)
  •  Slett Dette er en variant av flere kategorier knyttet til viruset. I motsetning til andre språkversjoner mener jeg vi har en høy terskel for å kategorisere personer etter slike forhold, og det bør vi fortsette med. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mar. 2020 kl. 15:45 (CET)
  •  Behold. --Annikdance (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 08:27 (CEST)
  •  Slett, det Ulf sa. Vi bør vise svært stor aktsomhet før vi helse-sorterer mennesker. M O Haugen (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 18:42 (CEST)
  •  Slett La oss begrense bruken av kategorier basert på sensitive personopplysninger.--Avilena (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 18:49 (CEST)
  •  Kommentar - for det første er forslaget her å avgrense kategorien til dem som har dødd av coronaepidemien. For det andre så bør det være klart at vi ikke skriver dette med mindre det er offentliggjort i pålitelige referanser. Da faller alle argumenter om sensitive personopplysninger og kategorisering etter helse bort, både fordi det er offentlig og fordi det ikke dreier seg om levende personer. Så vil jeg trekke frem en av de andre store pandemiene. Ifølge NTB Dagsavisen mandag 30.03.2020 side 23: «Blant de tidligste ofrene for spanskesyken i USA var en ukjent tysk innvandrer. Frederick Trump, hvis kone og sønn skulle starte et eiendomsimperiom blant annet finansiert av den avdøde farens livsforsikring.» og gjett hvem barnebarnet er. Det burde være åpenbart at dette er opplysninger som vi i ettertid vil ønske å ha på samme måte som vi ønsker å ha opplysninger om hvem som var spanskesykens ofre. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 31. mar. 2020 kl. 22:36 (CEST)
    • Til dette trengs ingen separat kategori som vi må fylle nå. Aviser og media skriker over hverandre i sensasjonalistisk iver, mens leksika skrives i ettertid. Wikipedia er inne på en farlig vei her. Dette minner om dem som skrek opp og krevde sin rett. De ville ha navn og adresse på de første som hadde blitt diagnostisert. Det er ikke slik et leksikon eller en encyclopaedie skal fungere. Mvh Noorse 2. apr. 2020 kl. 16:24 (CEST)
Meningsløst å slette for å gjenopprette senere. Dette har ingen ting med verken å skrike eller kreve noen rett. Historien om pandemien skrives nå og kommer også til å bli skrevet senere hen. Dette er ikke over på 14 dager. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. apr. 2020 kl. 17:50 (CEST)
Kommentar:For å romme alle tilfellene som er definert av WHO: «COVID-19 coding in ICD-10», kan en kategori gis tittelen: «Dødsfall relatert til Covid-19». 91 (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 10:24 (CEST)
Enig i at kategorinavnet «Personer døde av Covid-19 under pandemien i 2019-2020» bør forkortes. «Dødsfall relatert til Covid-19» er mye bedre. Er «Personer døde av Covid-19» en mulighet? Jeg er ikke 100% bekvem med relatert til, men poenget her må være at kategorien avgrenses til dødsfall. Er flere fornøyde med «Dødsfall relatert til Covid-19» er jeg med på det. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 5. apr. 2020 kl. 10:52 (CEST)
Kategorien [[Kategori:Personer døde av Covid-19 under pandemien i 2019-2020]] er nylig slettet. Det er omtrent den samme ordlyd som i disse to siste forslagene, bare mer presis for formålet. Formålet er å kategorisere de mennesker som har omkommet som følge av en bestemt sykdom. Begrunnelsen for stemmegivning under slettediskusjoner som dette kan være svært forskjellig, men de munner ut i et  Slett eller  Behold. Når man ser på innleggene samlet, står det likevel klart for meg at nettsamfunnet i dette tilfellet grunnleggende er imot kategorisering av mennesker relatert til den sykdom som førte til deres død. Dermed bortfaller diskusjonen om hvorvidt opplysningene er knyttet til det som ovenfor kalles «velrenommerte kilder» eller «pålitelige referanser». Denne del av begrunnelsen er av etisk karakter, og ikke knyttet til at opplysningene ikke kan verifiseres. Dette er den viktigste begrunnelsen, og den avgjørende. Jeg mener at alle bør avfinne seg med det, også de som har andre begrunnelser eller er uenig.
Nå vil det i en slik sammenheng ikke være lang avstand fra etikken til bevisspørsmålene. Dersom vi skal skrive en artikkel om det vi i gamle dager kalte «sensitive» helseopplysninger (og som fortsatt er «sensitive», bare avslørt for offentligheten), vil våre krav til bevisenes styrke for verifikasjon åpenbart være sterkere enn for andre opplysninger. Det er mer alvorlig å skrive på Wikipedia at noen døde for egen hånd, enn det er å skrive at de var den første til å nå en fjelltopp. I det siste tilfellet vil vi akseptere en avisartikkel, i det første bør vi ikke gjøre det. I dagens opphetede situasjon er det etter min oppfatning ikke tilstrekkelig gode kilder til å fastslå årsakssammenhengen mellom Covid-19 og et menneskes død til at det kan komme over terskelen i et leksikon. Det vi har er avisartikler, og det er i slike spørsmål ikke godt nok for et leksikon.
Jeg pleier alltid i slike sammenhenger å trekke frem Konrad Adenauers hustruer, og den første var Emma Adenauer. I hvilken kategori skulle hun komme? Kategorien for «døde av soppforgiftning» eller «døde av senvirkninger av barsel». Og hva med Auguste Adenauer? Skal hun i kategorien for «døde av senvirkninger etter selvmordsforsøk» eller kategorien for «døde av blodkreft»? Dette er altfor alvorlige spørsmål til at vi i samtiden skal notere alle opplysninger som farer rundt omkring i eteren om sykdom og død, og deretter gjøre det til leksikonstoff. Vi skal til og med samle alle opplysninger om enkeltpersoner som kan ha meget forskjellig grad av sikkerhet, til en og samme kategori. Historien om hvem som døde av hva, vil kanskje bli skrevet, men det er ikke en oppgave for Wikipedia. Dette selv om det kan virke fristende på noen. Noen viktig del av historien er det forøvrig ikke. Pandemien er viktig, men ikke det enkelte dødsfall. Jeg synes forøvrig vi kan avslutte denne diskusjonen nå, da den synes å repetere seg selv. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 12:24 (CEST)
Argumentene dine holder ikke Trygve. For det første så er det her ikke konsensus og da pleier skikk være å respektere det. Videre så tar få av innleggene til motmæle mot en flytting fra kategorisering av personer som døde mens pandemien pågikk til personer som faktisk døde av pandemien. Majoriteten her gir uttrykk for at en generell tilknytning uten at vedkommende døde av pandemien er ikke ønskelig. Og enda videre så dreier det seg om døde personer. Sensitive helseopplysninger er noe som gjelder for levende personer, men da slår det også inn hvorvidt opplysningene er offentlige.
- Videre så er denne en del av Kategori:Personer etter dødsårsak som inneholder godt over 1000 artikler. Det bør ikke herske tvil om at vi kategoriserer personer etter dødsårsak og har gjort det lenge.
- Når det gjelder hustruene til Konrad Adenauer så er det vel heller et spørsmål om artiklene i det hele tatt er relevante. Det fremgår ikke av artiklene at de var kjent for noe annet enn å være gift med en statsleder. Uansett så holder ikke sammenligningen, hvis dødsårsak er ukjent eller usikker så er det ikke grunnlag for noen kategori.
- Tilslutt så snakker vi om en kategori som er et hjelpemiddel til å finne andre artikler i samme kategori. Det dreier seg ikke om "å kategorisere" personen i vanlig språkbruk. Det dreier seg ikke om å klistre en merkelapp på personen. Det vil under alle omstendigheter stå i artiklene hva som var dødsårsak, dersom biografien hører hjemme i kategorien. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 5. apr. 2020 kl. 12:56 (CEST)
  •  Slett - Det blir for vanskelig å få dette helt korrekt rent språklig (og taxonomisk). Uansett hvilken preposisjon vi måtte ende med å bruke ('døde under/av/med korona[pandemien]) blir det krøll. Det mangler vel også et 'som' i tittelen? Nutez (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 16:58 (CEST)
Forsøk på en oppsummering: Opprinnelig var jeg for å slette kategorien fordi den nok var opprettet med gode hensikter, men likefull feilformulert. Etter hvert er jeg kommet til at en slik kategori kan være nyttig og ha en verdi, under forutsetning av at den blir formulert korrekt.
For å etablere en kategori for personer hvis dødsårsak er Covid-19-relatert og i den pågående pandemien, formulere en dekkende tittel og samtidig oppfylle wikipedias krav til dokumenterbarhet, er det nødvendig at vi forholder oss til hvordan disse dødsfallene rubriseres medisinsk. Per nå gjør ikke kategorien det – og likefullt blir det stadig lagt til nye artikler.
«Under koronaviruspandemien» er, som flere har påpekt, ikke brukbar som del av tittelen på denne kategorien. «Under» er et ord som relaterer til tid, og ikke til årsak. Altså vil alle dødsfall, uansett årsak i perioden, være relevante for en slik kategori. Dessuten var det først onsdag 11. mars at WHO definerte sykdomsutbruddet fra å være en epidemi, til å være en «pandemi» - altså et utbrudd som er internasjonalt og ute av kontroll. Det begrenser perioden, men personer døde av covid-19 også før det var en erklært pandemi.
Fra 25. mars 2020 benytter skolemedisinen 2 forskjellige koder på dødsattesten for personer som dør av årsaker relatert til Covid-19. I de tilfellene viruset er identifisert (labtest), skal dødsattesten i henhold til WHOs retningslinjer for ICD-10 benytte koden U07.1 COVID-19. I de øvrige tilfellene, dvs. der viruset IKKE er endelig identifisert som dødsårsak, men antatt ut fra klinisk/epidemiologisk diagnose, samt ved mulig eller mistenkt covid-19, brukes koden U07.2 COVID-19.
Siden Wikipedia er avhengig av andre kilder enn dødsattestene, vil altså en lang rekke dødsfall som ikke nødvendigvis skyldes viruset alene, i media omtales som Covid-19 dødsfall. Det vil altså være en grad av usikkerhet om hvorvidt viruset er årsak, i hvilken grad det er årsak og om det bare en av flere faktorer – f.eks. i tillegg til underliggende sykdom.
Det er årsaken til at jeg foreslår at kategorien får tittelen «Dødsfall relatert til Covid-19». 91 (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 20:18 (CEST)
For For foreslått navneendring til Kategori:Dødsfall relatert til Covid-19. Kan 91 påta seg å lage en passende ingress slik at det blir klart at kategorien kun skal inneholde dødsfall hvor pålitelige referanser oppgir Covid-19 som dødsårsak. Vi kommer ikke til å få se noen legeattester. Det vi vil ha tilgang til er offentlige referanser og vi vil måtte forholde oss til hva de skriver. Vi vil ikke kunne ta stilling til om tilleggsdiagnoser som andre underliggende sykdommer bidro til at vedkommende døde av Covid-19. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 5. apr. 2020 kl. 22:00 (CEST)
Hva menes med «offentlige referanser» i dette tilfellet? Jeg antar det er en skrivefeil for offentlige kilder. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2020 kl. 23:16 (CEST)
«Det vi vil ha tilgang til er offentlige referanser og ...» = «Det vi vil ha tilgang til er offentlige opplysninger, vi skal ha referanser og ...» --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 6. apr. 2020 kl. 05:46 (CEST)
Står da «offentlig» i motsetning til «privat»?--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 08:35 (CEST)
Offentlig vil her si offentliggjort for almenheten, almenheten er kjent med opplysningen. Det er ikke meningsfullt å bruke ordet privat i denne diskusjonen. Det betyr noe som er skilt fra staten, tilhørende et individ, f eks er et privathus et hus som eies av en privatperson. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 6. apr. 2020 kl. 18:11 (CEST)
For For foreslått navneendring til Kategori:Dødsfall relatert til Covid-19. Ctande (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 10:57 (CEST) Foreslår også at debatten avsluttes om behold/ikke behold, og at en flytte-diskusjon evt opprettes på en annen side. (Eller at kategorinavnet bare endres, og så får en evt opposisjon melde seg i bakkant.) Det der vel fare for at folk med andre planer for sysler disse dagene i livet ikke passer på som en smed hva som måtte røre seg et par meter nede på denne diskusjonssiden der argumentene jo går endel i repetisjonssløyfer. Strengt tatt tror jeg det ikke trenges noen særlig detaljert toppforklaring på den siden; av de øvrige 33 språk med kategorien synes det ikke å være noen som har ditsatt noen bruksdidaktikk (det tyske går på noe annet, det nederlandske er er - ser det ut som - et navneendringsforslag). Engelsk har ditsatt en opplysning om at det finnes en listeartikkel, noe vi også kunne lage, hvis det er eneste måte å avslutte ubehaget noen har om dette som en sorteringskategori. Ctande (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 10:57 (CEST)
«Relatert til» (related to) har kanskje omtrent det samme meningsinnhold som «står i relasjon til» eller «står i forbindelse med», «i et visst (årsaks)forhold til». Vil vi ha en kategori som på bedre norsk vil hete «Dødsfall som står i et visst årsaksforhold til Covid-19»? Jeg vil ikke, og jeg viser til min begrunnelse ovenfor. Den passer like godt på dette forslaget som på det opprinnelige forslaget. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 22:17 (CEST)
Kategoritittelen kan leses som «Dødsfall som den ansvarlige legen har kodet til Covid-19 i hht. retningslinjene fra WHO og som er referansebelagt til å skyldes viruset». Se tekstutkast i min sandkasse om du fortsatt er interessert.91 (diskusjon) 6. apr. 2020 kl. 22:47 (CEST)
