Hopp til innhold

Wikipedia:Sletting/Beholdt/april 2014

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
2024
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2023
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2022
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2021
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2020
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2019
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2018
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2017
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2016
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2015
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2014
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2013
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2012
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2011
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2010
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2009
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2008
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2007
jan • feb • mar • apr • mai • jun
jul • aug • sep • okt • nov • des
2006
1. kvartal • apr-sep
okt • nov • des
2005
2005

Se også: Slettet

Øyvind Solstad (beholdt)[rediger]

     Øyvind Solstad (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Personen denne artikkelen omhandler er ikke av relevans for offentligheten. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 93.115.84.122 (diskusjon · bidrag) 25. mar. 2014 kl. 12:53 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

  •  Slett Intet yrkesfaglig eller annet som utmerker vedkommende. Asav (diskusjon) 25. mar. 2014 kl. 15:36 (CET)
  • {{ss}}, slik den står nå. Ser ikke notabilitet i denne. --J. P. Fagerback (diskusjon) 25. mar. 2014 kl. 19:33 (CET)
  •  Slett - «er ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG. .. » og tidligere «redaktør for NRKs teknologinettsted NRKbeta» har vært journalist og kommunikasjonsrådgiver er ikke tilstrekkelig. Heller ingen kilder som kan verifisere opplysningene. Notabilitet er ikke fremvist. -- ツツ Dyveldi  ☯  25. mar. 2014 kl. 20:17 (CET)
  •  Slett - oppfyller ikke kriterier for journalister, og ser ikke ut til å ha publisert noe av betydning. Jeg er enig i IP-brukerens argumenter for sletting. Grrahnbahr (diskusjon) 25. mar. 2014 kl. 22:05 (CET)
  •  Behold - litt klient det her, men jeg er altså undertegnede - og mener selvsagt at denne bør stå. Jeg er ansvarlig for sosiale medier på Norges største nettsted, noe som blant annet betyr at bildet og navnet mitt står over kommentarfeltet på nesten alle artikler på VGs nettsider. Dermed vises bildet mitt mellom 6 og 8 millioner ganger i uka på nett i Norge, altså mellom 300 og 400 millioner ganger i året. Sannsynligvis det mest viste bildet av en person på nettet i Norge. Ut fra antall telefoner og mail så er det MANGE som søker på navnet mitt. =) Jeg var med og startet NRKbeta som i grunnen startet bedriftsblogging i Norge og ble rangert som Norges viktigste blogg i Norge flere år på rad. Brandnewbrain (diskusjon) 25. mar. 2014 kl. 22:34 (CET)
  •  Behold - Tidligere redaktør for NRKbeta, det vil i praksis si «Redaksjonsledere for riksdekkende medier». En community manager vil også tilsvare punktet «Dette inkluderer redaksjonsledere som oppfattes som redaktører for faste bilag i aviser». Vil tro at både posisjonen i NRKbeta og posisjonen i VG er vesentlig mer innflytelsesrik enn eksempelet som er gitt med en redaktør i Fett (tidsskrift). Eksemplene kommer fra Wikipedia:Relevanskriterier#Journalister, som selv om jeg ikke er overvettes begeistret for den siden likevel er en grei grensegang i dette tilfellet. En skal også være klar over at det finnes en del mennesker som er rimelig innflytelsesrike mhp hva som skjer rundt nye medier. Disse menneskene er nok ikke så synlige for folk flest, men noen av disse er reelle tungvektere og trendsettere. Vi burde ha bedre og mer dekkende omtaler av dem, men veldig ofte finner en bare omtaler av hva de har sagt i en eller annen sammenheng mens det finnes lite biografisk materiale om dem. — Jeblad 26. mar. 2014 kl. 00:11 (CET)

Kommentar

I følge Journalisten 21.09.2012 s. 31 del 1. ser biografien hans slik ut: «Øyvind Solstad begynte 3. september i ny stilling som ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG. Han kommer fra stillingen som kommunikasjonsrådgiver i mediebyrået Carat og var fram til 2010 redaktør i NRKs teknologiblogg NRKbeta.no. Solstad skal være en pådriver i arbeidet med å utvikle journalistikk, tjenester og verktøy på nett og sosiale medier.» Dette understøttes av det NRK skrev da han sluttet i NRKbeta.no.

  • Når det gjelder Relevanskriterier#Journalister så kan jeg ikke se at han er relevant som journalist eller redaktør.
    • Han har ikke vært redaktør for et kringkastingsmedium. Han har ikke vært redaksjonsleder for et riksdekkende medium. Han har ikke vært programleder. Han har ikke vært utenrikskorrespondent og har ikke utgitt bøker.
    • Han er "redaktør" for VGs Facebook-, Twitterkonto og andre sosiale medier. "Redaktører" for sosiale medier er sjelden om i det hele tatt notable i denne rollen. Han er «ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier». Dette er ikke det vi vanligvis betegner som verken journalist, redaktør eller redaksjonsleder. Vi kaller ikke vanligvis en Facebook eller Twitter-konto som et fast bilag til en avis. Han skriver ikke signerte kommentarer. Han er ikke journalist i VG.

Noen kommentarer til artikkelen. Lenke til stabil versjon, som er den jeg kommenterer. Jeg mener at i øyeblikket er det kun avsnittene 1+2 som skal stå i artikkelen (dersom den skal beholdes), de ser riktige ut, men såvidt jeg kan se mangler kilde på at han er utdanna ingeniør. Følgelig at infoboksen bør endres og at avsnittene 3, 4 + 5 bør fjernes fordi:

  • I infoboksen står «Journalist og community manager». Dette kan jeg ikke se at det er dekning for å si. Han er kommunikasjonsrådgiver evt ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier (hvilket er langt og kronglete.
  • (avsnitt 3) I artikkelen står: «VG fikk i 2013 andreplass i gruppen «Digital Audience Usage and Engagement» under Solstads ledelse. ... Samme år fikk VG også andreplass i «Print Single-Copy Sales» for sin relansering av VG Helg» I VGs redaksjonelle regnskap for 2013 er prisene fra INMA nevnt, men det står ikke noe om Solstad. Prisene er også omtalt her uten at Solstad er nevnt. Min mening er at når VG vinner priser hører det hjemme i en artikkel om VG. Det at Solstad samtidig jobbet i VG og at prisen/e er innenfor hans ansvarsområde er ikke det samme som at vi kan konkludere med at det var under hans ledelse eller hadde noe med hans ledelse å gjøre. En slik konklusjon er original forskning. Hvis dette er riktig så må vi først ha en kilde som omtaler det og så kan det stå på Wikipedia.
  • (avsnitt 4) Artikkelen i VÅRT LAND 21.02.2009 «Sjøslag i rettssalen» (en artikkel som ble skrevet i forbindelse med oppstarten av rettssaken mot Pirate Bay) er brukt som kilde til følgende: «Solstad har markert seg som en talsmann for brukerinvolvering på nett, det som gjerne omtales som Web 2.0. Han har også markert seg i forhold til deling av innhold på nett, blant annet i Pirate Bay sakene.»i artikkelen sier han: «fildeling Nettstedet Pirate Bay renner over av musikk, filmer og programmer, men legger selv ikke ut noe ulovlig. Det er de som legger ut innholdet som egentlig bør tas, sier Øyvind Solstad i NRK Beta.» .. «Hvis jeg for eksempel hadde skannet en bok med opphavsrett og lagt den ut på min private nettside, ville hvem som helst kunne finne den ved å søke i Google. Skal Google dømmes for det? Jeg mener man må ta de som faktisk legger ut noe ulovlig, ikke de mange nettstedene folk bruker for å søke etter musikk eller filmer, sier han.» Jeg har vanskelig for å se at kilden gir dekning for det som er skrevet i artikkelen. Det står ikke noe om brukerinvolvering på nett, Web 2.0. Dette ser ikke ut som en markering av holdninger, men en kommentar til en pågående rettssak.
  • (avsnitt 5) I artikkelen står: «Solstad var også en av pådriverne for at NRK skulle starte å publisere sitt åpne materiale med Bittorrent. Det førte til at NRKs slow TV-produksjon om Bergensbanen ble lagt ut i full HD for fri nedlasting. Når det ble kjent at denne produksjonen lå ute til fri nedlasting fikk NRK mange henvendelser om at produksjonen var «pirated»» Dette er kildebelagt med NRK sin omtale av bergensbanen-i-full-hd som er en uttalelse fra Solstad om hva NRK har tenkt å gjøre. Det står ikke noe i uttalelsen om at han var pådriver. eller om at NRK fikk henvendelser om «pirated».

Hva kan tenkes å enten tilføre artikkelen noe eller si noe om notabilitet.

Såvidt jeg kan se er de viktigste momentene for egen artikkel at han faktisk har mange (om enn korte) faglige kommentarer til nettrelatert stoff. Når han bytter jobb har det fått omtale. Jobbene han har hatt synes jeg i seg selv ikke taler for notabilitet, han har ikke sittet høyt oppe systemet i verken VG eller NRK. Jeg kan ikke se at han bør omtales som verken journalist eller redaktør, han er kommunikasjonsrådgiver og teknologisk ekspert. Ingen ser ut til å ha laget et portrettintervju. Han er utvilsomt svært kompetent og i ferd med å gjøre karriere, men det er ikke alltid nok til å få egen artikkel på Wikipedia. (Men det er nå et veldig sympatisk trekk å stå frem og selv si at jeg skriver i artikkelen om meg selv, poeng for den ærlige erklæringen!).  ツツ Dyveldi  ☯  26. mar. 2014 kl. 13:07 (CET)

kommentar Vet igrunnen ikke om jeg har hverken tid eller overskudd til å starte noen omfattende diskusjon, men det virker som vi kanskje ikke helt har samme oppfatning av hva som skjer i media. Dette er en redaktør for NRKbeta og dette nettstedet er et redaksjonelt produkt fra NRK. Ja det kan kalles en bedriftsblogg, det endrer ikke at det er et redaksjonelt produkt. Dette er nettstedet som har mest innflytelse i norsk IT-verden ved siden av Digi og Computerworld. Hvis en redaktør av denne publikasjonen ikke har relevans, ja da tviler jeg på om dette forumet (Wikipedia) vil bli oppfattet som seriøst av IT-Norge. — Jeblad 26. mar. 2014 kl. 17:29 (CET)
svarkommentar. Der traff antagelig Jeblad spikeren på hodet. Er sjef for NRKbeta, nok? Nåværende sjef for NRKbeta ble i 2012 rangert som nr 100 mektigste i IT-Norge av Computerworld. Vår artikkel om NRKbeta er ikke spesielt utfyllende og jeg sliter med å finne mer informasjon. I tillegg til denne sjefsjobben så er han mye og jeg mener mye, sitert/konsultert av journalister. Sitatene er av typen: «Jeg ringer kommunikasjonsrådgiver Øyvind Solstad, tidligere teknologimann i NRKBeta og nå kommunikasjonsrådgiver I Carat med sosiale medier som ett av feltene sine.» eller noe mer utdypende uttalelser enn i eksemplet. Hver enkelt uttalelse er ikke særlig notable med det er veldig mye slike siteringer. Jeg mener at artikkelen bør under alle omstendigheter skjæres ned, bedre med den kort artikkel enn en lang og unøyaktig. Jeg er temmelig mye i tvil om hva som bør legges mest vekt på her (og har derfor forsøkt å presentere noenlunde utfyllende). Denne artikkelen kan komme til å bli nyttig som presendens for vurdering av andre IT-konsulenter/medierådgivere, hvor bør grensen for egen artikkel gå?. ツツ Dyveldi  ☯  26. mar. 2014 kl. 19:11 (CET)
  • kommentar Har forstått det er litt diskusjon i sosiale medier. Beklager, men det er slik diskusjonen går enkelte ganger på Wikipedia. — Jeblad 26. mar. 2014 kl. 20:31 (CET)
  •  Slett, jeg ser ikke relevansen i et leksikon. Artikkelen er ikke spesielt god, og jeg tenkte jeg skulle sette meg ned og forbedre den litt. Men når jeg ikke klarer å skrive en fornuftig ingress sier erfaringen min som leksikonskribent at personen sannynligvis ikke bør ha oppføring i Wikipedia. Mvh. Kjetil_r 27. mar. 2014 kl. 22:26 (CET)

Kommentar: Generelt synes det å være en tendens til å overvurdere mediafolks viktighet/relevans, ikke minst blant mediafolk selv, kanskje. Jeg mener f.eks dette er en klar slettekandidat; relevanskriteriene er simpethen ikke oppfylt: Det er intet yrkesfaglig eller annet som utmerker vedkommende, for å gjenta meg selv. Asav (diskusjon) 28. mar. 2014 kl. 18:25 (CET)