@91: Takk for din henvendelse. Jeg oppfatter at du er seriøst opptatt av spørsmålet. Jeg er nok interessert i diskusjonen, selv om den jo begynner å gjenta seg! Det som kanskje mest tydelig mangler i din kortversjon av hvordan kategorien egentlig skal oppfattes, er forklaringens (sandkassens) understrekning av at «Kategorien rommer derfor personer med både fastslåtte og antatte dødsårsaker.» På en slik bakgrunn er det ikke holdbart i kortversjonen å skrive «skyldes», ikke i et leksikon. Men at kategorinavnet åpner for sikre og usikre dødsårsaker, det er riktig. Som du vil se av mitt innlegg av 5. april, mener jeg at kravet til årsakssammenheng skjerpes når konklusjonen er så alvorlig som her. For de hvis sykdom ikke kunngjøres gjennom offentlige bulletiner, vil de opplysningene vi her taler om være omfattet av helsepersonellets taushetsplikt, også etter at døden er inntrådt. Kildene vil være pressen, og de opplysningene som der fremkommer vil helsepersonellet ikke ha lov til å korrigere, selv om de er uriktige. Ikke vil de ha tid heller.
Jeg har i mitt innlegg av 5. april ovenfor, tatt for meg tre aspekter som er viktige for meg: den etiske dimensjon, spørsmålet om årsakssammenheng (som du er opptatt av) og så en liten kasuistikk til slutt. Det er den etiske dimensjon som i utgangspunktet gjør at jeg er i mot. Vi kategoriserer etter dødsårsak, men holocaust var ingen sykdom hos ofrene. Dessverre har vi med selvmord, som er sammenliknbart. Det er ikke avgjørende for meg at denne kategorien vi her taler om, finnes i nokså ulike varianter av WP på flere språk. Jeg kan tenke selv, og gjør ikke det nødvendigvis noe dårligere enn de som snakker spansk. Jeg mener at ingen er tjent med den kategorisering av mennesker vi her taler om, og at ingen heller er tjent med den tabloidisering av Wikipedia som den også innebærer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 09:23 (CEST)
Signerer Trygve Nodeland— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ulflarsen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Trygve du har ikke vist frem noen form for etisk dimensjon. Tvert om. En kategori gjengir noe av det som står i artikkelen, eller burde stå og der ha pålitelige og nøytrale referanser. Kan vi skrive i artikkelen at en person er død så kan vi kategorisere på det samme helt uavhengig av dødsårsak. Det er på ingen måte uetisk å skrive i en artikkel at en person er død og hvorfor når vi har pålitelige referanser. Videre så er det ikke tabloidisering av Wikipedia å skrive i en artikkel at familien opplyste til avisene at en biograferte person er død, ei heller hva de opplyste at vedkommende døde av. Det er følgelig heller ikke noen form for tabloidisering å bruke opplysningene i en artikkel til å plassere artikkelen i en kategori. Når vi finner en slik opplysning i en av de pålitelige avisene må vi kunne gå ut fra at avisen har kontroll på at dette stemmer. Vi bør imidlertid være nøye med referansene vi bruker og hvordan vi bruker dem. Du brukte de to fru Adenauer som eksempel og etter å ha sett på tilgjengelige referanser så har jeg bestilt meg noen på papir. Av det jeg har sett til nå på trenger begge omskriving av det som står om deres død slik at nøyaktigheten justeres og det blir klart hvor informasjonen kommer fra. Nøkkelen her er å finne de gode referansene. Når det er sagt så har vi neppe noen nøyaktig dødsårsak i henhold til någjeldende diagnosemanualer for de to fru Adenauer og da er det uansett uaktuelt å kategorisere på noe som ikke er sikkert eller klart definert. Det er ingen forskjell på å skrive informasjon om et dødsfall inn i en artikkel og så deretter legge nøyaktig samme opplysning inn i en kategori. Jeg skal etterhvert se på forslaget til avgrensningstekst slik at den blir noe enklere og klarere. Jeg tror ikke jeg vil forsøke å tilbakevise mer nå. Vi må akseptere at formålet med kategorisystemet er å finne en samling med artikler som deler samme informasjonssnutt, f eks dødsår, fødested, diverse typer roller, osv --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 7. apr. 2020 kl. 22:02 (CEST)
Jeg synes det er helt tilstrekkelig med Kategori:Dødsfall relatert til Covid-19. Det legges overfor ut en masse åte til den som liker å hive seg digresjoner og a proposer, men dette begynner snart å ta overhånd. Ctande (diskusjon) 7. apr. 2020 kl. 21:41 (CEST)
  •  Kommentar Det er flere gode grunner til ikke å ha en slik kategori (noen av disse grunnene gjelder kategorisering etter dødsfall generelt): (1) Kildesituasjonen: Vi må ha sikker kilde for dødsårsak. (2) En stor del av de som dør er eldre over 80 år. Dødsraten blant smittede er 10-20 % over 80 år, og langt under 1 % blant unge. Minst 90 % av de som dør har underliggende kronisk sykdom som diabetes, kols, høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Da er det ikke særlig informativt eller presist å si at vedkommende døde av Corona. For en 90-åring med diabetes og hjerterproblemer er ikke dødsfall overraskende. (3) De kategoriserte personene (med 1-2 unntak) er ikke sentrale i historien om Corona-epidemien, de er bare tilfeldige offer. Det er per i dag 82.000 døde i verden som følge av Corona (VG.no). (4) Som hovedregel bør vi ikke klassifisere personer etter helse (heller ikke de døde). Grunner til å beholde kategorien: Oversikt over hvilke kjente personer som døde av viruset gir et bilde av konsekvenser på ulike områder. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. apr. 2020 kl. 12:59 (CEST)
Som andre har påpekt overfor, en rekke ganger. 1) Jo, det er et godt nok kildegrunnlag. Korrelat: Der det ikke er det - Erik d.y. har etter to ukers interesse for saken ikke funnet noen eksempler men fremtiden kan vi ikke kjenne, så må det tilføyes eller strykes. Hvis det dukker opp "troll" som furnerer debattanter med argumenter for at man skal "demiostrere en svakhet", gjør vi som vanlig: Fjerner og blokkerer. Så enkelt der det. 2) Ikke relevant. 3) Sykdommen rammer tilfeldig, men det er ikke noen slettegrunn. (3b -ikke nummerert) At de rammede skulle være "relevante for sykdommen" er et hjemmesnekret argument - altså dette som Erik d.y. setter som et krav (minst to ganger, og uten annen begrunnelse enn at han synes det) er at her hører bare hjemme folk som hadde «en spesiell rolle i varsling, forskning eller lignende» som han fremholder en meter nord for PC-skjermen min, er svært oppkonstruer -- både på norsk wikipedia og vel meget eksotisk og jeg tror kjemisk fraværende ved sideblikk til bruken av andre wikispråk som benytter kategorien. 4) Enig i hovedregelen. Dette er et temmelig åpenbart unntak.Ctande (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 13:22 (CEST)
Erik d.y mener at «Som hovedregel bør vi ikke klassifisere personer etter helse (heller ikke de døde).» Det er i kjernen et etisk standpunkt, altså at vi gjør det vi bør, ikke det vi kan. Jeg kan forstå at man kommer i et dilemma mellom hva man kan gjøre og hva man bør gjøre. Det standpunktet som etter min oppfatning krever begrunnelse er hvordan man kan devaluere det vi bør gjøre til en hovedregel. Hvordan kan man komme til at det etisk riktige valget bare er en hovedregel? Noen mennesker, heldigvis de færreste, kommer i en nødsituasjon. De må velge bort de etiske hovedregler. Er det slik her, og i så fall: Hvilke tvingende grunner er det som gjør seg gjeldende? Er Wikipedia i en nødsituasjon, eller er det slik at man nå ser en mulighet til å sanke noe unikt? Det er vel i så fall opportunisme, og ikke en etisk vurdering?
Det er anført at kildegrunnlaget skal være godt. Vel, slik skal det jo alltid være i våre artikler. Min oppfatning er at aldri er historisk forskning mer utrygg enn når det dreier seg om opplysninger som ikke kan etterprøves. I spørsmål om menneskenes aller mest private sfære, for eksempel hva de dør av, kan opplysningene ikke etterprøves. Taushetsplikten stanser i praksis all kildekritisk forskning, også etter døden. Jeg har trukket frem Konrad Adenauers hustruer som eksempler. Vi får aldri vite nøyaktig hva Auguste Adenauer døde av. Adenauerstiftelsen v/Küsters hevder i samsvar med det familien har hevdet at det var senvirkning av selvmordsforsøkene. Hun forsøkte å ta sitt eget liv, angivelig fordi hun mente hun hadde sviktet sin mann under tortur, og røpet hvor han gjemte seg. Familien er fornøyd med det. Küsters som er CDU-historiker, viderefører familiens versjon. Den uavhengige historikeren Köhler stiller seg imidlertid kritisk til påstanden, og dessuten til Küsters måte å skrive historie på. (Köhler er fornøyelig lesning når han raljerer over Köhlers glorifisering av sin «helt».) Köhler hevder at det sannsynligvis var blodkreft, men kan selvsagt ikke si noe sikkert. Hans syn er sitert i referansen. Mitt poeng med å nevne dette eksempelet er å vise hvor usikre kildene til slike opplysninger er, og hvor vanskelige de er å etterprøve.
Kategorisering er grovsmedarbeid, og dermed fullstendig uegnet til å reflektere den tvil i enkelttilfeller som vi bør vise frem i artiklene. Kategorier er egnet til å vise til likheter som kan konstateres med stor sikkerhet, og slik er det ikke her. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2020 kl. 19:45 (CEST)
For det første er det å kalle noe etisk ikke noe magisk sesam sesam ord som gjør ditt argument riktig.
- For det andre så argumenterer du for at Köhler i en bok fra 1994 har raljert over en bokkapittel skrevet i 1998 av Mensing og ikke av Küsters. Den referansen du baserer deg på som er skrevet av Küsters baserer seg på Mensing. Videre så ser det av biografien til Köhler på tysk WP at han har raljert over biografien til Schwarz fra 1986, 1991. Det interessante med dødsfallene til de to fru Adenauer er vel helst omstendighetene rundt, sykdommene som gikk forut og hva man trodde heller enn den nøyaktige årsaken. At artiklene om de to fru Adenauer trenger revisjon er jeg stadig mer overbevist om etter å ha fått en del referanser i hus, men jeg venter på flere.
- Argumentasjonen om noen form for etisk nødssituasjon er helt enkelt ikke relevant for hvorvidt vi skal kategorisere eller hvilke kategorier vi skal ha. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 10. apr. 2020 kl. 08:43 (CEST)
Slutter meg til Trygves refleksjoner. Samtidig er en vesentlig begrunnelse fra min side kombinasjon av punkt 2 og 3 ovenfor. De aller fleste som døde av Corona var gamle med en (alvorlig) kronisk sykdom i utgangspunktet og kunne lett ha død uken etter av vanlig influensa eller komplikasjoner ved diabetes. Og de aller fleste i kategorien hadde ikke noen spesiell rolle i arbeid med epidemien. Det er altså en relativt tilfeldig informasjon både om personen og om epidemien. Et eksempel er Germà Colón i Doménech. Han var 91 år gammel, pensjonert professor i filologi og foto fra flere år tilbake viser en skrøpelig mann med oksygentilførsel. At Germà Colón døde av sykdom forårsaket av viruset sier lite både om Germà Colón og pandemien (at det stort sett rammer eldre fremgår allerede av statistikken). Dette i skarp kontrast til legen Li Wenliang som muligens oppdaget viruset og selv ble et offer. I tidligere diskusjoner om kategorisering har vi vel utviklet en slags konsensus om at kategorier skal være relevante (for personens virke eller hva personen er kjent for), gode kilder er bare et minstekrav. Vi kunne ha kategorisert Germà Colón som liten av vekst og som brillebruker, men det er ikke relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. apr. 2020 kl. 20:24 (CEST)
Det spiller ingen rolle om de som døde av Corona var gamle eller kunne dødd av noe annet. Det som har interesse er at de døde og hva de døde av.
- Det har også tidligere vært diskusjoner om man skal ha kategorier. Essensen i disse er vel helst at det var ingen konsensus om at man skulle slutte med kategorisystemet. Når det gjelder relevans så var vel heller konsensusen at passer personen i en eksisterende kategori så er det relevant å plassere personen i kategorien. Vi kategoriserer på fødested og er det noe som ofte er lite relevant for en persons liv så er det fødested.
- Det som er kjernenen i hele kategorisystemet er at det gir muligheter til å finne andre artikler i samme kategori. Vi plasserer de biograferte i flere kategorier og ikke som man skulle tro av denne diskusjonen én kategori. En biografi skal ha en samling kategorier og alle skal ha grunnlag i artikkelen. Når det gjelder denne kategorien så gir den mulighet til å se hvilke andre artikler vi har om personer som døde av Corona. Det er kjernen i hele kategorisystemet og det er min påstand at det vil ha interesse for ettertiden hvilke artikler vi har om personer som døde av Coronapandemien. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 10. apr. 2020 kl. 08:43 (CEST)
Dyveldi bommer fullstendig med antydning om at det handler om kategorisystemet som sådan. Germà Colón var lingvist og forfatter, det er relevante kategorier fordi det handler om hans virke i offentligheten. Hvilken informasjonsverdi har det at Germà Colón døde av sykdommen? Han er en blant 100.000 og hans virke hadde ikke noe med medisin eller epidemien å gjøre. Han var gammel og svak kunne dødd når som helst. Corona-sykdom er altså en tilfeldig informasjon for Colóns biografi, i motsetning til Li Wenliangs. At kategoriene skal ha grunnlag i kilder og i biografien er bare et minimumskrav. Det er en rekke opplysninger i biografier vi ikke bruker til kategorisering. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. apr. 2020 kl. 15:47 (CEST)

Kommentar: Jeg har flyttet slettediskusjonen siden at kategorien ble flyttet til nytt navn for en uke siden. - 4ing (diskusjon) 16. apr. 2020 kl. 12:49 (CEST)

@4ing: Bortsett fra det innlysende at siden nå fremstår under et annet navn, hva innebærer det at siden er flyttet? Skal den anses beholdt under nåværende navn eller er den fortsatt til vurdering som et sletteobjekt?--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. apr. 2020 kl. 15:37 (CEST)
Det innebærer ikke annet enn at lenken fra kategorisiden til slettediskusjonen nå fungerer igjen. - 4ing (diskusjon) 16. apr. 2020 kl. 16:43 (CEST)
Selve denne diskusjonen her er jo en annen. Flere, meg selv inkludert, argumenterte for nytt navn. Dette er ordnet, men at slettediskusjonen da er uforandret, er en svakhet. Om denne skal slettes eller ikke sier jeg Nøytral til. Det var selve formuleringen, den gamle, som var for dårlig. Og flere andre pekte også på det. Derfor er denne utydelig nå. Bør være mer presis på hva som går på selve kategorien, slik den er nå. Kronny (diskusjon) 16. apr. 2020 kl. 20:45 (CEST)
Når en slettediskusjon utvikler seg så hender det at de første argumentene gjelder noe som ikke lenger finnes. For eksempel kan en artikkel helt ha endret seg fra de første sa sin mening. Det innebærer at hn som skal avslutte må lese argumentene nøye for å se hva de faktisk inneholder. Når det nye navnet etterhvert utkrystalliserte seg i denne diskusjonen så endret jeg mening fra mitt opprinnelige forslag til kategorinavn. Det ligger nå noen utkast til avgrensning av kategorien i Bruker:91/sandkasse. Det er kanskje ikke alltid at en slik avgrensning av en kategori oppdages, men skulle det oppstå en diskusjon om noen hører hjemme i kategorien så er en slik veiledning god å ha. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 16. apr. 2020 kl. 20:57 (CEST)::::
Kommentar: Jeg argumenterte for sletting av kategorien med den opprinnelige formuleringen. Siden har jeg laget et utkast til innledningstekst til en endret kategoritittel som Dyveldi nevner ovenfor. Men i etterkant forstår jeg etter omfattende søk i medisinske og andre kilder at kategorien umulig kan bli meningsfylt og dokumenterbar. Til det er det for ulik praksis med utfylling av dødsattester rundt om i verden, labtesting, klinisk praksis og på toppen av det hele medias referanser til dødsårsaker. Feilkildene er for mange og mulighetene for etterprøving er så begrenset at det eneste forsvarlige er at kategorien slettes. 91 (diskusjon) 16. apr. 2020 kl. 21:09 (CEST)
Jeg støtter fortsatt slett etter flytting til nytt navn. Kategorien er for inkluderende. I tillegg kommer de gode argumentene 91 nevner. De virkelig relevante dødsfallene (en håndfull) kan ligge i hovedkategorien. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. apr. 2020 kl. 21:20 (CEST)
Jeg mener fortsatt at dette er en kategori som kommer til å ha historisk verdi å bygge opp nå. Det er nå vi jobber med saken og nå referansene kommer inn på løpende bånd. Dette på samme måte som spanskesyken var viktig, men vi har dårlig grep om den fordi den i sin samtid ble dårlig dokumentert. Dødsfall er ikke mer eller mindre relevante og dødsfall på grunn av Covid-19 har ikke noe i hovedkategorien å gjøre. Skal denne flyttes til enda et nytt navn trenger vi et godt forslag. Det navnet den nå har fått er et resultat av foregående diskusjon. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 16. apr. 2020 kl. 22:16 (CEST)