  •  Behold - At mange ser bildet hans er nok ingen grunn, men for meg er redaktør for NRKBeta mer enn grunn nok. Med fare for at jeg gjør ham urett så vil jeg, siden Dyveldi trekker inn at det er en blogg, nevne at vi merkelig nok har artikler om bloggere som Voe og Fotballfrue - som virkelig bare er bloggere. Kanskje er problemet mitt at jeg er hunkjønn og teknointeressert, jeg mener at en artikkel om Solstad vil være langt mer leksikalsk interessant enn artikler om de to. Noorse 29. mar. 2014 kl. 01:01 (CET)
Jeg er også teknologiinteressert, og synes som deg at ting som Solstad skriver om er langt mer interessant enn hva Voe og Fotballfrue skriver om. Men man kan ikke stikke under en stol at de to sistnevnte har langt større eksponering i mediabildet – «Voe har ny kjæreste» og «Fotballfrue har blitt mor» er saker man av en aller annen grunn vil kunne lese om på forsidene av Norges største nettaviser, noe som i seg selv taler for leksikalsk relevans. Jeg kan ikke helt se at det samme gjelder for Solstad. Mvh. Kjetil_r 30. mar. 2014 kl. 00:43 (CET)
Da er det bare en ting å si til Brandnewbrain - «Beklager Øyvind, du er ikke tabloid nok til å passe inn i et leksikon». Ikke at jeg er enig i dette standpunktet, dog. Noorse 30. mar. 2014 kl. 01:31 (CET)

Enda en kommentar. Jeg har stemt slett, men er fortsatt i noe tvil. Jeg har derfor skåret artikkelen ned (bl.a. fjernet de prisene som VG vant) og lagt til et sitat som viser hans rolle som sosiale medier ekspert. Dette er riktignok fra påtroppende arbeidsgiver og som sådan ikke den aller beste kilden. Det understøttes imidlertid av søk i Atekst/Retriever som avslører 586 treff i papir og elektroniske medier, her er 28 av dem i VGpapir, 33 VGnett, 4 VGpluss 25 NRK, og det er mange treff av typen: En journalist ringer Solstad og ber ham uttale seg om ett eller annen sosialemedierinternettfenomen. Dette kan jeg ikke skrive i artikkelen fordi da vil jeg drive med original forskning. Dette at han er såmye brukt av journalister som ekspert er det som gjør at jeg er i noe tvil. Det er selvfølgelig slik at mange av disse treffene i Retriever kan være enkelt artikler som sprer seg fra avis til avis og det reelle antallet unike artikler kan være en hel del lavere. Vi har ikke mange eksperter på sosiale medier, han er ikke forsker/universitets-/høyskoleansatt, men de bruker ham også [[1]], [[2]] så som markedsføringskonsulent er han utvilsomt flink og meget vellykket. Men nå skal i alle fall teksten i artikkelen være så noenlunde i orden (med unntak av hvis folk protesterer på bruk av sitatet fra arbeidsgiver (dette er jeg noe i tvil om er riktig)).  ツツ Dyveldi  ☯  30. mar. 2014 kl. 10:28 (CEST)

Takk for opprydningen, det var faktisk denne versjonen jeg leste og kom frem til behold. Takk for dette Dyveldi. Nsaa (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 12:51 (CEST)
  •  Behold til tross for at det er veldig lite biografistoff som beskriver ham publisert. Såvidt jeg ser er nesten alt i den lille artikkelen underbygget med referanser, og det er åpenbart at dette er en som er alment interessant å ha en presentasjon om i Wikipedia. Nsaa (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 12:49 (CEST)
  • Beholdt - de med mest kompetanse på området, har gått inn for at artikkelen bør beholdes. Jeg kan ikke se at artikkelen skal kunne slettes med innsigelsene som er kommet fram i diskusjonen. Grrahnbahr (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 18:30 (CEST)
Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

"Ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier". Journalister og redaksjonsmedarbeidere er ikke automatisk relevante. Ihht gjeldende praksis mener jeg denne er klart ikke relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. mar. 2020 kl. 01:22 (CET)

  •  Kommentar - synes vel først og fremst at renominering er unødvendig. Fortsatt ser det ut til at rollen i NRKbeta er det eneste som tilsier relevans [[3]]. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 7. mar. 2020 kl. 07:59 (CET)
  •  Behold Jeg gikk forsåvidt for slett sist, men synes det er unødvendig å ta den opp på nytt. Lite har endret seg siden den gang. Mvh. Kjetil_r 7. mar. 2020 kl. 10:47 (CET)
  • Fakta har ikke endret seg men vår praksis har blitt tydeligere. Jeg ble forbauset da jeg kom over denne og ikke fant noe i artikkelen som tilsier relevans, heller ikke pussigheten med attest fra Espen Egil Hansen. Vi har ikke biografier over folk bare fordi de er dyktige eller gjør god jobb. Jeg oppfatter denne beholden som et arbeidsuhell fra en tidligere fase av WP. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. mar. 2020 kl. 12:10 (CET)
  •  Behold - per to slettediskusjoner. --- Løken (diskusjon) 13. mar. 2020 kl. 16:51 (CET)
  •  Kommentar Protokolltilførsel: Det er beklagelig at terskelen for inklusjon legges så lavt eller stadig presses ned på grunn av lite gjennomtenkt velvilje (dette er diplomatisk formulert). WP skal ikke være et CV-hotell, vi bør henvise folk til LinkedIn eller Finn.no eller hvor slikt legges. Denne saken bør arkiveres som arbeidsuhell og jeg vil protestere heftig om noen trekker frem denne som en slags presedens. Det må være mulig å reversere tidligere beslutninger når det er så åpenbart tvilsomt. Ja jeg vet det er min kjepphest men sier det likevel. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2020 kl. 17:12 (CET)
Arbeidsuhell når 6 etablerte brukere har sagt sitt for å beholde? --- Løken (diskusjon) 13. mar. 2020 kl. 17:56 (CET)
Ja. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2020 kl. 18:11 (CET)
Såvidt jeg kunne se i forrige runde var rollen som redaktør i NRKbeta utslagsgivende. Den jobben han gjorde i NRK fra 1989 til 2010 ser ut til å ha skapt fundamentet for at han er kjent (beklager bak betalmur [[4]]. Kjent er han, jeg får 1 093 treff i norske aviser på web og papir når jeg søker på navnet i Retriever Norge. Inntrykket når jeg ser på utdragene er at det er ikke så mange som heter det samme. Det meste ser ut til å dreie seg om "vår mann". --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 16. mar. 2020 kl. 20:53 (CET)
Det springende punkt skal være redaktørstillingen i NRKbeta fra 2007–2010. Da etterspør jeg mer grunn til å tillegge NRKbeta («NRKs sandkasse for teknologi og medier» og «et nettsted fra NRK.no») avgjørende betydning for biografisk oppslag, med syv medarbeidere for nærværende, som overhodet ellers er engasjert for å yte generell tech-hjelp, -rådgivning innad i NRK, og med f.eks. bare 18 produserte items så langt iår, fordelt på de syv. Hva er forskjellen fra tech- eller kulturredaktør for litt større medium, med tilsvarende lav innholdsproduksjon? Jeg kunne falt i tvil, men hver gang jeg ser over igjen på artikkelen, heller jeg til «slett» på nåværende grunnlag.
(Jeg fikk tilgang til Andøypost-oppslaget via den URLen (med din økt i?) uten noen form for auth...) Grateng[b ∞ d] 17. mar. 2020 kl. 00:48 (CET)
Takk for tilbakemelding. Jeg forsøker å lenke til sider som alle har tilgang til, men kan ikke alltid det. Hyggelig å få vite at denne lenken virket allikevel. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 17. mar. 2020 kl. 12:14 (CET)
Jeg tror ikke denne vil skape noen form for praksis. Til det er den første slettediskusjonen for sprikende og uklar. Den bærer også preg av sterk uenighet med 4 erfarne brukere som gikk for slett og 4 erfarne brukere som gikk for behold. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 17. mar. 2020 kl. 12:14 (CET)

Norsk Rikskringkasting (beholdt)[rediger]

     Norsk Rikskringkasting (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
En av våre mest sentrale insitusjoner har blitt feilskrevet i rundt 80 artikler, og det dukker att på til opp blålenke på dette. Slikt slurv kan vi ikke ha her, og det er på tide at de groveste vanvittene av disse omdirigeringene som ikke hører hjemme noen sted blir fjernet. Jeg skulle til å rette på disse feillenkene, men kommer ikke til å bruke natta på det. TorbjørnS (ʦ) 24. mar. 2014 kl. 00:28 (CET)

Kommentar: Bare gjøre oppmerksom på at dette er en omdirigering, ikke en artikkel... Gidder ikke legge til hurtigslett. Er fullstendig klar over hva som skjer da, så nå kan jeg i det minste få belyse problemet. TorbjørnS (ʦ) 24. mar. 2014 kl. 00:31 (CET)
Hva er det du mener er feilskrevet? [5] Ihht våre regler blir selskapsform fjernet og det resterende skrevet etter almenne rettskrivningsregler, eventuelt justert for hva som er vanligste form. — Jeblad 24. mar. 2014 kl. 01:18 (CET)
Det skrives Norsk rikskringkasting... liten r. :) TorbjørnS (ʦ) 24. mar. 2014 kl. 01:36 (CET)
Du må gjerne diskutere videre, men jeg fjerner slettenomineringen av omdirigeringen da den bryter den autometiske omdirigeringen. Selv tviler jeg på at sletteforslaget går igjennom. — Jeblad 24. mar. 2014 kl. 01:44 (CET)

 Behold - har fjernet hs fra slike før. Bedre å rette opp der hvor feilen er, enn å slette slike omdirigeringer som motvirker dobbeltopprettinger. Noorse 24. mar. 2014 kl. 04:05 (CET)

Skjønner at det er greit å rette opp... men hvem bruker dagen/natta på å rette 80 lenker som har sneket seg inn i artikler. Er det mulig å legge enkelte av disse skrivefeilene til den booten som retter skrivefeil? Det er jo egentlig ingen logikk i at man beholder sånt som dette - det er mest fordi her er en gruppe med folk her som helst skal ha ting som de er. Dessuten - motvirker dobbeltopprettinger... Hva er problemet med å slette en artikkel hvis det skulle bli opprettet en? Er det ikke mye større problemer at leksikonet er fullt av feil, og at noen må rette disse manuelt for å få det rett? Er det virkelig en stor sjanges for at noen vil tro at her ikke er artikler om NRK? TorbjørnS (ʦ) 24. mar. 2014 kl. 04:20 (CET)
Hvor mange hadde kunnet blitt rettet på tiden vi bruker på denne diskusjonen om dagen/natten? Det er trolig bedre å diskutere selve saken, enn å komme med utsagn ala «fordi her er en gruppe med folk her som helst skal ha ting som de er». Og at no-wiki tilsynelatende skal mangle en artikkel om NRK ikke det ille? Hva med den som i god tro skriver den artikkelen, istedenfor å bli sendt til den som eksisterer, for deretter å få den slettet?`Hva er så galt med omdirigeringer som gjør det mulig å finne feil så de kan korrigeres? Hvordan vil du ellers lett kunne finne dem? Hm, nok av dette jeg tror jeg heller patruljerer eller sjekker skrivefeil - uten lenker. Noorse 24. mar. 2014 kl. 04:28 (CET)
Merk at det registrerte firmanavnet er «NORSK RIKSKRINGKASTING AS». Vårt interne søk neglisjerer store og små bokstaver, det vil si at NorSK riKSKringKASTING fungerer, men vårt oppslag på lenker neglisjerer kun første forbokstav, det vil si at norsk Rikskringkasting fungerer. Hvis vi skal få automatisk lenking til å fungere på andre skriveformer, slik som for eksempel innkommende lenker utenfra så må vi både ha formen Norsk rikskringkasting og Norsk Rikskringkasting. Innkommende lenker fra eksterne tjenester er viktige, og de kommer til å bli stadig viktigere. Kanskje kan vi få til en bedre metodikk på alternative skriveformer, men inntil videre må vi sette opp slike omdirigeringer manuelt. — Jeblad 24. mar. 2014 kl. 10:17 (CET)

 Behold -Beklager TorbjørnS, men jeg ser meg nødt til å stemme behold til tross for dine helt utmerkede argumenter. Navneformen med liten r i rikskringkasting er i henhold til NRKs vedtekter vedtatt av Kulturdepartementet som er generalforsamling. Til orientering til Jeblad så skriver Brønnøysund alle navn med store bokstaver helt uavhengig av hva som er riktig (de "gidder" antagelig ikke holde rede på store og små bokstaver og nøyer seg med å velge riktig i alfabetet. Grunnen til at jeg stemmer behold til tross for at det klart er feil med stor R i rikskringkasting er i dette søket: http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/sok.html?querystring=%22norsk+rikskringkasting%22&id=87063. Jeg har foretatt en rask vareopptelling hos regjeringen.no og det viser seg at av de 100 første treffene så klarer de å stave navnet riktig (med liten r) 65 ganger, de staver det med stor R 30 ganger og med både stor R og liten r 4 ganger og 1 gang var ubestemt. Når regjeringsapparatet er så lite treffsikre (1/3 er feil) med hensyn på riktig stavemåte så synes jeg vi rett og slett må bøye oss for forvirringen de dermed skaper og sørge for at feilstavingene fanges opp også på Wikipedia. Vi får rette ryggen og akseptere at noen ganger har nok ikke feilene sin opprinnelse inne i Wikipedia. Å forsøke å få oppdratt regjeringsapparatet kan komme til å vise seg å være en kamp med vindmøller og i alle fall et sisyfosarbeid, denne feilen er vi ikke ferdig med med det første. Vi risikerer jo også at det er lenket til feilstavet navn fra eksterne nettsteder i tillegg til våre interne og det er en selvstendig grunn til behold. MEN jeg har nå sørget for at korrekt stavemåte er skikkelig kildebelagt og at det av noten fremkommer tydelig hva som er korrekt stavemåte og jeg har sørget for å plassere noten to steder så hvis noen nå ikke klarer å holde orden på store og små r/Rer så vil ikke jeg ha skylda.  ツツ Dyveldi  ☯  24. mar. 2014 kl. 21:41 (CET)

Kommentar: Så at regjeringen har sekretærer som tydeligvis ikke er i stand til å skrive norsk i nærheten av riktig blir for deg mer tungtveiende for å beholde slike omdirigeringer enn det du kaller mine utmerkede argumenter? Flott. TorbjørnS (ʦ) 24. mar. 2014 kl. 21:52 (CET)
Det at diverse utredere som gjør en jobb i eller for regjeringsapparatet har så høy feilprosent gjør at jeg tror vi kommer til å måtte leve med å rette denne feilen om og om igjen. Hvis dette slettes får vi en rødlenke og vips så kommer en eller annen til å lage artikkelen, om og om igjen. Ja og så er det problemet med mulige eksterne lenker som peker til omdirigeringssiden. Beklager TorbjørnS, noen ganger er det ikke nok å ha rett for å få rett. Men jeg leser med interresse tråden på Torget om mulighetene for at omdirigeringer har en annen farge enn den riktige artikkelen, går det igjennom så kanskje brukerne får en nyttig pekepinn om at de kanskje ikke har stavet riktig. ? (og så er jeg jo ikke så feilfri selv, i dag har jeg rettet interesse til interresse minst 5 ganger.) ツツ Dyveldi  ☯  24. mar. 2014 kl. 22:22 (CET)
off-topic: Dyveldi... jeg håper du ikke mener det siste du sa? ;) se her? Noorse 24. mar. 2014 kl. 22:27 (CET)
Noorse nå tok du meg med buksene nede og så til de grader da. Det er med andre helt sant at jeg ikke kan stave interesse (med mindre noen skriver det på en planke og slår det inn i hue på meg. Lov meg å ikke le dere i hjel når jeg gjør det neste gang!-- ツツ Dyveldi  ☯  25. mar. 2014 kl. 22:48 (CET)
Behold for all del buksene på, Dyveldi, og glem ikke håndkleet :) Det eneste som er sikkert når noen virkelig gjør noe, er at det gjøres feil innimellom ;) Noorse 26. mar. 2014 kl. 00:37 (CET)
BR-reg forholder seg til navnet, ikke til skriveformen. Merkevaren kan derimot være avhengig av skriveformen. [6] Det hindrer ikke at firmaet kan velge å bruke en bestemt skriveform. I dette tilfellet er jeg imidlertid rimelig sikker på at skriveformen har endret seg over tid. Hvis noen er overordentelig opptatt av det her så kan jeg sikkert tasse bort å spørre Anne i morgen. [7] (Hva? Original forskning!) — Jeblad 24. mar. 2014 kl. 22:31 (CET)
Selv om NRK i det siste har vært svært flink til å besudle språket, så greier de faktisk, overraskende nok, fremdeles å kalle seg Norsk rikskringkasting. Personlig mener jeg omdirigeringer er flott så lenge dem har en hensikt... men jeg er nok ikke av den formening at omdirigeringer fra feilstavelser er hensiktsmessige. En annen fargelenke er en god ide, samtidig som jeg tenker som så at det er en dårlig ide med tanke på at du isåfall vil få en slik lenke også hvis du skriver Norsk rikskringkasting (i og med at artikkelen ligger på NRK). Dette vil bety at man nesten må skrive alle lenker slik: [NRK|Norsk rikskringkasting], [Svensk Television|SVT] etc, og ikke engang lenke til riktige omdirigeringer, så fremt man ikke legger gale omdirigeringer i en egen kategori, og fargen kan bestemmes ut fra kategorien. TorbjørnS (ʦ) 25. mar. 2014 kl. 01:30 (CET)
Komm: @TorbjørnS: Jeg tror det er smart å vente med videre karakteristikker til [Bruker:Jeblad|Jeblad]] har ruslet bort og forespurt seg. Hvis det er riktig at navnet har vært skrevet på flere vis gjennom årene, blir det mest korrekt å forholde seg til det slik som med Oslo/Kristiania/Christiania, der jeg og andre stadigvekk har jobbet med å ta vare på historien ved å tilbakestille historieløse ungdommer som har vært sikre på at slik det er nå, har det alltid vært. Kanskje jeg tar feil - min detaljhukommelse gir ingen svar - men inntil videre er der rimelig grunn til tvil. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. mar. 2014 kl. 03:06 (CET)
Hva i all verden snakker du om? Kommentaren om NRKs besudling av språket har vel ingenting med Jeblad å gjøre? Her må man virkelig trå varsomt, for alt blir jo oppfattet i det hinsidige uansett hva man sier. --TorbjørnS (ʦ) 25. mar. 2014 kl. 14:28 (CET)
Jeg skjønner forsåvidt heller ikke hvorfor min spøk til Dyveldi ble slettet. Jeg er da ganske sikker på at vedkommende skjønte at det var en spøk... TorbjørnS (ʦ) 25. mar. 2014 kl. 14:32 (CET)
Hjelper ikke å fjerne dem, jeg leser diskusjoner diff for diff. Snill tanke, men den kommentaren hadde jeg fortjent. TorbjørnS jeg skal gjøre mitt beste for å bli bedre til å stave og holde meg langt unna: «interressee», se kommentar til Noorse ovenfor.  ツツ Dyveldi  ☯  25. mar. 2014 kl. 22:48 (CET)
Kommentar: Det var Noorses lille kommentar som trigget min lille spøk. Kunne ikke selv se noe feil ved det som du hadde skrevet, og jeg har eller aldri kunnet stave interesse. TorbjørnS (ʦ) 27. mar. 2014 kl. 05:05 (CET)
og jeg tok det som en spøk og kansje jeg lærer å stave interesse til slutt. Jeg fikk meg i alle fall en god latter av min egen feil, så andre er vel unnt den samme latteren. Så når enden er god så er alt godt. Bjørn som tegner tenkte kanskje at andre ikke forstod at vi spøkte med hverandre, at det kanskje ble litt privat, han er alltid full av omsorg og godt er det.  ツツ Dyveldi  ☯  27. mar. 2014 kl. 19:54 (CET)

Mye moro med rettskrivning. NRK blei oppretta i 1933. 24. juni dette året avgav Kirkedepartementet en tilleggsproposisjon nr. 28 til statsbudsjettet (St.prp. nr. 1). Denne het «St.prp. om bevilgning til Norsk Rikskringkasting m.v. for terminen 1933/34». Men en trenger ikke bla lenger enn til siste side i denne proposisjonen for å finne regjeringas innstilling i saken: «Stortinget innbys til å fatte beslutning om budgett for Norsk rikskringkasting m.v. ...» I samme innstilling skrives Kirke- og Undervisningsdepartementet med stor U. Hilsen GAD (diskusjon) 25. mar. 2014 kl. 14:08 (CET)

  •  Behold - omdirigeringen har et formål. Feil skrivemåter er dugnadsarbeid, og er enig med argumentasjonen rundt at det er bedre å rette opp feil enn å bruke tid på denne diskusjonen, samt på å flette dobbeltoppføringer. Grrahnbahr (diskusjon) 25. mar. 2014 kl. 22:09 (CET)
  •  Slett - ombestemmer meg. Alltid like takknemlig for at du er en standhaftig person med god magefølelse TorbjørnS. Nå var jeg for rask. Jeg så ikke at artikkelen heter NRK og ikke Norsk rikskringkasting (som er en omdirigeringsside). Det er unødvendig å legge til rette for videre feilskriving. Her kan NRK omdirigeres til det som er riktig navn i henhold til vedtektene, eller NRK kan være hovedoppslag, men da skal vi ikke ha en omdirigering til feil navn. Noen er i gang og jeg hjalp til så det er nå 12 stykker igjen av dem, de fleste på brukersider og et par på ukens artikkelarkiv. Denne trenger vi ikke lenger.  ツツ Dyveldi  ☯  25. mar. 2014 kl. 22:48 (CET) PS og flere av lenkene var på formen [[Norsk Rikskringkasting|NRK]] likegodt.
Kommentar: Bør kanskje nevne at når jeg skal skrive inn denne bedriften i søkefeltet, får i alle fall jeg bare opp Norsk Rikskringkasting, og ikke Norsk rikskringkasting, så det er kanskje ikke merkelig at det florerte med feil her. Takk Dyveldi for en god ryddejobb. Skal omdirigeringen stå så må noen sikkert ta den på nytt om ett års tid. TorbjørnS (ʦ) 25. mar. 2014 kl. 23:07 (CET)
Komm: Historisk ser vi at svært mange institusjoner har normalisert rettskrivingen av navnet. Dette er et nokså nytt fenomen for noens vedkommende.
For den som er gammel nok til å ha slitt med manuelle skrivemaskiner og gjerne flere gjennomslag med karbonpapir imellom - og korrekturlakk som skal påføres alle fire beskrevne ark uten å smitte til karbonen før ny skrivning, er det lite egnet til forundring at en slapp gjennom ubetydelige småplukk som ikke ga misforståelser - spesielt dersom skrivet begynte å haste. (GADs påvisning er trolig av en slik klasse - kunne lett ha vært gjort av meg i hine hårde dager.) Tittelen «Stort.prp. om Norsk Rikskringkasting» er trolig representativ for den årgangen og et stykke tid framover. Der var rett og slett flere store forbokstaver ute og gikk, men så var det skivrefielene da. De finnes fortsatt, men er nå mye enklere både å lage og å justere. Verden har gått noe framover. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. mar. 2014 kl. 00:15 (CET)
Dagens titler bør primært være i tråd med moten - men jeg synes reverenter talt at det ikke bør bebreides noen at de holder seg til gammel stil. Det var bare slik før.

Kommentar. Utdyper hvorfor jeg vinglet og ombestemte meg. Vi har nå et hovedoppslag «NRK» og to omdirigeringer. En omdirigering med riktig stavemåte «Norsk rikskringkasting» og en til feil stavemåte «Norsk Rikskringkasting». For akkurat denne artikkelen så er jeg for å skape lenkeråte hos alle som skriver dette med stor R. Når jeg ser hvor omfattende dette staveproblemet er ikke bare inne i, men også utenfor Wikipedia. Også vår egen forslags"maskin" kommer opp med stor R når det skrives Norges rikskrink... inn i søkefeltet og på den måten innviterer til å produsere stavefeil. Språkrådet har en gammel og "evigvarende krig" mot storforbokstavssyken (NRK var offentlig før 1996 og må derfor ha hett riksk..., i tillegg har de hatt Finn Erik Vinje i en årrekke og han har nok holdt dem i øra.) Det kommer aldri til å være tvil om at norsk Wikipedia har en artikkel om NRK/Norsk rikskringkasting så når lenker råtner eller folk får røde lenker når de skriver Norsk Riksk... så kommer de til til å finne NRK-artikkelen allikevel, men de vil da oppdage at det heter riks... og ikke Riks.. . Jeg har derfor denne gangen endt med å være for at vi ikke har en omdirigering med feil stavemåte fordi NRK er så stort at omdirigeringen vil fungere som en stavefeilprodusent. ツツ Dyveldi  ☯  26. mar. 2014 kl. 20:13 (CET)

Generelt er jeg mer opptatt av kvaliteten og troverdigheten til WP, enn jeg er for en eventuell lenkeråte som kanskje kan oppstå på ulike perifere/eksterne nettsider, som WP-brukere ikke på noen måte har tilknytning til eller ansvar for å vedlikeholde. Og, ja, jeg mener absolutt at dette spørsmålet har mye med kvaliteten på WP å gjøre. Om det er en lenke fra Norsk Rikskringkasting eller ikke, er som enkeltsak ikke et problem - problemet er snarere at her er hundrevis av lignende lenker som hverken har funksjon eller mening og som mest bare bidrar til feil. For meg er dette slurv - og hvis vi skal tufte leksikonskriving på slurv, kan man like greit slå av knappen som holder liv i WP-serveren med en gang.
Her er tydeligvis helt radikalt ulike syn på dette, der jeg har et inntrykk av at de fleste synes å mene at jo flere omdirigeringer jo bedre, mens jeg (sikkert som den eneste) mener at akkurat det har ingenting med kvalitet å gjøre. Jeg kan mer enn gjerne være eneste fisken som svømmer mot strømmen - i alle fall til den dagen jeg får et overbevisende argument for at ting skal være akkurat som de er... noe jeg fremdeles aldri har fått. Jeg har heller aldri helt forstått hvorfor det er nærmest katastrofe å slette en omdirigering - mens det å slette artikler (som også kan ha lenker fra andre nettsider) er noe som blir gjort ukentlig. En annen ting: Problemer med gjennoppretting og duplikatartikler: Så langt jeg kan se ut fra når man sletter sider, så kan man skrive inn kommentarer som blir synlig hvis du vil opprettet siden igjen. Hvis man skriver at siden er slettet og har med en lenke til NRK i kommentaren, så burde dette i de fleste tilfeller være et ikke-problem. TorbjørnS (ʦ) 27. mar. 2014 kl. 05:05 (CET)