Verdt å merke seg at en som meg, som går inn og ser på sidene, og kanskje foretar småplukk, har merket meg artikkelen Abdul Mabud Chowdhury. Og i artikkelen er da personen referert til i infoboks en fullstendig annen mann? Til dags dato har jeg ikke foretatt en redigering på wikidata. Men at jeg nevner dette her, kommer av at det ikke er sikkert jeg ville sett artikkelen uten denne kategorien. Kronny (diskusjon) 16. apr. 2020 kl. 22:33 (CEST)

Fikset Wikidata og håper den fortsetter å være fikset. Noen hadde endret til en helt annen person. Rareste endringen jeg har sett på lenge. Artikkelen er foreslått slettet både på engelsk og tysk og kan kanskje gå samme vei hos oss? Det ser ikke ut til at legen har hatt en notabel karrière, men vi kan jo vente og se om den blir beholdt på engelsk og tysk og hvordan den da ser ut? ツツDyveldi☯ prat ✉ post 16. apr. 2020 kl. 22:54 (CEST)

Det tilfører ikke slettediskusjonen noe positivt å flytte en kategori som dette underveis, med mindre det skjer som resultat av en formell beslutning i spørsmålet om sletting. Nå er imidlertid en slik flytting skjedd uten slik beslutning, og jeg viser derfor til mine bemerkninger ovenfor om det nye begrepet (6. april 22:17), uten å gjenta dem. Innsamling av materiale for å skrive historie er ikke en oppgave for Wikipedia. Et slikt formål ligger innenfor det vi kaller original forskning. Da skal vi avholde oss fra det, selv når det virker ufarlig. Det er dessuten grunn til å mane til edruelighet: Wikipedias kategorisystem vil aldri kunne vise historikerne noe de ikke vil finne på egenhånd. Videre er dødsfall som følge av Covid-19 allerede politisk betente, noe som tilfører kildeopplysningene ekstra usikkerhet. En felles kategori er uten positiv verdi. Den eneste beholdning av kategorien er at vi kategoriserer folk etter deres sykdommer, og det finner jeg som nevnt etisk uholdbart. Det gjør også en rekke av de andre som har ytret seg i diskusjonen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. apr. 2020 kl. 10:15 (CEST)