Andreas Jacob Palkin (beholdt)[rediger]

     Andreas Jacob Palkin (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Kildeløs BLP som har stått uten at det har skjedd noe med artikkelen siden juni 2012. Relevansmerket i april 2011. Søk på Google gir et treff hvor det fremgår at han var med i VM i Hip hop i 2011, hvor han kom på 39. plass. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 22. mar. 2014 kl. 19:42 (CET)

Kommentar. Tatt vekk den gamle teksten, den var nok ikke så pålitelig. Satt inn ny tekst med kilde. Jeg har ikke gjort noen fullstendig research. Er én NM-tittel i 2011 tilstrekkelig til å være notabel? -- ツツ Dyveldi  ☯  22. mar. 2014 kl. 20:38 (CET)

Ja, men ikke hvis det er i junior. Derfor tenker jeg slett her, med mindre han har deltatt i senior-VM eller EM, da kan saken stilles annerledes. --- Løken (diskusjon) 23. mar. 2014 kl. 01:58 (CET)
Takk for kjapt svar. Her har jeg problemer med å vurdere lista til Norges Danseforbund, De har både junior- og seniorvinnere. Noen klasser kalles bare junior eller senior, men i tillegg kalles det i noen klasser «senior, gutt». Han ble norgesmester i «Hip Hop Solo Senior, gutter». Han er født i 1995 og var i 2011 16 år. I samme NM ble Kevin Vasquez norgesmester i «Hip Hop Solo Junior, gutter». Både seniorvinner og juniorvinner var gutter i NM og de ser ikke ut til å ha klasse for senior menn. Palkin har deltatt i VM og EM, men da med plasseringer på 20 og 30-tallet. Det er ut til at det ble med denne NM-plasseringen så langt. -- ツツ Dyveldi  ☯  23. mar. 2014 kl. 10:04 (CET)
Da leste jeg feil :-) Da er dette en behold. NM-tittel holder.  Behold -- Løken (diskusjon) 23. mar. 2014 kl. 12:15 (CET)
  • Takk for kjapt svar. Da kan jeg også tørre å stemme  Behold enn så kort denne biografien er (og så langt bør den nok være så kort). Jeg kommer aldri til å slutte å forundre meg over hvor oppklarende og avklarende det er for mange artikler å slettenominere dem. Kan kanskje virke brutalt, men hadde denne ikke vært nominert hadde den antagelig blitt stående slik den var og det skulle den jo slett ikke.  ツツ Dyveldi  ☯  23. mar. 2014 kl. 12:40 (CET)
  •  Behold Når gutter er senior er det greit. :) --Jarle Vines (diskusjon) 23. mar. 2014 kl. 16:18 (CET)
Beholdt M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2014 kl. 18:52 (CEST)

Ishockey-NM (beholdt)[rediger]

     Ishockey-NM (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Har flettet inn innholdet herfra som et kapittel i artikkelen Get-ligaen. NM er i praksis bare en forlengelse av sesongen med et sluttspill, og artikkelen om Get-ligaen framsto som mangelfull når det ikke var informasjon om sluttspillvinnerne der. Magnus Schaft (diskusjon) 10. feb. 2014 kl. 22:53 (CET)

  •  Behold - Hvis man skal slette ishockey-NM så kan man likegjerne slette NM-artiklene for håndball og fotball - for de er jo også "bare" sluttspill til deres respektive sportgreners ligaer (de er ikke særlig mye større i forhold til ishockey-NM-artiklen). Selv om det er GET-ligaens sluttspill så fortjener den en separat artikkel (og det er mulig at denne kan utvides på et senere tidspunkt). GET-ligaen bør også selvfølgelig ha en seksjon om NM, men den bør ha en lenke til NMs (separate) artikkel. Realismadder (diskusjon) 12. feb. 2014 kl. 10:50 (CET)
  •  Slett - NM i fotall og håndball er IKKE sluttspill for en bestemt liga, de er derimot åpne mesterskap for klubber fra en rekke divisjoner. Så her er hockey helt klart i en særstilling ja, også ved at seriegullet ikke har noe særlig status, fordi det er de samme lagene som spiller i NM-sluttspillet. Så en artikkel om Get-ligaen som ikke fokuserer på hvem som kåres til vinner på slutten av sesongen, er tilnærmet meningsløs, all den tid poenget med idrett er å kåre en vinner. --Magnus Schaft (diskusjon) 21. feb. 2014 kl. 20:32 (CET)
  •  Behold og flett Get-ligaen til Ishockey-NM. Det at ligaen har hett Get-ligaen i noen få år berettiger ikke at NM i ishockey skal skifte navn, NM har vært arrangert i veldig mange flere år enn det har hett Get-ligaen. Det naturlige oppslagsordet her er ikke hva det heter/kalles, men hva det faktisk er. Jeg skjønner at det ikke er en god idé med to artikler hvor en av dem følgelig ikke vil bli oppdatert. Det var da også på tide at noen tok initiativ til å rydde opp. Med en omdirigering fra sponsornavnet og en skikkelig forklaring i artikkelen på navneskiftene vil ta vare på dette. For Wikipedia er det langt mer nøytralt å bruke oppslaget Ishockey-NM og så gjøre oppmerksom på i ingressen at NM'et fom 2007 har navnet Get-ligaen på grunn av en sponsoravtale. Det holder at Get-ligaen er en omdirigering til riktig oppslagsord. Vi får huske på at det skal være mulig å finne frem og forstå oppslagene også for dem som ikke har hørt om Get-ligaen eller dem som faktisk ser etter historiske opplysninger om NM når det het noe annet. -- ツツ Dyveldi  ☯  23. feb. 2014 kl. 15:24 (CET)
En fletting av Get-ligaen til NM-artikkelen er en levelig løsning. Men det er altså ingen som forholder seg til dette mesterskapet som NM. Folk kaller det "Get-ligaen med sluttspill", ikke "NM med grunnserie". Det viktigste for meg er at man får én artikkel som ser dette under ett. Opplistingene av seriemestre og norgesmestre burde vært erstattet av en sesongoversikt som listet både seriemestere og norgemestere på samme linje. --Magnus Schaft (diskusjon) 24. feb. 2014 kl. 10:09 (CET)
Vi har hatt en lignende Diskusjon:Eliteserien i fotball, og se også Eliteserien i håndball for kvinner. For meg er det ikke så viktig hvor det blir stående, men det er lurt at vi finner en løsning som mange kan leve med, og som ligner på tilsvarende løsninger i andre idretter. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. feb. 2014 kl. 19:18 (CET)
Hvis Get-ligaen gjøres om til en omdirigering til NM så vil de som søker på Get-ligaen komme frem til riktig artikkel. For meg ser det ut til at hele Get-artikkelen kan brukes som den er til å overskrive alt i NM-artikkelen, men ingressen bør nok utvides noe slik at det blir klart for leseren at NM (pluss litt til) nå heter Get-ligaen. Når jeg ser på Eliteserien i fotball så ser det ut til å være omtrent en slik løsning som er valgt der (den heter for tiden Tippeligaen, men er eliteserien). Både fotball og håndball har egne artikler for både eliteseriene og NM og det var vel det vi ønsket å unngå fordi det blir for mange artikler å vedlikeholde. Get-ligaen er et NM (pluss litt til) og forskjellen her ser for meg ut til å være at fotball har både NM og eliteserie. Jeg tror det jeg er ubekvem med her er at artikkelen om Get-ligaen på grunn av navneendringene inneholder ganske mye om 1.divisjon, eliteserien og UPC-ligaen i tillegg til det som faktisk har hett Get-ligaen siden 2007. Hvis det derimot er riktigste artikkeloverskrift å kalle den «Eliteserien i ishockey for menn» så bør kanskje både NM og Get omdirigeres dit?-- ツツ Dyveldi  ☯  16. mar. 2014 kl. 17:49 (CET)
  •  Behold og Flytt til artikkelnavnet «Norgesmesterskapet i ishockey for menn» Fletting er helt uaktuelt i dette tilfellet. Eliteserien og Norgesmesterskapet er to separate konkurranser i norsk ishockey. Førstnevnte konkurranse kårer en vinner over 45 jevnt fordelte kamper, mens Norgesmesteren blir avgjort ved at de 8 beste lagene i seriespillet møtes til et cupspill, hvor vinneren har spilt 12-21 kamper mot kun 3 av lagene. Hvilken konkurranse som er viktigst blir uansett ikke objektivt, men det som er fakta er at deles ut pokal fra Norges ishockeyforbund til både Seriemester og Norgesmester jmfr. denne listen. Derfor bør begge artiklene holdes separate, og dersom det er ønskelig med et sammendrag bør det gjøres i artikkelen Ishockey i Norge, med lenker til de utdypende artiklene. Mvh. lil2mas (diskusjon) 19. mar. 2014 kl. 23:56 (CET)
Beholdt, eventuell flytting kan diskuteres på artikkelens side. M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2014 kl. 18:54 (CEST)

Mari Lunnan (beholdt)[rediger]

     Mari Lunnan (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Det var vel artikkelen som ble diskutert, ikke liten forbokstav i etternavnet. Tar derfor denne på nytt. Ellers minner jeg som vanlig om Wikipedia:Selvbiografi. Apple farmer (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 19:19 (CEST)

 Behold Profilert programleder, særlig innen klassisk musikk. Harald Haugland (diskusjon) 31. mar. 2014 kl. 16:21 (CEST)

 Behold Enig i at hun bør stå F.bendik (diskusjon) 31. mar. 2014 kl. 16:33 (CEST)

 Behold Hvorfor ble hun nominert for sletting i det hele tatt? Noorse 10. apr. 2014 kl. 22:17 (CEST)

  • kommentar, jeg tror det kommer av at hun (jeg tror dette startet som en selvbiografi) litt beskjedent skrev «jobbet med bl a» i stedet for å skrive at hun var programleder, det så ikke så notabelt ut når artikkelen ble nominert og selv om hun har vært programleder for populære programmer så får ikke program som Nøtteknekkeren og Morgenkonserten de helt store og sensasjonelle nyhetsoppslagene og da skal du høre veldig mye på NRK radio og særlig P2 før du husker å ha hørt navnet hennes mange ganger. -- ツツ Dyveldi  ☯  10. apr. 2014 kl. 23:18 (CEST)
    • Tja, for meg er det stort sett P2 som er på. Hørte litt på andre kanaler det første året jeg bodde i Norge, men ble lei av alle repetisjonene og de masete snuttepraterne som ble stappet innimellom. Lite variasjon i musikken, og lite program med innhold. Det du sier her er skremmende, at dugende folk kan bli slettet i ren uforstand fordi de er i galt segment. Wikipedia er ikke rockipedia. Det er mer. Noorse 10. apr. 2014 kl. 23:50 (CEST)
Det er vel vane heller enn uforstand, vi er nok ikke så vant til beskjedne programledere som ikke skriver seg selv opp i skyene, men jeg skal love alle selvbiograferende programledere at det skal i alle fall jeg klare å venne meg til. Jeg er normalt ikke så begeistret for selvbiografier, men de beskjedne tåler vi flere av.  ツツ Dyveldi  ☯  11. apr. 2014 kl. 06:53 (CEST)
Beholdt M14 (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 01:33 (CEST)

Joggesko (beholdt)[rediger]

     Joggesko (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Såkalt "skoleoppgave", tagget med "Kurs pågår, ikke rør!". Har stått urørt i 80 dager nå, og likner påfallende på reklame. Slettenominasjon foranlediget av en brukerkommentar på artikkelens diskusjonsside. (Artikkelen kan evt. reddes ved omskriving). TorSch (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 06:19 (CEST)

  • Komm: Her er det bare ingressen som er i nærheten av noe som kan beholdes, Brukeren på artikkelens diskusjonsside gir en farbar vei videre, så dersom noen ordner litt på innledningen og legger til litt slipper vi også stubbstadiet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 09:53 (CEST)
  •  Behold - fjern reklamestoffet og rydd. Det kan hentes stoff fra interwikiartiklene, særlig den engelske, som bla. behandler historikken. BjørnN (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 10:21 (CEST)
  •  Behold - Omskrevet, fjernet all produktreklame/omtale og kildebelagt. Denne er vel et godt eksempel på hvor vanskelig det er å patruljere når elevene skriver oppgaver i veldig god mening og det er vel ofte en lærer innvolvert, men læreren ser ikke helt ut til å forstå hva som er produktreklameomtale fra salgskanaler og produsenter og så kommer eleven ut på ville veier. Denne IP-adressen har også holdt på i denne artikkelen og i artikkelen om Sundepølsa og skolen befinner seg i Bergensområdet. Her trenger jo patruljørene å kunne henvise til en veiledning for lærere inne i Wikipedia (en veiledning som foreløpig ikke finnes). En veiledning i hvordan lærerne skal hjelpe elevene både med valg av artikkelobjekter elevene klarer å håndtere, med kritisk sans til hva de finner på nettet og at alt elevene finner skal ikke inn i Wikipedia. Rett og slett si til eleven at kan du være snill å be læreren din å lese denne bruksanvisningen og forklare deg om reklame, kildekritikk, nøytralitet, eller lignende. Skrevet med stor innsatsvilje og arbeidslyst, i beste mening, og nettopp derfor utrolig krevende å patruljere og få omdrigert og bremset, for denne har vel flere ikke orket å ta tak i i januar når eleven/elevene skrev ?? (I så fall skjønner jeg det veldig godt).  ツツ Dyveldi  ☯  5. apr. 2014 kl. 13:26 (CEST)
  • Kommentar. Jeg har med vilje ikke tatt med historikken fra den engelske fordi joggesko dukket vel opp i Norge på 1970- eller 1980-tallet og da får jeg problemer med koblingen til krikket i England på 1920-tallet. Jeg klarte imidlertid ikke å finne et godt oppslagsord som kunne erstatte det engelske «Athletic shoe». Sportssko brukes litt anderledes i Norge og kan nok også bety spasersko, og jeg fant kilder på at beksømsko/beksømstøvler var en sportssko og det er i alle fall ikke det samme som joggesko. Tidligere var ordet tennissko veldig vanlig om det som i dag kalles joggesko, men her fant jeg ikke skikkelige kilder og hva et felles historisk samlebegrep kan tenkes å være på norsk (kanskje vi ikke har noe?). -- ツツ Dyveldi  ☯  5. apr. 2014 kl. 13:36 (CEST)
  • Komm 2: Behold Stubb av akseptabel kvalitet nå. Enig med Dyveldi i at evt kopling med de gamle seilduksskoene må kildebelegges. jeg tror vi brukte navnet joggesko om dem, men her er et hull i sveitserosten (mine var forøvrig brune siden hvite fort ble spraglete grå). Skoannonser fra slutten av 1940, begynnelsen av 50-tallet vil kunne be- eller avkrefte det? De var såvidt jeg husker ikke utpreget joggevennlige. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 13:57 (CEST)
  • Nysgjerrigper er på'an igjen. Jeg husket plutselig at Bokhylla gir mulighet til å sortere treffene på alder og det gjør det jo noe enklere enn når treffene sorteres på relevans. Tennissko finner jeg en annonse for i Aftenposten 1902.05.24 og etter dette er det mye tennissko å finne. Jogging fant jeg i Martin Chuzzlewith så det søkeordet ga jeg meg på, det kan dukke opp i mye oversatte bøker uten at det betyr noe for bruk i Norge. «Jogge» var derimot et mer produktivt søk. Jeg finner Store og Lille Jogge som ser ut til å tilsammen være Joggefjellet (flere enn meg som ikke har hørt om det?) og Joggefjellet er ett av våre grensefjell mot Sverige (Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745 på sidene 416, 417, 442, 447 og 458 for andre nysgjerriperer som lurer på hvor de er og hvor høye de er.) Første bok hvor treff på jogge betyr å løpe er i 1947 Boka om idrettsanlegg. Statens idrettskontor se side 28. Og så finner jeg til og med en definisjon i 1950 i boka Sport i navn og tall se side 114 («Jogge: Småløpe med avslappet muskulatur som oppvarmning før konkurranser.») Første forekomst av joggesko i Bokhylla ser ut til å være en i Arbeiderbladet for 1959, Aftenposten 1960 og Adresseavisen 1961, men disse var ikke elektronisk tilgjengelig hjemmefra. Det var derimot neste treff: Trondheim folkeskole og framhaldsskole: Beretning for skoleårene 1955-60 fra 1961 (se side 164) selv om jeg tror oversettelsen fra sneaker her er feil så har vi en første forekomst av en norsk joggesko (ordet vel å merke, neppe skoen). Interessant å merke seg at det dreier seg om utveksling av data i datanettverk, så de som tror data er nytt kan revidere oppfatningen. Jeg må bla forbi over 10 sider med over 100 treff i søkbare aviser før jeg kommer til avisa Bruvik 1966.04.15 som er søkbar og hvor det annonseres for et parti joggesko og da tror jeg at jeg gjetter på at de over 100 foregående avistreffene inneholder mye annonser for joggesko. Jeg tror det er noenlunde trygt å anta at joggeskoene kom til Norge omkring 1960. Dette er selvfølgelig typisk Wikipedia:Original forskning og som sådan helt ubrukbart i artikkelen og et et dekkende norsk ord som både omfatter tennissko og joggesko vet jeg fortsatt ikke hva kan være. -- ツツ Dyveldi  ☯  5. apr. 2014 kl. 16:39 (CEST)
Beholdt M14 (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 22:13 (CEST)

Thea Sofie Loch Næss (beholdt)[rediger]

     Thea Sofie Loch Næss (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Kjent for en film som skal ha premiere kommende fredag. Det er vel i tidligste laget for en artikkel. BjørnN (diskusjon) 2. apr. 2014 kl. 15:20 (CEST)

  •  Slett - for tidlig. Hun er ikke norsk skuespiller i en alder av 17 år, hun er en norsk skoleelev som har ganske riktig hatt en rolle, og en hovedrolle i en norsk spillefilm og det er selvfølgelig veldig stort og hun er veldig flink. Hun er for ung til å ha egen artikkel og egen artikkel bør vente til hun har hatt minst en annen større jobb å vise til. At hun har hatt fotooppdrag er ikke grunnlag for egen artikkel. Omtale av filmen i filmdatabasen finnes her og ser ikke ut til å ha egen artikkel enda. Filmen har fått en hel del omtaler, men det gjenstår å se hvordan det går med den, men den skal nok ha egen artikkel uansett?. Omtale av filmen i filmmagasinet.no. Denne omtalen er nokså typisk for filmomtalene, konsentrert om filmen. Det har også være en del "intervjuer" med henne, men det står jo ikke veldig mye i disse omtalene. Omtalen i D2 (Dagens Næringsliv) oppgir at hun også SPILLER også i Emil Triers kommende kortfilm «High Point»., men om hun er statist eller har en liten rolle i denne kortfilmen fremgår ikke av filmomtalen i filmdatabasen (hun mangler på rollelisten). TV2 har snakket med henne og det intervjuet sier vel heller ikke mer enn at hun er ung og har hatt en hovedrolle. Jeg synes ikke disse intervjuene er nok til egen artikkel. Dette bør vente til hun har vist frem at hun faktisk blir skuespiller når hun blir eldre. Det bør ryddes litt i artiklene, noen har nå opprettet ny artikkel med store forbokstaver i navnet [[8]] men sletteforslaget den er merket med er tomt [[9]]. Hun bør nevnes i rollelisten i artikkelen om filmen Natt til 17. og det bør være nok. -- ツツ Dyveldi  ☯  5. apr. 2014 kl. 14:49 (CEST)
  •  Behold - Hovedrolle i norsk spillefilm. Pål N. (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 15:25 (CEST)
  •  Behold - Skuespiller med hovedrolle i spillefilm (om spillefilmen er norsk eller ikke er egentlig irrelevant IMØ). Aldebaran (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 15:53 (CEST)

Kommentar. Jeg har funnet frem kilder som kan brukes til omarbeiding hvis denne beholdes. Artikkelen er pt kildeløs og jeg sliter litt med å se at det er relevant at hun flyttet når hun var 3 år og modelloppdrag for en 16-17-åring kan jeg heller ikke se at skal inn. Det er vel ikke stort mer å si enn at hun hadde en hovedrolle og da blir artikkelen på en setning, men så korte artikler har vi jo også endt med etter slettediskusjoner. Jeg vurderte henne som for ung, på samme måte som Wikipedia:Sletting/Mystery ble vurdert som for ung selv om Melodi Grand Prix junior 2009 er stort. Wikipedia:Sletting/Ingrid viken har jeg også vurdert som for ung (selv om filmen fikk en Oscar, men det er en kortfilm og slettediskusjonen er ikke avgjort). Jeg vet ikke hvilke andre prinsipielle diskusjoner som finnes eller om det tidligere er diskutert om alder har noen betydning når det gjelder hovedrolle i spillefilm?. Er det greit å se disse litt i sammenheng?  ツツ Dyveldi  ☯  5. apr. 2014 kl. 19:18 (CEST)

  • Kommentar. 16-årsgrense gjelder vel for å komme inn på kino, ikke for å komme inn i leksika? Følgende artikkel unngikk sletting i 2009: «Justin bieber bel kjent via youtube :D Han har nå Usher som sin manager og Justin er selv 15 pr gammel :3» Artikkelen er sitert i sin helhet  :-) Kimsaka (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 19:45 (CEST)
    • Kommentar, ja og barn kan da vel komme inn på kino når de er mye yngre? Kan de ikke det? litt avhengig av hvilken film? Denne filmen har 11 års grense. Jeg er ikke så bekvem med at barn, dvs. personer under 18 år skal ha egen leksikonartikkel, med unntak av når de har vunnet et senior NM i en idrett. Muligens feil å tenke at det skal være forskjell på idrett og underholdningsfremvisningsindustrien, men deltar du i en filminspilling i en alder av 16 år så er du fortsatt et barn og dette er ikke en beskyttende industri å delta i. Justin Bieber var nå ganske mye mer kjent da han fikk egen artikkel og han fikk engelsk artikkel halvannet år før det kom en norsk artikkel fordi han allerede da var blitt berømt til tross for sin alder. Dette er en ungdomsfilm hvor skuespillerne må være barn/ungdom og den mannlige hovedrolleinnehaveren er 15 (dvs 14 ved filminnspillingen). Slike filmer må ha barn/ungdom i rollene, ingen sminkejobb kan klare å dekke til alderen hvis en voksen skuespiller velges. Mulig jeg tenker overbeskyttende, eller at jeg tenker for mye biografi av levende personer og synes en setning med «.. hadde hovedrolle i ..» kanskje ikke er en god løsning og det kan ende der med en del "fighter" over om modelljobber skal inkluderes dersom dette ender med denne ene rollen. Hyggelig med en artikkel i dag, men hva med om noen år? Her er også to hovedroller og skal hun ha artikkel bør vel han også ha (Mohammed Alghoul), men han er 15 nå og han har antageli litt mer av en historie fordi han kom til Norge fra Gaza som vel er litt mer betydningsfullt enn å flytte innen Norge til Oslo?. Dette bør imidlertid først og fremst være noenlunde konsekvent og så bør artikkelinnholdet passes på og vi bør være ekstremt nøye med å kildebelegge. -- ツツ Dyveldi  ☯  5. apr. 2014 kl. 22:30 (CEST)
  • Spørsmål Jeg er litt usikker på hva du argumenterer for her, Dyveldi. Mener du at vi skal innføre aldergrense for å ha biografisk artikkel her på norsk Wikipedia? Ingen av Wikimedias wikier praktisererer noe lignende i skrivende stund - såvidt meg bekjent? Aldebaran (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 23:25 (CEST)
  • Vel usikker er vel nettopp det jeg er. Det finnes en del "aldersgrenser" allerede f. eks, MPG for voksne og MPG Junior og senior og junior idrettsutøvere som vinner NM. Jeg er veldig tilbøyelig til å ville være særlig varsom med å gi barn under 18 år egne biografier, vi vet ikke hvordan livene deres blir, se WP:BLP og når jeg forfølger lenkene så kommer jeg frem til denne diskusjonen som vel viser at i øyeblikket er notabilitetskriteriene for skuespillere under diskusjon.
  • MEN nå har i alle fall filmen en egen artikkel Natt til 17. og hun er nevnt der (ikke det at det er noen god artikkel, jeg har ikke erfaring med å skrive filmartikler, så her får de mer erfarne trå til og endre det jeg har gjort feil).
  • Det er tre hovedrolleinnehavere og skal Thea ha skal de to gutta også ha. I øyeblikket heller jeg mot at en person som har deltatt i en filminnspilling (også med hovedrolle) som barn (dvs under 18 år) ikke er å anse som skuespiller før det foreligger minst en hovedrolle til som voksen. Dette med mindre det foreligger andre vektige grunner til egen artikkel. Jeg er også noe usikker på om alle som har hatt "bare" en hovedrolle skal ha "krav" på egen artikkel uten at det foreligger noe annet som i tillegg tilsier notabilitet.  ツツ Dyveldi  ☯  6. apr. 2014 kl. 11:34 (CEST)
  • PS og så fant jeg en engelsk regel: [[10]] om folk som er kjent for en eneste hendelse, men den er heller ikke opplagt anvendbar i dette tilfellet. -- ツツ Dyveldi  ☯  6. apr. 2014 kl. 11:53 (CEST)

(marg) - Kommentar: Spørsmål om relevanskriterier for skuespillere og «skuespillere» har vært reist flere ganger; jeg involverte meg selv for to år siden da saken ble tatt opp igjen for (minst) tredje gang, her. Mest liberale holdninger gikk på at «hovedrolle i kinodistribuert film» burde være tilstrekkelig, mens diskusjonene tidligere også hadde satt krav til relevant utdanning i faget, ergo - praktisk sett - en aldersgrense. Det kom aldri til noen konklusjon, så «skuespillere» helt ned i grunnskolealder er altså stadig vanskelig å avvise. TorSch (diskusjon) 6. apr. 2014 kl. 12:44 (CEST)