Tanken er ikke å samle noe som helst for historikerne. Historie er gjerne noe som skrives av andre utenfor Wikipedia hver eneste dag. Vi noterer underveis hva som skjer når vi får vite det. Vi noterer når folk dør og vi venter ikke noen år for at opplysningen skal få lov å bli gammel, vi samler opplysningen inn og noterer det med en gang vi oppdager det. På samme måte med dødsårsak.ツツDyveldi☯ prat ✉ post 17. apr. 2020 kl. 19:37 (CEST)
@Jpfagerback: Jeg er fristet til å ønske velkommen i et verdensrekordforsøk på slettediskusjon! Jeg leser ditt innlegg slik at «hendelsens» størrelse legitimerer brudd på en regel som vi ellers ville ha fulgt. Det er nærliggende å legge til grunn at den regel du har i tankene er en regel om ikke å bruke sykdommer som kategoriseringspremiss. I dagens Aftenposten er det per uke 14 laget en oversikt over registrerte dødsfall som kan knyttes til korona-pandemien. I en rekke land er det ikke registrert overdødelighet. I andre land, for eksempel Belgia er det registrert overdødelighet. Man vet ikke om forskjellen er reell, ettersom kriteriene for registrering er så forskjellig fra land til land. Belgierne står det i avisen, er opptatt av de registrerer også «dødsfall som bare antas å være korona, uten klinisk positiv test». Når avisene gjengir et slikt dødsfall som «covid-19-dødsfall», vil det om noen bare antyder i artikkelen hos oss om at covid-19 er en mulig dødsårsak, komme i Wikipedias kategorisystem som «relatert». Ingen andre enn vi amatørene på Wikipedia gjør dette. Det er tankevekkende, og det er derfor jeg innledningsvis kaller dette for dilletantisk. Kategorien er unøyaktig og verdiløs. Ved sin blotte eksistens antyder kategorien likevel en sammenheng mellom dødsfallene som ikke eksisterer.
«Hendelsen» er stor, men kanskje vil hendelsen vise seg å være pandemiens økonomiske og kulturelle konsekvenser, ikke - får vi inderlig håpe - antallet døde. Dersom WPNO, slik de gjør det på så mange andre språk, lager kategori, og det er kategori denne saken gjelder, med grunnlag i menneskers antatte sykdom som førte til døden, sprenger det også en bresje i vår norm for anstendighet. Det er ingen etisk begrunnelse for ikke å kategorisere mennesker som ble ofre for holocaust. Men slik jeg ser det, er det et åpenbart etisk dilemma å kategorisere folk etter den sykdommen de avled av. Gjør vi det nå, vil det bli vesentlig lettere neste gang. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. apr. 2020 kl. 10:16 (CEST)
Kjære Trygve. Det finnes ingen «brudd på en regel som vi ellers ville ha fulgt.» Regelen finnes ikke, men det forsøkes etablert «en regel om ikke å bruke sykdommer som kategoriseringspremiss». Avviser igjen henvisningene til «etisk dilemma». Det er ikke et magisk sesam sesam. Det jeg nå sitter igjen med er et inntrykk av at ordet kategorisering gis en annen betydning enn det er dekning for når vi snakker om kategorisering av artikler på Wikipedia. Plassering i en kategori er ikke en karakteristikk verken positiv eller negativ. Det er en måte å finne andre artikler som har samme egenskap. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 18. apr. 2020 kl. 10:34 (CEST)
Trygve, COVID-19 har mange ringvirkninger, og dødsfallene er en del av det, slik jeg ser det. Dette er en så omfattendel hendelse at alle fasetter bør inkluderes. Jeg ser ikke noen grunn til at vi skal han kategorier for hva folk normalt dør av, slik som noen andre av språkene på WP har, men jeg anser dette som et unntakstilfelle. --J. P. Fagerback (diskusjon) 19. apr. 2020 kl. 00:59 (CEST)
@Jpfagerback: Takk for hyggelig svar. --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. apr. 2020 kl. 09:22 (CEST)

John McNicol (beholdt)[rediger]

     John McNicol (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkel opprettet 28. okt. 2019 om «historiker og instituttleder for Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet». Lite referanser i artikkelen og bibliografien inneholder kun masteroppgaven/hovedoppgaven hans fra 1997. Har registrert 64 arbeider i CRIStin [[23]], men har ikke merket noen av dem som vitenskapelige på verken nivå 1 eller 2. Er førstelektor [[24]] og har følgelig ikke en stilling som tilsier at han skal inkluderes på grunn av professorkompetanse. Får ikke spesielt mye treff i norske aviser på web og papir i Retriever Norge. Fant heller ikke bøker eller fagfellevurderte artikler av "vår mann" i oria.no. Finner anmeldelse av en bok i oria.no, men den viser seg å være skrevet av en annen forsker som heter det samme [[25]]. Alle forskere skal ikke ha egen biografi i et leksikon. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 31. mar. 2020 kl. 20:48 (CEST)

  •  Slett Interne priser og nominering i Morgenbladets kåring er heller ikke utslagsgivende. Dette pluss Dyveldis research ender med slett for min del. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2020 kl. 21:16 (CEST)
  •  Kommentar Han er historiker og instituttleder, finner ingenting om at han er forsker? — Jeblad 31. mar. 2020 kl. 21:56 (CEST)
    • Førstelektor er som førsteamanuensis men mindre krav til forskningsmeritter, altså en stilling med elementer av forskningsarbeid. I praksis gir førstelektorer uten lærebøker og slikt, og det kan gi grunnlag for relevans i WP. Her kan vi minne hverandre og eventuelle lesere på at vi ikke vurderer personens faglige kvalifikasjoner eller andre kvaliteter, vi vurderer bare om det er noe objektivt som tilsier oppføring i leksikon. Dette er jo åpenbart en dyktig foreleser (noe det er for få av) og dessuten instituttleder, men det alene gir altså ikke grunnlag for oppføring. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. mar. 2020 kl. 22:31 (CEST)
  •  Behold Det er ingen dårlige argumenter ute og går her. Tanken bak opprettelsen var å løfte frem de akademiske ansatte ved AHR. sånnsett ble jo siden opprettet som en forlengelse av det opprinnelige prosjektet. Likevel vil jeg påstå at det fins en viss relevans i hvem som leder de ulike instituttene og at en eventuell disktusjon om sletting kanskje bedre passer når åremålet er utgått. Alternativt kan vi jo gå for en mellomvei der McNicols tilhørighet ved UiO og faglige arbeid blir kort forklart på AHRs side jfr. "Personer med lederverv som ikke er relevante i noen annen forstand kan nevnes i organisasjonens egen artikkel". Det kan for eksempel se slik ut: "og ledes per 2019 av John McNicol som har permisjon fra sin førstelektorstilling som middelalderhistoriker ved IAKH". Kall ståstedet mitt gjerne "behold med forbehold" Mabandersson (diskusjon) 1. apr. 2020 kl. 02:16 (CEST)
    • Det er jo absolutt sympatisk å løfte frem dyktige folk ved universitetet. Wikipedia arbeider imidlertid ut fra prinsippet om at personen skal være etablert i offentligheten («notabel» som det heter i sjargongen her) før oppføring i leksikon. Wikipedia skal ikke bidra til å gjøre personer kjent, bare reflektere at de allerede er kjente. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. apr. 2020 kl. 20:53 (CEST)
  •  Behold. Instituttleder + kjent som formidler bør være klart innenfor. Mvh. Kjetil_r 1. apr. 2020 kl. 10:50 (CEST)
    • Hmmm. Kjent som formidler i denne sammenhengen betyr at han har utmerket seg som dyktig lærer. Det teller jo positivt, men jeg synes ikke vi skal la det være utslagsgivende. En instituttleder er leder på laveste (eller mellomleder på neste laveste nivå) ved universitetet, som leder er ikke vedkommende relevant så sant vi ikke innfører andre prinsipper for ledere i akademia. Akademia er i endring og instituttledere har fått mer preg av byråkrater enn av spesielt utvalgte. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. apr. 2020 kl. 20:51 (CEST)
  •  Kommentar - denne har lykkes med å vise frem formidling på Wikipedia. En referanseløs fødselsdato, lenke til en ansattside som krever pålogg fra UiTø [[26]] og er uinteressant som referanse, påstander om en prispenger i 2014 som åpenbart ble tildelt kurset og ikke foreleser [[27]]. Videre så finnes ingen opplysninger om karriére, hvor har vedkommende jobbet. Hva har vedkommende gjort. Det hele er så tynnt at det er misvisende. Det er så unøyaktig og ufullstendig at det har endt som et eksempel på dårlig formidling.
- Spissformulert så har vi en biografi om en historiker som er spesialist på formidling av historie. En biografi er historieformidling. Biografien er et eklant eksempel på hvordan formidling av historie ikke skal være, referanseløst, unøyaktig og misvisende.
- «Tanken bak opprettelsen var å løfte frem de akademiske ansatte ved AHR» er dypt problematisk. Denne innfallsvinkelen ser vi mye av i forskjellige sammenhenger og det ender fort med at Wikipedia brukes til markedsføring. I dette konkrete tilfelle er resultatet at en dyktig historieformidler har fått sin historie uforsvarlig formidlet. I beste fall er det dårlig markedsføring av personen det gjelder.
- Her løper vi opp i et typisk Wikipediaproblem. Det finnes så lite skrevet at vi ikke finner referanser og så ender vi opp med biografier som er mildt sagt ufullstendige. Dette er ikke den eneste. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. apr. 2020 kl. 11:31 (CEST)
  •  Slett jeg skal ikke legge skjul på at vi kan ha tolket interessen for siden høyere enn hva den faktisk er. Det er i og for seg derfor ikke unaturlig eller - i ettertid- overraskende at denne diskusjonen kommer. Som sagt synes jeg det presenteres gode argumenter for sletting og stiller meg på siden "behold med forbehold", men tenderer her mer over i nøytral. Forbeholdet er myntet på hva som vil være interessant å vite om instituttet og der har jeg ingen kvaler med å se at jeg, eller andre historikere forøvrig, ser etter ulike ting enn de som ikke er det. Hvor den grensen går, kan derimot ikke trekkes av meg, men av andre. Jeg er forøvrig ikke enig i at innfallsvinkelen "Tanken bak opprettelsen var å løfte frem de akademiske ansatte ved AHR." er dypt problematisk. Den har kanskje noen problematiske sider, men det har også kommet nye personsider som passer inn. Når det er sagt, vil jeg alltid forsvare en side om de vitenskapelige ansatte med større iver, og har ikke tenkt å la dette dra ut i en lang diskusjon hvis kravene er klare. ingen er tjent med ufullstendige sider som ikke opprettholder en viss form for objektive krav - et prisnipp jeg forøvrig gledelig stiller meg bak, og i dette tilfellet overlater grensen for det objektive til noen andre. det er forøvrig "no hard feelings" om verken diskusjon eller avgjørelser, og takker forøvrig for mye og god hjelp med formateringer og formuleringer - jeg har lært mye her siden jeg begynte å pusle med dette. Mabandersson (diskusjon)
Poenget med det problematiske er vel helst at man skal være varsomme med å bruke de ansatte tl å løfte frem AHR. Når det er sagt så er vi veldig for artikler om relevante forskere. At det kommer opp en slettediskusjon er heller ikke en kritikk av artikkeloppretter. Det er ikke tvil om at det ligger mye gode intensjoner bak. Dette viser heller frem en del generelle problemer vi har på Wikipedia med biografier. Den største risikoen bærer den biograferte som skal leve med en biografi som er så mangelfull og misvisende som denne er. Jeg antar at Mabandersson kjenner personen og bedre enn mange forstår hva jeg snakker om. Jeg har jo forsøkt å søke i norske aviser, men å få en halvveis representativ biografi ut av det jeg finner fortviler jeg over. Hvis vi her tøyer relevansen for langt her så er den mest betenkelige konsekvensen at den biograferte må leve med biografien. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. apr. 2020 kl. 19:39 (CEST)
  •  Slett Denne er interessant. Det skulle veldig lite av vitenskapelig produksjon til her før jeg mener dette er en klart behold. Men så har vi ikke noe av det. McNicol fyller tydeligvis rollen som lektor og administrator på instituttet på beste måte, så da blir spørsmålet om universitetslektorer og universitetsbyråkrater uten vitenskapelig produksjon er notable. Dette er vel et prinsipielt spørsmål. Jeg tenker nok kanskje at de ikke er det? WK (diskusjon) 13. apr. 2020 kl. 09:25 (CEST)
Litt presisere: Fast ansatt ved UiO som førstelektor og for tiden i permisjon for å ha åremålsstilling som instituttleder ved UiT [[28]]. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 13. apr. 2020 kl. 13:30 (CEST)

Star Quest (beholdt)[rediger]

     Star Quest (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg er usikker på denne. Den er innspilt i 1989, men ikke utgitt. Ifølge IMDb er den fra 2016 (skal kanskje utgies da?).--Ezzex (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 19:02 (CET)

{{beholdt}} - ingen konsensus for sletting ‎— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Løken (diskusjon · bidrag) 27. feb. 2016 kl. 19:03 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Jeg klarer ikke se at denne er notabel for wikipedia. Helt ukjent og knapt utgitt.--Ezzex (diskusjon) 2. mar. 2020 kl. 11:53 (CET)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Mbakkel2 har ønske om å diskutere artikkelen litt til. Lar den stå ca. en uke. --- Løken (diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 14:34 (CET)

  •  Behold Dette er en notabel film, ikke minst fordi den er en fantasifull tilpasning av Ibsens Fruen fra havet til romfartsmiljø, slik Forbidden Planet var en tilpasning av Shakespeares  Stormen. Burt Ward, kjent fra TV-serien om Batman og Robin, på 1960-tallet, spiller en av rollene. Jeg refererer også til at den er inkludert i Ibsen-filmografien (Nasjonalbiblioteket). Ibsen er en av Norges viktigste forfattere, og filmatiseringer av hans skuespill må få artikler på Wikipedia. --Mbakkel2(diskusjon) 25. mar. 2020 kl. 18:03 (CET)
  •  Behold - har ikke endret siden slettediskusjon nr. 2. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 25. mar. 2020 kl. 20:11 (CET)
  •  Slett Jeg mener fremdeles at dette ikke er notabelt. Filmen er knapt utgitt. Alle filmer er ikke notable.--Ezzex (diskusjon) 27. mar. 2020 kl. 16:38 (CET)
  • Nøytral 30 år med postproduksjon er definitivt en kuriositet. Overføring av Ibsen til scifi-kontekst er interessant, men gjør ikke filmen notabel. Spørsmålet er om den er utgitt og vist (i det minste på TV). Begrenset distribusjon for eksempel til biblioteker eller undervisningsformål synes jeg er i underkant. Jeg har litt problemer med å forstå hva dette egentlig er slik artikkelen står nå. Kan det sammenlignes med en bok i manusform, men ikke utgitt av noe forlag? Mye som gjør meg skeptisk. På den annen side er den omtalt av BFI, men med lite utdyping. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mar. 2020 kl. 13:29 (CET)
  • KOMMENTAR: Hei Erik d.y. Ifølge IMDb.com ble filmen utgitt i USA 15. november 2019. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 28. mar. 2020 kl. 16:34 (CET)
Selv om den ble vist på en eller annet obskur kino eller fikk en spesialvisning så betyr ikke det at den automatisk er notabel. Jeg legger merke til at den på IMDb ikke har fått en eneste stemme. Den kan i så fall ikke ha blitt sett av nevneverdig mange. Er det forresten noen andre kilder på den ble utgitt i USA i 2019? Man skal være litt forsiktig med å bruke IMDb som kilde (spesielt hvis de er den eneste som hevder en konkret utgivelsesdato).--Ezzex (diskusjon) 28. mar. 2020 kl. 16:40 (CET)
IMDb er dessverre ikke av de aller beste kildene fordi så vidt jeg forstår er innhold lagt inn av brukere, men muligens med litt annen kvalitetssikring enn Wikipedia. For de store filmene vil nok feil bli rettet kjapt eller ikke sluppet gjennom, mens mer perifere ting er jeg usikker på. For meg er ikke denne saken viktig og kan beholdes, men med protokolltilførslene nevnt ovenfor. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. mar. 2020 kl. 00:05 (CET)
Jeg synes at Mbakkel med sin standhaftighet bidrar til å trekke dette prosjekter ned. Han forventet nærmest at det skal gjøres unntak overfor de tema han har opprettet artikler om. Han kan ikke forvente at absolutt alt det han opprettet er like notabelt. Selv om andre ting har blitt bevart etter slettediskusjon så er det på det rene at enkelte av artiklene hans omhandler ting som er meget perifert og at de i realiteten er i grenseland - selv for dem som har stemt behold. Å bevare alt dette vil på sikt undergrave prosjektet. Det er ikke slik at alt som eksisterer skal bevares. I hvertfall ikke bare på grunnlag av at det eksisterer. Hvis man har så mye strev med å finne ut om en etterkrigsfilm har blitt utgitt og ferdigprodusert (som vist her) så burde man ikke ha artikler om det. Det samme gjelder det obskure The Theatre of Social Problems: Henrik Ibsen--Hedda Gabler.--Ezzex (diskusjon) 29. mar. 2020 kl. 00:38 (CET)
De personangrepet kunne du spart deg Ezzex. Det du skriver er ikke riktig og en urettferdig karakteristikk. Prøv å diskuter sak. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 09:58 (CEST)
Burde filmen inkluderes på denne liste-artikkelen: Henrik Ibsens filmografi for å gi den en internlenke ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 29. mar. 2020 kl. 05:48 (CEST)
Viser til tidligere innlegg: «finnes i filmografien for Ibsen hos Nasjonalbiblioteket [[33]]. Får treff i Ferguson, Robert (1948-) (2006). Ibsen på film =: Ibsen on screen. Oslo: Norsk filminstitutt.  som man dessverre må på Nasjonalbiblioteket for å lese. Er listet hos British Film Institute [[34]] Finner en R-rating for 1990 hos Film: BERLIN FILM FESTIVAL REVIEWS - MPAA RATINGS Variety (Archive: 1905-2000); Los Angeles Vol. 338, Iss. 6, (Feb 14, 1990): 32. Finner også en ganske liten omtale i 1989 [[35]]. Det er da også en utfordring å finne omtaler av en film fra 1989. Ikke mye men når den er inkludert i filmografien for Ibsen av Nasjonalbiblioteket lar jeg det være avgjørende.» Ingen grunn til å anta at dette bygger på IMDb. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 29. mar. 2020 kl. 15:26 (CEST)
Helt enig med Apple Farmer. Det er nærmest forskrekkede å se at det er produsenten selv som forsøker å gjøre dette notabelt. Soleklar slett (det samme burde også gjelde The Theatre of Social Problems: Henrik Ibsen--Hedda Gabler). Og som nevnt tidligere - hvis det er så mye problemer med å finne ut av et filmprosjekt som ble påbegynt en gang de siste 40-50 år så burde det ringe noen bjeller.--Ezzex (diskusjon) 29. mar. 2020 kl. 15:42 (CEST)
Jeg har sendt en mail til American Film Institute, som registrerer alle amerikanske filmer. Hvis det er noen som fortsatt arbeider på AFI i disse koronatider, skal jeg legge ut svaret. --Mbakkel2 (diskusjon) 30. mar. 2020 kl. 15:07 (CEST)
  •  Kommentar Jeg synes vi bør stille krav om at filmen er utgitt (ikke bare av filmskaperen selv). Innspilt og klippet er ikke tilstrekkelig, omtrent som et fiks ferdig manus fra en forfatter. Som Apple Farmer peker på er kildesituasjonen svært usikker. Dersom eksisterende kilder har høstet fra IMDb og filmskaperen selv har pushet filmen der, er det nokså tvilsomt. En mulighet er å omtale den under Fruen fra havet, med note om at den ikke er utgitt/distribuert. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. apr. 2020 kl. 11:43 (CEST)
  •  Behold – Denne har vi plass til. Orf3us (diskusjon) 2. apr. 2020 kl. 11:31 (CEST)
  •  Behold – Helt grei liten filmomtale. Burt Ward er jo også en relativt kjent skuespiller. Asav (diskusjon) 4. apr. 2020 kl. 10:27 (CEST)
  • Nå har påstandene på IMDb om at filmen ble utgitt i 2019 blitt fjernet og erstattet med "Post-production"--Ezzex (diskusjon) 14. apr. 2020 kl. 02:02 (CEST)