Kommentar: Krav til formell utdanning for å være artikkelverdig tror jeg ikke er veien å gå. Det ville jo få den pussige bi-effekten at autodidakte kunstnere (for eksempel Louis Armstrong) ikke lenger vil være artikkelverdige (og hvilke utdanninger og utdanningsinstitusjoner skal være «godkjent» av Wikipedia (verdensomspennende)? Minefelt, dette her). Det blir også veldig oppkunstruert dersom det kun er mindreårige filmskuespillere som skal ha krav om formell utrdannelse eller oppnådd myndighetsalder. Slik jeg ser det så kan mindreårige skuespillere ha almenn interesse, og vil da være inklusjonsverdige. Jeg har ingen illusjoner om at Wikipedia er i en posisjon der vi kan definere hva almennheten skal/bør interessere seg for :-). En mulig løsning kunne være å ha en mal alá blp - som het noe sånt som biografi om mindreårig levende person der det oppfordres til «særskilt aktsomhet» angående privat, utleverende og potensielt sjikanøst innhold. (denne debatten hører sikkert hjemme et annet sted, men temaet dukket nå opp her) Aldebaran (diskusjon) 6. apr. 2014 kl. 17:10 (CEST)

Kommentar. Artikkelen er nå omskrevet, kildebelagt og det som ikke stod i kilden er fjernet, det var heller ikke stoff som bør stå i en leksikonartikkel. Dette er en artikkel om en norsk skoleelev. Det er vel her det butter litt for meg, hun er ikke skuespiller - enda !! . Jeg likte forslaget til 91 som TorSch lenket til. Her står: «Skuespillere ved barneteatre, amatører, statister og andre som har dette som en tilfeldig beskjeftigelse er normalt ikke artikkelverdige til forskjell fra utøvere som ..., er/har vært fast ansatt/engasjert ved institusjonsteatre og er skuespiller av profesjon. » Er 91 sitt forslag OK, så har vi et relevanskriterium som tilsier at denne artikkelen slettes. Vi har også et relevanskriterium som i all hovedsak vil utelukke mindreårige som har en engangsopptreden i en film fra å skulle ha egen artikkel.  ツツ Dyveldi  ☯  9. apr. 2014 kl. 17:34 (CEST)

  •  Slett I kilden står det at hun har jobbet hele livet for å bli skuespiller. Og nå har hun altså blitt det, men hun er bare 17 år og trenger neppe egen wikipedia artikkel enda. I alle fall ikke bare for én eneste setning, slik som artikkelen står nå. Ellers enig med Dyveldi, en artikkel om filmen bør holde i lange baner. — Fyrsten (Ris og ros) 9. apr. 2014 kl. 18:25 (CEST)

Kommentar: I løpet av slettediskusjonen har artikkelen blitt strippet for opplysninger som f. eks. fødested og oppvekstby, - bl. a. med begrunnelsen at det ikke er «stoff som bør stå i en leksikonartikkel». Hallo? Kimsaka (diskusjon) 9. apr. 2014 kl. 20:10 (CEST)

Svar. Beklager, fullt mulig at jeg strippet mer enn nødvendig, husker ikka akkurat nå hva som stod i kilden. Det var ikke akkurat oppvekststed og nasjonalitet jeg var ute etter å fjerne så jeg får se hva jeg kan gjenfinne i kilden/e om det. Jeg mente å ta ut fødselsdato (som jeg ikke tror noen kilder oppga) og en del CV-opplysninger som jeg mente var unødvendige. -- ツツ Dyveldi  ☯  9. apr. 2014 kl. 20:22 (CEST) og hermed er Oslo reintrodusert i artikkelen. -- ツツ Dyveldi  ☯  9. apr. 2014 kl. 20:25 (CEST)
Beholdt Flere etablerte brukere uttaler seg mot sletting og presenterer vektige argumenter. M14 (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 22:20 (CEST)

30 Seconds to Mars (album) (beholdt)[rediger]

     30 Seconds to Mars (album) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
En liste av sanger på et album. Ingen ingress, eller noe annet for den skyld. TorbjørnS (ʦ) 30. mar. 2014 kl. 07:53 (CEST)

Kommentar:Nå er vel artikkelen mer et eksempel som burde tvangsleses av alle som masseoppretter slike musikkalbum-artikler. Den er veldig bra nå, og jeg ser ikke behov for å opprettholde slettediskusjonen. TorbjørnS (ʦ) 5. apr. 2014 kl. 03:54 (CEST)
Beholdt. Flere etablerte brukere uttaler seg imot sletting. M14 (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 22:39 (CEST)

Sandnes Judoklubb (beholdt)[rediger]

     Sandnes Judoklubb (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Var oppført til hurtigslett, med begrunnelsen "irrelevant, mener slettediskusjon er unødvendig". Usikker, for vi har andre (lokale) judoklubber med like lang/kort historie, ref Kategori:Judo i Norge. Men jeg har null peil på dette. Kimsaka (diskusjon) 26. mar. 2014 kl. 17:02 (CET)

Beholdt Flere etablerte brukere uttaler seg imot sletting. M14 (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 22:20 (CEST)

Jesus rock (beholdt)[rediger]

     Jesus rock (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

Har flyttet siden. Forholder meg ikke til slettespørsmålet. Kronny (diskusjon) 9. apr. 2014 kl. 13:20 (CEST)
  • Flytt til artikkelnavnet «Kristenrock» og etterlat en omdirigering. Jeg har nå fjernet en del av håpet om å omvende hippiene. Jeg har funnet bittelitt kilder som sier noe om denne rocken. Det er nå ikke langt og ikke stort mer enn en definisjon av to ord. Søk i www.bokhylla.no ga meg ikke grunnlag for mer, dessverre. Begge ord finnes og brukes (ikke mye) men det ser ut til at rock er rock og at forskjellen her er at denne rocken har kristent innhold og forøvrig det samme som annen rock. Noen rockesangere er kristne og synger om kristne tema, men er forøvrig rockesangere. Rockestoffet bør følgelig stå i rockeartiklene og ikke i denne artikkelen. Fordi det finnes artikler på så mange andre språk bør den beholdes til tross for at den ikke er stort mer enn et ordboksoppslag, men de andre språkene var ikke så veldig gode at de fortjener oversettelse. (siden ble flyttet fra «Jesus rock» til «Jesusrock» og det er sikkert greit med to omdirigeringer til «Kristenrock» (og kanskje også «Kristen rock») alle variantene forekommer i Bokhylla. -- ツツ Dyveldi  ☯  9. apr. 2014 kl. 13:29 (CEST)
  • Flytt til artikkelnavnet «Kristenrock» Asav (diskusjon) 10. apr. 2014 kl. 15:16 (CEST)
Beholdt og flyttet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2014 kl. 10:58 (CEST)

Ezio Auditore (beholdt)[rediger]

     Ezio Auditore (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne er ikke god nok til å stå. Kronny (diskusjon) 8. apr. 2014 kl. 13:41 (CEST)

* Slett pr. ovenstående. Er også i tvil om Assassin's Creed bygger på en sann historie! Asav (diskusjon) 8. apr. 2014 kl. 16:30 (CEST)

Widerøes Flyveselskaps flyflåte (beholdt)[rediger]

     Widerøes Flyveselskaps flyflåte (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg forstår at dette er informasjon som kan være av interesse for noen - spesielt flyspottere og slikt, men skjønner nok egentlig ikke hva det har å gjøre i et allmennleksikon. Jeg oppdaget i dag at vi har slike lister for tre norske flyselskap (SAS, Norwegian og denne for Widerøe). På en:wp finnes Category:Lists of aircraft by operator med de samme tre, men ellers bare 8 lister i alt, så dette ser ut til å være et slags særnorsk interessefelt, hvor vi er "flinkere" enn andre. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2014 kl. 10:43 (CEST)

  •  Behold - den kompletterer artikkelen om selve flyselskapet, og er definitivt interessant for langt flere enn "flyspottere"? Oversikt over flåten har relevans hvis man søker info om selskapsøkonomi, samferdselspolitikk, flysikkerhet, osvosvosv. Kimsaka (diskusjon) 13. apr. 2014 kl. 12:07 (CEST)
    • Opplysningene om selskapsøkonomi osv kan ivaretas av sammenfattende statiske opplysninger som de vi finner i seksjonen Flåte i artikkelen Widerøe. Jeg er ikke sikker på om det er mulig å dokumentere «flysikkerhet, samferdselspolitikk osv» gjennom komplette lister over driftsmidlene til samferdselsselskap, og heller ikke sikker på om det er Wikipedias oppgave. --M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2014 kl. 12:37 (CEST)
Kommentar:Her er vel blitt vanlig med (u)komplette lister over både ferger og (hurtig)båter i (ferge)rederiene, og mye annet, så hvis det skal være logisk og rettferdig er vel ikke en liste over fly i et flyselskaps flåte mindre/mer (u)viktig. Jeg er usikker på om jeg mener dem hører hjemme her eller ikke, men i og med at jeg selv har bidratt til slike lister over båter, så skal jeg ikke si noe mer om saken. TorbjørnS (ʦ) 13. apr. 2014 kl. 17:27 (CEST)
  •  Behold - At en artikkel har høyere detaljenivå enn tilsvarende engelskspråklig artikkel har vel aldri vært slettegrunn? Det er da ikke engelsk og tysk som definerer hvor grundige vi tillater våre artikler å være? Jeg vil aldri akseptere at andre språkversjoner skal diktere grundighetsnivået eller hvor "flinke" vi får lov til være her på norsk Wikipedia.... At dette er et særnorsk interessefelt er heller ikke sant: svensk liste over SAS-fly. Aldebaran (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 10:16 (CEST)
  • {{ss}} av flere grunner. 1. den er helt kildeløs 2. artikkelen er skrevet i nåtid og fremstår som hjemmesiden til Widerøe som "de" har oppdatert per 2014. 3. alle registreringsnummerne inneholder en ekstern lenke til et bilde i en Widerøe-app. (som heller ikke er utformet slik at de kan brukes som kilder). 4. teksten er uten historisk interesse, det står ingen ting om når disse flyene kom inn i flåten. 6. detaljeringsgraden er uinteressant så lenge som dette er kildeløst og uten historisk interesse. 7. slik denne artikkelen er står nå så er det summa summarum intet av teksten som er beholdbart og derfor stemmer jeg slett.
  • Den engelske artikkelen derimot har en liste over den historiske flyflåten til Widerøe, når de kom inn i flåten og når de gikk ut, med videre. Den artikkelen er leksikalsk og kildebelagt. Klarer noen å kaste teksten i denne artikkelen (den er kildeløs og skrevet i nåtid) og så erstatte hele artikkelen med en oversettelse av den engelske artikkelen (som er både kildebelagt og historisk interessant) så skal jeg forandre mening og stemme behold. Fint om den engelske artikkelen kunne oppdateres (med kidebelagte opplysninger). Det går sikkert an å få til detaljeringsgraden også når det bare kommer en leksikalsk tekst på plass (men med kilder til detaljene og uten eksterne lenker i teksten ). I øyeblikket er det ikke noe av teksten i artikkelen som hører hjemme i et leksikon. -- ツツ Dyveldi  ☯  16. apr. 2014 kl. 16:22 (CEST)
  •  Behold Jeg synes Morten har et poeng, for denne lista har ikke allverden av informasjon, og det er nok mye annet relevant som kunne vært tatt med i en slik listeartikkel. Likevel synes jeg det blir for strengt å slette. Blue Elf (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 20:43 (CEST)
  •  Behold Jeg har foretatt en fullstendig omskriving av artikkelen ved å ta utgangspunkt i den tilsvarende engelske artikkelen (som jeg mener inneholdt mye mer nyttig og leksikalsk informasjon enn vår opprinnelige artikkel), og mener den nå er god/relevant nok til å kunne beholdes. Det er i mine øyne ikke noe problem å ha egne artikler for opplisting av flyflåter (og destinasjoner), de fungerer jo tross alt som et utdypende supplement til hovedartikkelen om det enkelte flyselskapet, men samtidig må jeg si meg enig med enkelte her i at inklusjon av navn og registreringsnummer til hvert enkelt fly blir litt vel drøyt med tanke på hva slags innhold som generelt hører hjemme i et leksikon. De som har interesse for slike detaljer vil uansett kunne finne det andre steder ved hjelp av et enkelt nettsøk. I tillegg var artikkelen utformet og formulert på en måte som man først og fremst forventer å finne på Widerøes egne hjemmesider, uten noen konkrete kildehenvisninger og med lenker til en egenutviklet «app», noe som i seg selv ikke var helt gunstig. Opplysningene fra den engelske artikkelen er definitivt av eldre dato og kanskje til og med litt utdaterte i forhold til vår tidligere norske versjon, men de er i det minste kildebelagt på en god og fornuftig måte. − Mvh Sandip90 (diskusjon) 17. apr. 2014 kl. 21:31 (CEST)
  •  Behold ombestemmer meg - imponerende omskriving, bedre enn den engelske, "tabellen" i bånn var direkte spennende. (går den an å fjerne en preposisjon i tittelen på kilden [[11]] [(no) Bibsys]). -- ツツ Dyveldi  ☯  18. apr. 2014 kl. 20:33 (CEST)
  • Beholdt - med så mange etablerte brukere som argumenterer for å beholde artikkelen, er det ingen grunn til å dra ut slettediskusjonen. Grrahnbahr (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 21:48 (CEST)

Unni Diesen (beholdt)[rediger]