{{beholdt}} Ingen konsensus for sletting. Sam Vimes (diskusjon) 24. apr. 2020 kl. 08:17 (CEST)

Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Ukjent film, ikke utgitt og ingen interwikier. Dette ligger betydelig under hva som er notabelt for wikipedia. Den er slettet en gang tidligere, men har blitt gjenopprettet.--Ezzex (diskusjon) 15. sep. 2021 kl. 15:32 (CEST)

  • Flett til artikkelen Fruen fra havet usikker kildesituasjon og uklart om den faktisk har blitt distribuert. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. sep. 2021 kl. 16:03 (CEST)
  •  Kommentar Bevare meg vel for en årelang kampanje mot denne artikkelen! Når er nok nok? Om denne nå slettes settes det presedens for at dette er akseptabel oppførsel. 109.247.7.86 18. sep. 2021 kl. 10:39 (CEST)
  •  Slett. Den selvbiografiske teksten som den uavhengige regissøren har lagt ut på nettsiden releasing.net sier egentlig det meste: En privat-produsert film som ikke er i distribusjon eller offentlig visning.
    I 1990 hadde jeg en kort, tredagers, karriere som journalist på en filmfestival. Det første jeg lærte da, var at man som hovedregel ikke omtalte filmer som var på ide- eller manus-stadiet, fordi man da gjør seg til verktøy for den som ønsker å selge inn ideen til noen. Jeg mener at denne artikkelen kan sees i samme perspektiv; noen har interesse av at denne uferdige/upubliserte filmen holdes synlig. Filmen har altså lyktes med å komme inn i Ibsen-filmografien. Antagelig fordi de som laget filmografien var «samlere» med ønske om å gjøre Ibsens impact på filmens verden størst mulig. Men det er i og for seg bare en gjetning, og spekulering i andres motiver. Og fra filmografien har den altså lirket seg inn i Wikipedia. Men vi er nødt til å gjøre en egen vurdering ut fra andre kriterier enn Ibsen-filmografien.
    Og de vurderingene innebærer også at det ikke er noen grunn til å flette noe inn i artikkelen om Ibsen-stykket Fruen fra havet heller. En upublisert film er ikke mer relevant for den artikkelen enn fagbøker som er u-utgitt eller utgitt på eget forlag. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 12:31 (CEST)
  •  Slett M O Haugen har vell sagt det som trengs. Tholme (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 19:26 (CEST)
  •  Slett. Mr. Hill (diskusjon) 3. okt. 2021 kl. 00:16 (CEST)
Slettet Tholme (diskusjon) 5. okt. 2021 kl. 20:47 (CEST)

8-kretsers bevissthetsmodell (flettet)[rediger]

     8-kretsers bevissthetsmodell (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Egen side for en spekulativ teori utbredt blandt LSD-eksperimentforskere på slutten av 60-tallet? Hele artikkelen kan muligens gjøres om til én setning og referanse i artikkelen om bevissthet i steden for. H@r@ld (diskusjon) 26. mar. 2020 kl. 21:11 (CET)

  •  Behold - man kan like eller ikke like teorien til Timothy Leary, men artikkelen har eksistert på engelsk WP siden 7 October 2003‎ og artikkelen om Leary siden 2001-11-06. Artikkelen er ikke slettekandidat på engelsk. Ingen av dem ser ut som slettekandidater. Kunne kanskje vært inkorporert i artikkelen om Leary, men jeg synes ikke dette egner seg. Det er ikke biografisk stoff. Her passer det med en utdypende artikkel om teorien. Vår norske artikkel tåler å utbedres, det er nok å ta av på engelsk. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 26. mar. 2020 kl. 22:01 (CET)
  • Flett til artikkelen Timothy Leary Denne artikkelen er mer forståelig som tekst, selv om det er kokko-teori, men også denne har utbedringsbehov blant annet burde ingressen gjort tydelig at dette ikke er anerkjent vitenskap. Oppstramming og fletting til opphavsmannens biografi er nok det beste. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mar. 2020 kl. 00:23 (CET)
  • Flett til artikkelen Timothy Leary Tror dette blir vanskelig å opprettholde i nåværende tilstand. Artikkelen kan eventuelt gjenopprettes senere. Sam Vimes (diskusjon) 24. apr. 2020 kl. 17:57 (CEST)
Flettet til artikkelen Timothy Leary i relativt ubearbeidet form. Fint om andre kan hjelpe til med å stramme inn. --Kjetil_r 24. apr. 2020 kl. 18:03 (CEST)

Markus Neby (beholdt)[rediger]

     Markus Neby (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

 Kommentar Det er etablert praksis at bandmedlemskap (med noen få unntak) ikke kvalifiserer til omtale. At han er «relativt kjent» som én av tre programledere i et radioprogram syns jeg blir for tynt. Asav (diskusjon) 27. apr. 2020 kl. 13:19 (CEST)
Beholdt - Ingen konsensus for sletting. Tholme (diskusjon) 28. apr. 2020 kl. 00:39 (CEST)

Vanylven Golfklubb (beholdt)[rediger]

     Vanylven Golfklubb (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Har vært mangelfull siden den ble opprettet. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. apr. 2020 kl. 22:47 (CEST)