     Unni Diesen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Mulig notabel, men for dårlig til å stå. Kronny (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 09:01 (CEST)

Heddal Bygdetun (beholdt)[rediger]

     Heddal Bygdetun (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Unødvendig omdirigering. Brutt lenke. Ingen sider lenker hit, og den ble opprettet fordi det var to lenker hit, som er fikset nå. I stedet for å opprette slike tulle-omdirigeringer, kan man heller rette lenkene! TorbjørnS (ʦ) 15. apr. 2014 kl. 16:34 (CEST)

  • Artikler om organisasjoner (dvs også firma ol) skal ligge på vedkommende organisasjons skriveform, med fratrekk av organisasjonsform. [Noen som husker hvor dette ble beskrevet? Mente det var i bedriftsstilen, men der er det ikke.] I dette tilfellet er organisasjonens skriveform «Heddal Bygdetun». Primært skal derfor artikkelen flyttes til denne skriveformen, men hvis ikke så bør omdirigeringen beholdes. Grunnen er at eksterne systemer bruker korrekt skriveform under oppslag i Wikipedia. Det kan tenkes at vi på et senere tidspunkt kan gjøre slike oppslag via Wikidata, men vi er nok ikke helt der ennå. — Jeblad 15. apr. 2014 kl. 17:13 (CEST)
Nettsiden, som dere ellers går etter, skriver Heddal bygdetun. Det er noe som er fullstendig feil på dette prosjektet når man oppdager en skrivefeil i en artikkel, og istedet for å rette skrivefeilen så lager man bare en omdirigering av den. Vet ikke om det er det som har skjedd i dette tilfellet, men omdirigeringen ble laget i går, og der var en artikkel som lenket to ganger til Heddal Bygdetun. Jeg mener administratorer som ukritisk tillater alt av slike omdirigeringer, og til og med gir seg f... i å vurdere hurtigsletting, når man nominerer slik til hurtigsletting, ikke gjør jobben sin. På grunn av at jeg oppfatter WP mer og mer som et slurveprosjekt, så vurderer jeg å gjøre som enkelte andre har gjort. Slette brukerside, og gi opp å prøve å forbedre her. Hvis man skal være nødt til å bruke all sin tid på å sloss for prinsipper, som alle andre virker å være i mot, så har man tydeligvis havnet feil sted uansett. TorbjørnS (ʦ) 15. apr. 2014 kl. 18:06 (CEST)
Nja, det ser ut til at de selv bruker begge skriveformer om hverandre, og ikke selv vet hva som er «rett», jfr. denne. Hebue (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 18:54 (CEST)
Ser at de spriker. Finner ingen autorativ side (er virkelig heddal.visitvemork.no deres hjemmeside?) utover at det er brukt «Heddal bygdetun» i DigitaltMuseum. [13] — Jeblad 15. apr. 2014 kl. 18:57 (CEST)

 Behold - Klar behold. «og til og med gir seg f... i å vurdere hurtigsletting, når man nominerer slik til hurtigsletting, ikke gjør jobben sin.» Drøy påstand. Jeg så og vurderte forslaget ditt om hurtigsletting og kom til at det var unødvendig å slette. Det er bedre å ha oppslag på begge skriveformer slik at ingen i fremtiden evt. oppretter artikkelen i den tro at den ikke eksisterer. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 19:41 (CEST)

  •  Behold - Dette er ikke viktig, men likevel: jeg oppretter ofte bevisst «tulleomdirigeringer» når jeg tviler og tror muligheten for feilskriving er stor. Jeg tenker at vi dermed kan unngå framtidige misforståelser der noen tror at artikler ikke finnes bare fordi de blander små og store forbokstaver. Dette er en uviktig artikkel, men på samme måte som jeg liker at Google og andre nettjenester hjelper oss med rettskrivning, vil jeg hjelpe wikipedia-brukere som kanskje skriver litt feil. Forstår at noen er lagd sånn at de irriterer seg over slurv og ubetydeligheter, men jeg synes vi skal være rause i folkeopplysningens gode tjeneste og for eksempel godta at noen skriver «å sloss» når man mener «å slåss» :-) -- Wolfmann (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 00:05 (CEST)
For det første:Hvis man søker på Heddal Bygdetun vil man havne på Heddal bygdetun enten der er en omdirigering eller ikke. For det andre: Ja, det er viktig at det er skrevet riktig i artikkelen som omhandler bygdetunet, men det er da vel så viktig at det står skrevet riktig overalt ellers i WP? 3: Et leksikon fullt av skrivefeil er ikke et troverdig leksikon - WP er fullt av skrivefeil, og her blir man faktisk motarbeidet når man prøver å gjøre litt med det. Jeg har ikke engang til dags dato sett gode argumenter - dere spinner alle på de 3-4 argumentene som alltid har blitt brukt. TorbjørnS (ʦ) 16. apr. 2014 kl. 03:17 (CEST)
Selvsagt er det kjempefint at du, kjære TorbjørnS, og alle andre, rydder og gjør nettleksikonet så etterrettelig og feilfritt som mulig! Ja, tusen, tusen takk for jobben du har gjort, og på forhånd takk hvis du orker å fortsette! Skal ikke plage deg med å forlenge diskusjonen om småting som dette, men vil be deg lese Anne-Sophie Ofrims begrunnelse under. Håper vi kan være saklig uenige om dette uten å tappe hverandre for bidragslyst? Men for all del, ta deg gjerne en velfortjent pause om du synes wikipedia tar nattesøvnen fra deg. Men kom gjerne tilbake! God påske og alt godt fra Wolfmann (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 13:37 (CEST)

* Slett Bortsett fra at jeg ikke vet hvilken skriveform som er korrekt i dette tilfellet, så mener jeg at TorbjørnS første argument her slår ihjel de andre argumentene jeg har sett. Jeg ser ikke hvordan man skal klare å (feil-)opprette en artikkel med stor bokstav hvis det finnes en med liten. Og omdirigering er som TorbjørnS påpeker (i tilfelle som dette) uten endrende virkning. Hebue (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 11:39 (CEST)

Kommentar til Hebue; det er ganske enkelt å klare å feilopprette en slik artikkel, det er en av grunnene til at vi har omdirigeringer. Si at man skriver noe om ditt eller datt hvor Heddal Bygdetun er omtalt og man setter lenke rundt Heddal Bygdetun. Den lenken vil bli rød om man ikke har en omdirigering. Og en rød lenke betyr altså at vi ikke har en artikkel om emnet. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 12:14 (CEST)
Sant nok, jeg så ikke den. Gjør derfor om min stemme til  Behold. Hebue (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 15:30 (CEST)
Hvis man skriver om noe og omtaler Heddal Bygdetun, skal man rette skrivefeilen til Heddal bygdetun, akkurat som man bør rette alle andre skrivefeil! Man skal ikke få opp en blå lenke, som indikerer at man ikke engang trenger bruke energi på å sjekke om det man skriver er riktig eller ikke, fordi blålenken indikerer at man har skrevet rett. TorbjørnS (ʦ) 16. apr. 2014 kl. 17:17 (CEST)
  • Behold, at ingen sider lenker til denne viser at opprydning faktisk kan ha har virket, og i saa fall har omdirigeringen tjent til hensikten. Det Anne-Sophie skriver er noe jeg ofte nok har sett, akkurat som slike slettediskusjoner. Disse omdirigeringene bör ligge i en vedlikeholdskategori dersom de ikke allerede gjör det. Dermed kan en ved periodisk gjennomgang sörge for at de er uten lenker til, og at innholdet i leksikonet er korrekt skrevet. Dersom disse omdirigeringene skal vekk, hva vil da alternativet vaere? Hvordan kan vi finne feilskrivning, og forhindre dobbeltoppretting av artikler? Rödlenker er paa wikipedia en invitasjon til aa skrive en artikkel, men f.eks. i dette tilfellet vil det (uten en omdirigering paa plass) ikke vaere det. Hvordan skal brukere se forskjell? Dersom en alltid hadde maattet gaa via sökefeltet hadde TorbjörnS' sak staatt langt sterkere enn den gjör nu. Og den gjentatte merkingen av omdirigeringer som hurtigslett eller sletting her faar meg til aa undres om det er et utmattingsslag paa gang? Har det gaatt saa kraftig mye prestisje i dette at disse diskusjonene vil fortsette ut aaret og kanskje i hele neste ogsaa? Jeg haaper det inderlig ikke. Noorse 16. apr. 2014 kl. 13:12 (CEST)
Kommentar igjen: Jeg minner om at det er mindre enn en måned siden tematikken omkring slike omdirigeringer ble diskutert her, og det virket som om det skulle være mulig å få en ny/tredje lenkefarge på lenker som gikk til omdirigeringer eller pekersider. Men ingen tok tak i den muligheten, teknisk sett er jeg ikke ikke i nærheten av å kunne programmere sånt, og jeg fikk vite at en mulighet til å legge på et symbol på slike lenker istedetfor farge, var noe hver enkelt måtte sørge for selv. Da er det jo ingen vits i, jeg tenker på mindre drevne brukere som ikke er i stand til å sette dette parametret. Altså, det bør innføres en tredje lenkefarge som default for alle, og så får heller de som nekter ha muligheten til å slå den av! TorSch (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 13:27 (CEST)
Argumentene for slike omdirigeringer er... 1) unngå å opprette duplikatartikler. I såfall så bør vel i dette tilfellet også følgende omdirigeringer lages (sannsynlige skrivemåter): Hedal bygdetun, Hedal Bygdetun, Heddal Bygde Tun, Hedal Bygde Tun, Heddal Bygde tun, Hedal Bygde tun, Hæddal Bygdetun, Hædal Bygdetun]]... og sikkert flere. Hvor er så logikken i dette argumentet? Oppforder ASO til å opprette minst 10 andre omdirigeringer til Heddal bygdetun for at argumentet skal være logisk. Det samme gjelder for øvrig 50% av alle andre artikler på WP. 2) Unngå en rødlenke i artikkelteksten. Dette argumentet veier altså tyngre enn behovet for å skrive språklig korrekt i artikkelteksten? Det er altså viktigere at man kan ha omdirigeringer fra uriktige navn, slik at dem fremstår for BRUKERE, som riktige, enn at WP har som mål å ha et godt språk i artiklene? Utmattelseskrig? Desverre er jeg bygd sånn at når jeg mener noe er riktig, gir jeg meg ikke på at det er riktig før jeg har fått overbevisende argumenter for det motsatte, og det har jeg ikke fått, hverken i denne eller forrige slettediskusjon om Norsk rikskringkasting. Og hvis noen tror jeg synes det er morsomt å bruke tiden min på dette i stedet for å skrive artikler, så tar dere feil. TorbjørnS (ʦ) 16. apr. 2014 kl. 15:09 (CEST)
Jo, enig i at sannsynlige/vanlige feilstavinger som å skrive «sloss» når man mener «slåss» bør rettes opp. Enkelte andre nettjenester korrigerer feilstavinger og andre brukerfeil ved at de foreslår mulige riktig skrevne alternativer. Synes nettopp Heddal og Hedal er gode eksempler på slike tilfeller, og Heddal Bygdetun og Heddal bygdetun. Wikipedia gir oss dessverre ikke den automatiske muligheten som enkelte ordboktjenester gir. Derfor synes jeg at vi ideelt sett skal rette opp alle feil vi kommer over, og har tid og ork til å ta tak i, men at vi samtidig kan lage slike omdirigeringer som diskuteres her, og la dem bli stående passivt «i bakgrunnen» for dem som i framtida eventuelt skulle skrive feil. Ellers: jo, vi er nok alle i stor grad født med en gitt personlighet, men jeg tror det er mulig å endre uvaner. Jeg prøver for eksempel sjøl å bekymre meg mindre om bagateller som dette. Tror det er viktig at vi prioriterer de viktigste kampene i livet, både for egen og andres del, og ikke brenner oss ut på uviktigheter. Fortsatt lykke til! Wolfmann (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 16:44 (CEST)
Hedal bygdetun ligger i Sør-Aurdal (Oppland) og er også kjent som Bautahaugen Samlinger. — Bruker:Jeblad 19. apr. 2014 kl. 02:22 (CEST)
Problemet er følgende: Hadde disse omdirigeringene blitt stående som passive omdirigeringer, hadde jeg ikke ofret ti sekunder av hjernekapasiteten min på dette. Jeg mener derimot at disse omdirigeringene bidrar til at en rekke artikler blir full av feil, fordi ingen vet at det er en skrivefeil når du får en blålenke - nettopp derfor orker jeg bruke hjernekapasitet på dette. At det er uviktig for deg respekterer jeg, samtidig som jeg håper at du, og andre, kan respektere at jeg mener det er langt fra uviktig. Men, nå tror jeg man heller skal la påskeroen komme over oss, og som så ofte ellers, være enige om at vi er uenige - uten at det betyr at jeg gir opp å argumentere for ting jeg mener er viktig. TorbjørnS (ʦ) 16. apr. 2014 kl. 17:14 (CEST)
Er enig i noen flere omdirigeringer kan opprettes men, må fortsatt ha tunga rett i munnen, da Heddal med en d (Hedal) er et helt annet sted, og da bør vi isåfall opprette en pekerside. Blir ikke det litt som alle navnenedringer på båter som man har. Omdirigeringer har jo sitt eget kategori-tre som er til bruk for kategorisering av omdirigeringer. Ser gjerne at det taes enda mere i bruk.
Omdirigeringer
Maler for omdirigeringer
Omdirigeringer med muligheter
Utskriftsverdige omdirigeringer
Omdirigeringer for interne Wikipedia-sider
Omdirigeringer til lister
Omdirigeringer til pekersider
Omdirigeringer til portaler
Omdirigeringer fra skrivefeil
Omdirigeringer ved mindre avvik av språk- og skriveteknisk art
Agder Energi
Omdirigeringer for antropologiske begrep
Omdirigeringer for apostrof
Omdirigeringer for arkitektur
Omdirigeringer for astronomiske begrep
Omdirigeringer til begrepspar
Omdirigeringer for beskjeftigelser og yrker
Omdirigeringer for biologiske begrep
Omdirigeringer fra eldre skriveform
Omdirigeringer for filosofiske begrep
Omdirigeringer fra forkortelser
Omdirigeringer fra fremmedord
Omdirigeringer fra fremmedspråklige til norske artikkelnavn
Omdirigeringer fra norske til fremmedspråklige artikkelnavn
Omdirigeringer for geografiske begrep
Omdirigeringer fra ikke-godkjente skrivemåter av geografiske navn
Omdirigeringer for geologiske begrep
Omdirigeringer for historiske begrep og hendelser
Omdirigeringer for idrett og sport
Omdirigeringer for industri og næringsliv
Omdirigeringer for juridiske begrep
Omdirigeringer for kronologiske og kalendariske begrep
Omdirigeringer for kunst og kultur
Omdirigeringer for massemedier
Omdirigeringer for matematiske begrep
Omdirigeringer for medisinske begrep
Omdirigeringer for militære og våpentekniske begrep
Omdirigeringer for mytologiske begrep
Omdirigeringer for navneendringer
Omdirigeringer for norske begrep
Omdirigeringer fra nynorsk navneform
Omdirigeringer for offentlig forvaltning
Omdirigeringer for organisasjoner
Omdirigeringer for personnavn
Omdirigeringer for politiske begrep
Omdirigeringer for priser, ordener og utmerkelser
Programledere på NRK Radio
Programledere på NRK TV
Omdirigeringer for religiøse, kirkelige og religionshistoriske begrep
Omdirigeringer for romfart
Omdirigeringer for samferdsel
Omdirigeringer fra samiske navn
Omdirigeringer for seksualitet
Omdirigeringer for språk og språkvitenskapelige begrep
Omdirigeringer fra statsvitenskapelige begrep
Omdirigeringer fra synonymer
Omdirigeringer for tall
Omdirigeringer for tekniske og naturvitenskapelige begrep
Omdirigeringer for utdanning og forskning
Omdirigeringer knyttet til et Wikidata-objekt
Omdirigeringer for økologiske begrep
Omdirigeringer for økonomiske begrep

Ps. Synes forøvrig at Silverstein gjør en kjempejobb (Bidragslogg for Silverstein) med omdirigeringer. Mvh Migrant (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 17:20 (CEST)

Hvis argumentet er at man skriver leksikon til seg selv, så har vi et kategoritre for omdirigeringer. Hvis argumentet er at man skriver leksikon for leserne, så tipper jeg at 95% av dem ikke har noen innsikt i kategorier etc. Jeg tror lesere leser det som står, og stoler på at det er riktig. Når et leksikon er fullt av skrivefeil i artikler, kan man ikke stole på det. Hadde jeg kjøpt et papirleksikon (den gang de fantes) som hadde en rekke skrivefeil, hadde jeg sendt det i retur og krevd pengene tilbake. Den dagen WP viser seg å være full av slurvefeil, vil jeg tro de fleste oppegående mennesker vil slutte å bruke det. TorbjørnS (ʦ) 16. apr. 2014 kl. 17:32 (CEST)

Kommentar: Jeg ser argumenter både for og imot, men på WP:OMDIR så står det at «Omdirigeringer fra skrivefeil kan kategoriseres i Kategori:Omdirigeringer fra skrivefeil». For nye (og erfarne) bidragsytere blir jo en sletting her et brudd med hjelpesiden. Dette er også (naturligvis) blitt diskutert før, blant annet her: [14] (tre tråder) og her på tinget i 2011 i tillegg til lenken Tor kom med lengre opp. --- Løken (diskusjon) 19. apr. 2014 kl. 02:08 (CEST)

Antagelig er denne slettediskusjonen feil sted, men siden temaet er tatt opp, har jeg et spørsmål angående de kategoriserte omdirigeringene. Finnes det noen (enkel) måte å "rydde" historikken i slike omdirigeringer slik at de kun består av ett bidrag? Når de består av flere redigeringer (opprettelse+kategorisering) er de låst for innkommende flytting for andre enn administratorer, og hvis man i prinsippet skal kategorisere alle omdirigeringer, vil man i praksis utilsiktet komme til å utelukke alle vanlige bidragsytere fra flyttefunksjonen. Er det noen enkel løsning på dette? (Det samme problemet gjelder for så vidt i tilfeller hvor redirect er endret til REDIRECT eller OMDIRIGERING o.l., men her er omfanget såpass lite at det går greit å spørre en admin om hjelp når problemet dukker opp. --Wikijens (diskusjon) 19. apr. 2014 kl. 11:20 (CEST)
Det er helt bevist gjort slik for å unngå at kategoriserte omdirigeringer blir slettet ved et uhell. Endringen dukket opp for noen år siden. Jeg tror ikke det er noen god idé å endre dette tilbake igjen, da det ligger nokså mye arbeid i slike kategoriseringer. — Jeblad 20. apr. 2014 kl. 16:10 (CEST)
Noen ganger skjønner jeg hvorfor Språkrådet har et klarspråksprosjekt for å bekjempe byråkratenes byråkratisk. Byråkratiet har gjennom mange år brukt mye tid å krefter på å uttrykke seg helt nøyaktig riktig med høy grad av presisjon, men noen ganger komplett uforståelig. På engelsk har byråkratisk et mer poetisk navn: Gobbledygook og det betyr: «Official, professional, or pretentious verbiage or jargon.» (Jeg elsker det ordet, endelig fikk jeg bruk for det). Tror dere at dere klarer å forklare oss andre i litt mer alminnelige vendinger hvorfor det er behov for å ha kategorier over omdirigeringer, hva brukes dette til? (Beklager at en byråkrat ikke alltid forstår andres byråkratisk, jeg har nok med mitt eget byråkratisk som heller ikke alltid blir forstått og til tider blir gjenstand for frenetisk omskriving for å få skikk på egen elendighet). --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. apr. 2014 kl. 18:09 (CEST)
  •  Behold. For noen uker siden hadde jeg brukt en time på å skrive en artikkel om Blix Forlag. Dette var skriveformen jeg fant i en bok de selv hadde utgitt, så jeg antok den var den riktige. Like før jeg skulle lagre så jeg ved en tilfeldighet at vi allerede hadde en artikkel på Blix forlag – jeg hadde altså kastet bort en time… Slike omdirgeringer bør vi gjerne ha flere av. Mvh. Kjetil_r 20. apr. 2014 kl. 20:42 (CEST)
  • Kommentar, da må jeg gi deg en skuffelse Kjetil_r . Det var fryktelig synd at du ikke trykket på lagreknappen. For det første så skrev forlaget seg selv for BLIX FORLAG eller Blix Forlag, for det andre er den artikkelen vi nå har både dårlig kildebelagt (lenken til NorgesLex er i dag død, boka om forleggerforeningen har feil tittel (hvilket er en indikasjon på at den ikke er lest eller brukt) og antikvariat.net er ikke kilde til annet et søk etter brukte bøker) og i tillegg så må hele utgivelseslista kontrolleres (den stemmer ikke mot Bibsys eller Nasjonalbiblioteket). Jeg har nå funnet så alvorlige feil i artikkelen at her bør det bygges opp på nytt, hele greia må kontrolleres Har Kjetil_r fortsatt det du skrev kan du heller lagre det på riktig navn og så gjør vi feilstavingen med liten f til en omdirigering. Jeg håper virkelig Kjetil_r har tatt vare på utkastet !!. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. apr. 2014 kl. 21:59 (CEST)
Beholdt M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2014 kl. 22:00 (CEST)

Ola Strømman (beholdt)[rediger]

     Ola Strømman (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Redaksjonell utvikler/programmerer i Dagbladet - er dette nok for å være leksikonstoff? Blue Elf (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 14:35 (CEST)

  •  Slett «Espen Sandli, Linn Kongsli Hillestad og Ola Strømman fra Dagbladet og Ingunn Røren, Ingrid Fredriksen og Anne Hovden i Bergens Tidende (BT) ble glade vinnere av Skup-prisen 2014.» Nei, å vinne en såpass snever bransjepris sammen med en skokk andre, kan umulig kvalifisere - ellers får vi en tsunami av «biografier». Asav (diskusjon) 12. apr. 2014 kl. 17:07 (CEST)
  •  Behold Om enn under noe tvil. Vurderingen av SKUP som "snever bransjepris" holder ikke helt. Å få SKUP-prisen er i pressekretser et stort - eh - skup... Bør nok rangeres på linje med Årets Bilde, Amanda og lignende. Kimsaka (diskusjon) 13. apr. 2014 kl. 12:16 (CEST)
  • Kommentar: Alt som har med norsk presse å gjøre er stort i pressekretser! Asav (diskusjon) 14. apr. 2014 kl. 18:13 (CEST)
  •  Behold SKUP-prisen er en høythengende og alment kjent pris for granskende journalistikk. Vi har lister på langt mindre kjente tildelinger (se under kultur-avsnittet på Wikipedia:Gode lister og portaler for eksempler). Er uheldig at ikke prisvinnende journalister er på listen over inklusjonskriterier for journalister, men kriteriet «[j]ournalister som har vært regelmessig aktive over en viss tid og som er godt offentlig kjent (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller internasjonal samfunnsmessig betydning)» burde bære dekkende for vinnere av SKUP-prisen. Grrahnbahr (diskusjon) 15. apr. 2014 kl. 20:38 (CEST)
  • Kommentar: Wikipedia er et internasjonalt leksikon på norsk. Peabody Award og Pulitzer-prisen er «høythengende og alment kjente priser». SKUP-prisen faller ikke inn i denne kategorien. Asav (diskusjon) 16. apr. 2014 kl. 17:01 (CEST)
    • For meg er det åpenbart at SKUP-prisen hører til blant de viktigste presseprisene i Norge, og at den er meritterende. Dette leksikonet vårt på norsk har allerede solid presedens for at en rekke «snevre» norske priser er tilstrekkelig til å gi relevans for leksikonet. Det vi eventuelt må diskutere er hvorvidt det å motta prisen er meritterende for alle medlemmene av researchteamene som får prisen, eller om den skal oppfattes som en kollektivpris til avisens redaksjon i de tilfellene hvor det er 3, 4 eller flere personer som mottar prisen sammen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. apr. 2014 kl. 15:43 (CEST)
Kommentar, pressedekningen av prisen er klar på at det er de to journalistene sammen med programutvikleren som har vunnet og ikke Dagbladets redaksjon. Dette er heller ikke et fast team med et navn, men tre individer som har jobbet sammen om et prosjekt. Prosjektet heter «Null CTRL-reportasjen». Det er et mulig alternativ å si at fordi de tre vant for denne reportasjen at det er «Null-CTRL» som skal ha artikkel. Det som er spesielt her er at en programutvikler har vunnet en pris for kritisk journalistikk. Hadde alle tre vært journalister så hadde vi antagelig ikke protestert? Biografien hans vil bli veldig kort, men vi har også andre korte biografier. Vi har artikler som Gullblyanten som henger veldig høyt i reklamebransjen, men den er kanskje et bedre eksempel på at envher bedrift som vinner denne reklameprisen skal kanskje ikke ha egen artikkel?. Melodi Grand Prix (Norge) kan være et annet eksempel hvor kanskje ikke envher deltager skal ha egen artikkel når det viser seg at det eneste notable artisten har gjort er å være med i MGP?. Det er noe med at en svale gjør ingen sommer. Jeg har i flere sammenhenger tenkt at det kanskje ville være lurt om det måtte minst to ting til før enkeltpersoner får en biografi eller en lang ting (som jobb som professor). -- ツツ Dyveldi  ☯  19. apr. 2014 kl. 16:52 (CEST)
  •  Behold, interessante momenter fra Dyveldi. Konklusjonen er vel at dette (dvs ikkejournalist som vinner journalistpris) er en ny kategori for oss, uten presedens. Jeg tror den bør være med, og frykter ikke noe skred av nye artikler dersom dette skulle danne presedens. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. apr. 2014 kl. 21:56 (CEST)
  •  Behold, synes prisen er nok til notabilitet. En årlig pris som deles ut til en enkelt person eller mindre gruppe for et spesifikt stykke arbeid som er blitt bemerket bør skape nok notabilitet. --J. P. Fagerback (diskusjon) 22. apr. 2014 kl. 01:57 (CEST)
Beholdt --M O Haugen (diskusjon) 27. apr. 2014 kl. 13:11 (CEST)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Sletting/Beholdt/april_2014&oldid=13120029»