 Kommentar Minstekravet jeg tenkte på, er rett og slett at eksistensen og beliggenheten av banene er det mest interessante for "golf-delen" av vårt publikum, og da skader det ikke med en liste - hvorfor den listen nødvendigvis må operere med linker til klubber, er jeg ikke helt med på, men banenavn, sted (/posisjon), og evt. en omtale i kommuneartikkel er et nivå jeg synes vi kan spandere på oss... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 24. apr. 2020 kl. 23:08 (CEST)
Idrettsanlegg har ihht tidligere sletting vært ansett som relevante på samme måte som store bygninger og geografiske saker. Altså banen kan være relevant, men ikke klubben. Men dersom det ikke er noen andre opplysninger enn at banen eksisterer er det nok å ha den på listen. Wikipedia:Sletting/Middagsåsen Wikipedia:Sletting/Middagsåsen Vennlig hilsen Erik d.y. 24. apr. 2020 kl. 23:29 (CEST)
 Kommentar @Erik den yngre: Kommentaren din golf kan vel regnes som idrett om vi er rause er usakelig og hører ikke hjemme i en slettediskusjon der bidragsytere på en seriøs bidrar til ditt sletteforslag og forsurer diskusjonen og gjør det ikke kjekt å delta i slttediskusjoner og minner sterkt om hersketeknikk for å få sine argument i en slettediskusjon gjennom. Mvh Pmt (diskusjon) 25. apr. 2020 kl. 10:49 (CEST)
Såpass spøk må jo tåles? --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. apr. 2020 kl. 11:59 (CEST)
Det er slik jeg har forstått det (og slik listen antyder) tradisjon innen golf for å bruke samme navn for klubben og banen. Så hvis vi skal ha en artikkel om anlegget må den uansett ligge under dette navnet Sam Vimes (diskusjon) 24. apr. 2020 kl. 23:44 (CEST)
Den kommentaren forstår jeg ikke poenget med: Mange ting bruker stedsnavn som del av navnet - vi refererer de fulle navnene som navn på det vi skriver om, og gir blanke blaffen i om andre ting bruker samme stedsnavn... Dette er forskjellig fra å faktisk legge inn link til klubb, som er det jeg kommenterte som lite relevant... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 24. apr. 2020 kl. 23:50 (CEST)
Vil bare minne om at golf er en olympisk idrett (Golf under sommer-OL). Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 25. apr. 2020 kl. 17:59 (CEST)
Og den dag denne golfklubben kan stille med en olympier skal jeg revurdere min stemme for sletting - men det faktum at en gitt idrettsgren er "olympisk gren", gjør ikke hver lokale ammatørklubb noe mere relevant for det... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2020 kl. 18:01 (CEST)
@Autokefal Dialytiker: Kommentaren var bare ment å styrke poenget med at golf er idrett, hvor man ikke trenger å være raus for å påstå det. Se ellers mitt forslag nedenfor om mitt standpunkt til hovedtrådens tema. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 25. apr. 2020 kl. 18:47 (CEST)
  • Flytt til artikkelnavnet «Vanylven Golfpark» Flytt gjerne med omdirigering, siden golfbanen tydeligvis omtales på klubbens egen hjemmeside som Vanylven Golfpark «Med smale fairwayar, utfordrande bunkerar og omgitt av skog og elvar framstår Vanylven Golfpark som ei spennande og utfordrande golfbane i naturskjønne omgivelser.» Egen utheving av navn, ellers sitat fra hjemmesiden. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 25. apr. 2020 kl. 02:35 (CEST)
En ting man kan undres på: Siden artikkelen altså er så mangelfull som den er, og viser så lite relevans - hvordan kan en flytting forbedre den ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2020 kl. 18:51 (CEST)
  •  Behold Klubben er medlem av Norges Golfforbund, med egen bane. Det er en total misforståelse å bruke argumentet "Har vært mangelfull siden den ble opprettet" som slettegrunnlag. Wikipedia har mange artikler om idrettsklubber. Og som kommentert ovenfor golf er en idrett og golfklubber/medlemmer er med i Norges idrettsforbund. Mvh Pmt (diskusjon) 25. apr. 2020 kl. 10:50 (CEST)
    • Spørsmålet er om enhver forening, klubb og idrettslag er relevant bare fordi de eksisterer - nei spør du meg. Medlemskap i Idrettsforbundet synes jeg ikke skaper relevans. Til tross for at den har vært tagget som mangelfull er det ikke tilføyet informasjon som viser frem relevans, det var mitt poeng, interesserte har hatt allverdens tid til å vise frem relevans og dokumentere opplysninger. Jeg har argumentert for at det er mer naturlig å anse idrettsanlegg som relevante på samme måte som gater og vesentlige bygninger. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. apr. 2020 kl. 11:58 (CEST)
  •  Kommentar Liste over golfbaner i Norge inneholder en mengde røde lenker til golfklubber, bare et lite mindretall av disse har etter mitt skjønn relevans for leksikon. De røde lenken inviterer til å opprette artikkel. Jeg mener rødlenkene burde fjernes, for de fleste baner er det tilstrekkelig å stå på listen. Dersom det er en bane/klubb med en interessant/viktig historie kan det være aktuelt med egen artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. apr. 2020 kl. 19:02 (CEST)
  •  Behold – Signerer Pmt — og til Migrants flytteforslag er jeg også av samme oppfatning som Sam Vimes; at som oftest bærer golfklubber og -baner det samme navnet og vi behøver etter min mening ikke å splitte disse opp i to artikler. Til og med «kanskje verdens mest kjente golfbane/-klubb»; Augusta National Golf Club, har ikke separate artikler for klubb og bane (ei heller på en:WP). Mvh. lil2mas (diskusjon) 26. apr. 2020 kl. 14:05 (CEST)
  •  Behold - Presedensen for idrettsklubber er 20 års alder+ --- Løken (diskusjon) 26. apr. 2020 kl. 19:35 (CEST)
    • Mulig at det er presedens med 20 år+, men følges det slavisk, altså uten andre opplysninger enn at klubben eksisterer, ender vi fort med det velkjente problemet at det blir som en telefonkatalogoppføring. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. apr. 2020 kl. 20:10 (CEST)
  •  Kommentar Når man ser nærmere på en sak avdekker man ofte relaterte problemer. Jeg kontrollerer nå alle oppføringer på Liste over golfbaner i Norge. Det ser ut til å være sammenfall mellom klubb og bane, men noen små klubber har ikke egen bane (se små og store klubber) og er bare tilknyttet en annen klubbs bane. Ifølge bransjebladet Norsk golf er det flere bittesmå klubber. Per 2015 hdde for eksempel Langhus IL golf 2 (to) medlemmer, tror ikke vi skal oppfordre til å opprette artikler om slike klubber. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. apr. 2020 kl. 15:25 (CEST)
  • Relevansen er soleklar, men jeg er mer usikker på om artikkelen inneholder nok informasjon til at den er verdt å beholde slik den står nå, altså om den er over substubb-nivå. Kanskje er den i grenseland. Blue Elf (diskusjon) 27. apr. 2020 kl. 16:30 (CEST)
  • Beholdt --Apple farmer (diskusjon) 28. apr. 2020 kl. 09:29 (CEST)

Jan Petter Solberg (beholdt)[rediger]

     Jan Petter Solberg (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Har manglet kilder i minst 5 år. De vesentlige opplysningene er vage og mangler referanse. Tagget med relevans i flere måneder. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2020 kl. 13:30 (CEST)

Litt vanskelig denne. Søk i Retriever gir mange treff, der også termen "en av verdens beste" dukker opp mer enn en gang. Var ikke noe særlig til konkurransekjører så lite meritter fra renn. Har lagt inn ett resultat. --- Løken (diskusjon) 18. apr. 2020 kl. 13:46 (CEST)
  •  Behold - artikkel opprettet 8. feb. 2006. Den hadde en referanse til en prestisjefylt kåring av årets nykommer i 2003 [[36]] og har fått referanse til 5. plass i US Open 2003. Jeg kan legge til: «Bergenseren Jan Petter Solberg (16) er som første vestlending i historien kommet med på landslaget i snowboard.» Eir Stegane. «Første bergenser på landslaget». Bergens tidende 2000.03.22. Bergen. s. 23. . Lar deltagelse på landslaget være utslagsgivende. Av det jeg fant i Bokhylla fremgår at han ble profesjonell og var veldig kjent som profesjonell snowboarder, men han konkurrerte ikke. Han har flyttet tilbake til Norge og etablert seg surfing og [[37]] og villsauer [[38]] på Stadlandet i Selje (kommune). Han har spilt i en 20-30 snøbrettfilmer og har vært sponsa brettkjører siden han var 16-17 år. Han toppa ikke resultatlistene i OL eller andre konkurranser siden han tilhørte det alternative miljøet i sporten. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 18. apr. 2020 kl. 21:08 (CEST)
 Behold - lander på behold etter Dyveldis utgreiing. --- Løken (diskusjon) 22. apr. 2020 kl. 18:27 (CEST)
  •  Kommentar Som vanlig er det behov for å legge info inn artikkelen, bortsett fra kildebelagt opplysning om US open i 2003 (hva nå det er), består av artikkelen av disse vage og udokumenterte opplysningene: «I 2006 var han regnet som en av verdens beste snowboardere, og spesielt kjent for sin fine stil. Han har vært med i kjente filmer som Afterbang, "More", Futureproof, Stand And Deliver og Chulksmack.» Vennlig hilsen Erik d.y. 26. apr. 2020 kl. 17:38 (CEST)
  • Beholdt lagt til noe mer info, kilder og lenker. Fungerer nok bedre å søke på JP Solberg på Google enn fullt navn på Retriever. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 28. apr. 2020 kl. 18:03 (CEST)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Sletting/Beholdt/april_2020&oldid=20411087»